Morten Henriksen flyttet i 2016 over til Hestneset på Tvertforlandet, og har siden passet på å rydde årlig i vikene i området nedenfor bolighuset. I år har funnene i fjæra endret karakter.
Tidligere har store plastdunker vært et godt synlig bevis på aktiviteten som fulgte med etableringen av Planktonics anlegg omkring 2015. Henriksen mener at det er blitt færre av de store dunkene, men det siste året har det blitt vesentlig mer av ei anna forsøpling. Små taustumper i plast.
– Jeg har jo sett disse tidligere, men det har blitt påfallende mye mer, sier Henriksen.
– Jeg har også funnet en hel del slike ute på Sandnes, og jeg tror ikke de kommer fra anlegget i Brattflågbukta, for det vil jeg anta føres med strømmen ut Rana, sier han.
– Dette er rester av tauverket som brukes til å feste plastrørene som henger under de store grå plastdunkene på overflata, legger han til.
For dårlig
– Hva tenker du selv om disse tauene?
– Jeg mener dette er for dårlig av Planktonic. Jeg har selv fått utrangerte plastrør derfra, og i alle ender er det boret hull der disse løkkene er festet. Her er det åpenbart noe som ryker under innhøsting. Eventuelt kappes de av og kastes i sjøen, men jeg håper det ikke er tilfellet, sier Henriksen.
– Om dette er noe som uansett vil ryke på grunn av is eller vær og vind, så må det være mulig å bruke materialer og tau som er nedbrytbart. Eller andre løsninger, og det gjelder alt slikt «plastmakkel», fortsetter han.
– Sånn generelt sett, så tenker jeg at nedbrytbare materialer er å foretrekke. Så lenge anlegget ligger slik utsatt for is, så vil jo alt plastbasert slites og tæres vinterstid. Hvor mye mikroplast blir det egentlig av slike anlegg? Det lurer jeg på. Det befinner seg tross alt der det er gyteplass for kysttorsken, legger han til.
Ei verre forurensing
– Denne lille dungen med stumper plukket jeg på lørdag, da jeg var på tur hjem fra Berntvika. I Mølnhusvika. Da plukket jeg med meg det som «lå i dagen», for det var hyttenaboer som hadde bemerket at de fant så mange av disse taustumpene, forteller Henriksen.
– I tillegg plukket jeg noen få i vika nedenfor meg i dag, så jeg har ikke gått inn for å finne dette, så gud vet hvor mye som ligger i tanga, imellom steiner og i sanda, legger han til.
– Så dette er bare et kjapt overflateplukk?
– Ja, dette har jeg ikke brukt tid på, poengterer Henriksen.
– De (Planktonic, journ. anm.) har blitt mye bedre på disse store plastdunkene som man fant overalt for 2-3 år siden. De ser jeg ikke lengre så mye av, sier han.
– Disse tauendene synes ikke så godt, så de får ikke like mye oppmerksomhet som de store plastdunkene, når nærmest hele anlegget havner i Utskarpen, sånn som for et par år siden, fortsetter han.
– Vi vil skjerpe inn kravene om at taustumpene ikke under noen omstendigheter skal havne på sjøen
–Kan disse tauene på sett og vis være ei verre forurensing enn plastdunkene?
– Ja, det tenker jeg. Det er to aspekter som jeg er litt skeptisk til når det gjelder anleggene i Leirvika. I en fjord med så mye is så må det slite voldsomt på infrastrukturen, og så består denne infrastrukturen stort sett av plast, sier Henriksen.
– Disse taustumpene er jo dessuten klassisk sånne som man ser i reir, og som fuglene får i halsen og rundt nebbene. De fliser seg veldig, disse tau-variantene, og jeg er bekymret for slik forurensing. Plastdunker, plastrør og plasttau. Dette er ikke noe som forsvinner, det blir mikroplast i våre havområder, sier han alvorlig.
– I tillegg tenker jeg at dette går ut over friluftsliv og rekreasjonsbruken som fjorden her har representert i mange generasjoner. Leirvika er definitivt heimfiskefjorden nummer én, i og med at du har torskegytinga der, fortsetter han.
– Jeg la merke til i den nye søknaden fra Planktonic at det var nevnt at anlegget ligger så og så langt fra Tvertforlandet, som beskrives som et prioritetsområde med tanke på friluftsliv. Men dette friluftslivet innebærer ikke bare det å gå i fjellet. Det innebærer, for de aller fleste, båtliv, fiske og padling, altså bruk av fjorden anlegget plasseres i, presiserer han.
– Jeg hører også stadig snakk om kommunens arealplan, som aldri ser ut til å bli oppdatert. Nå har Planktonic vært her i fjorden noen år, og dersom Hemnes kommune vil ha mer kontroll på bruken av våre arealer, så må planen oppdateres, fastslår Henriksen.
Plussider
– Det finnes jo også plussider ved å ha Planktonic «i fjorden». Jeg har forstått det slik at de har vært behjelpelige med frakt av diverse for folk med hytte eller bolig på andre siden av fjorden, og så blir jo sjøveien til en viss grad åpen når isproblematikken er her. Det nyter jo blant annet jeg godt av, forteller Henriksen.
– Jeg må poengtere at jeg ikke har noe imot at Planktonic driver med det de gjør, men lokaliteten og at anleggene i stor grad er basert på plast, tenker jeg ikke er en spesielt god kombinasjon, sier han.
– Akkurat disse små taubitene er en lett identifiserbar sak som de bare må fikse, avslutter han.
