Skihopper Silje Opseth (24) beskriver seg selv som lite fisefin. Når hun tar turen til familien på Trongmoen, er hun til god hjelp i fjøset under lamminga.
Fredags kveld, helgen før 17. mai, ankom Silje Opseth onkel Ketil på Trongmoen. Dette ble andre gang toppidrettsutøveren kom innom i lamminga for å hjelpe til.
– Det er her hun legger grunnlaget for hele vintersesongen, hevder Ketil Trongmo.
– Jeg hadde en veldig fin sesong etter jeg var her sist, så det er derfor jeg er her nå, spøker Silje.
– Den beste oppladninga, legger hun til.
Ketil Trongmo forteller at de er omtrent halvveis i lamminga, med rundt 250 lam.
– Det har nok kommet hvert fall 100 lam mens Silje har vært her, mener han.
– Jeg var her under lamminga noen ganger da jeg var liten, men det er lenge siden. Vi har vært her oppe omtrent hver sommer siden jeg var liten, så jeg er vant til dyr.
– Hvorfor velger du å komme hit å hjelpe til?
– Det er veldig koselig med lamming. Når jeg hadde muligheten så er det noe jeg setter pris på å få være med på. Det å få komme seg bort å gjøre noe litt annet enn det jeg gjør hver eneste dag ellers.
– Du ser på dette som en avkobling?
– Ja jeg gjør det. Dette er ikke hverdagen min sånn som ellers, dette her. Jeg trener en økt om dagen mens jeg er her, men ellers er det å kose seg i fjøset.
– Det passet bra å komme hit nå, fordi jeg har vært i Hammerfest og hatt samling med laget, da kunne jeg ta en stopp her på veien hjem igjen.
Ikke så fisefin
Silje er fra Sundvollen i Hønefoss, men bor nå på Lillehammer.
– Det har i grunnen ikke vært så utfordrende å være med på dette, mest morsomt. Det er hvis det er vanskelige fødsler det kan være utfordrende, feilstillinger eller førstegangsmødre, for eksempel. Ellers er det ganske grei skuring.
– Du synes ikke det var litt ekkelt i starten? lurer Ketil på.
– Nei, jeg er ikke så fisefin, ler Silje.
– Jeg husker ikke helt hvordan det var første gang, det å stikke hånda inn var nok veldig unaturlig, men man blir jo fort vant. Jeg har i hvert fall ikke noe problem med det nå.
Ketil forteller at han synes det er fint med hjelp i hektiske perioder.
– Hadde man ikke hatt hjelp hadde det vært vanskelig. Silje er selvgående og ser hva som må gjøres, så det er veldig lettvint å ha henne her.
Lillesøsteren var her på praksisuke fram til Silje kom, og søskenbarnet til Ketil og hele deres familie er også på Trongmoen i dagene før 17. mai.
– Det er mange som er innom i denne tiden, Sigurd Linvik er for eksempel her i praksis nå. Det er viktig å vise frem næringa, og å vise folk hvor maten kommer fra. Det kan være litt krevende når nye skal læres opp, men i lamminga handler det mye om å observere lammene og se at de har det bra, og det kan hvem som helst gjøre. Jo flere øyer som ser, jo bedre.
– I de mest hektiske periodene kan det være 5-6 som lammer samtidig, da er det greit å være flere og kunne spre seg. Det frigjør også litt tid for meg, slik at jeg kan gjøre litt arbeid utenfor fjøset også. Det er jo våronn som skal gjøres i samme periode, og da trenger man folk som fungerer godt i fjøset slik at man kan stikke ut noen timer.
Turbulent sesong
Som idrettsutøver trener Silje omtrent hvor hun er, også på Trongmoen.
– Når jeg er hjemme trener jeg to økter om dagen, når jeg er her blir det én. Når jeg kommer hjem nå, er vi i gang igjen for fullt, så da blir det stort sett to økter om dagen frem til sesongen starter.
– Denne uken har jeg hovedfokus på teknikk. Jeg har gått litt på rulleskøyter, kjørt tekniske repetisjoner, sittestilling og satsbevegelser nede på veien, og litt hopp og sprett. Utfordre meg på balansepunkt og mye på planke. Disse type øvelsene kan jeg gjøre omtrent hvor som helst.
Ketil hevder det dreier seg mye om teknikk inne i fjøset også.
– Neste år er nok hele landslaget her, påstår han.
– Er det noen av de andre som driver på med sånne ting utenom?
– Nei, det er lite fjøs ellers på laget, ler Silje.
– Hva tenker du om sesongen som var?
– Det har vært en fryktelig turbulent sesong. Alle topplasseringene har vært bra, og det har vært det beste jeg har fått til så langt i karrieren. Samtidig har dalene vært desto dypere. Jeg hadde ett hovedmål i år, og det var å bli mer stabil på et høyt nivå, og jeg endte opp med å ha den mest ustabile sesongen til nå. Da vi hadde evaluering etter sesongen, var jeg ikke fornøyd i det hele tatt. Jeg føler det er mange ting som må på plass for at jeg skal holde meg stabilt på et høyt nivå.
Silje tror veldig mye av det hun har kjent på i sesongen som var, kom av at hodet ikke fungerte.
– Hovedmålet mitt i år er å lage meg en hverdag jeg trives i. Det tror jeg må på plass for at jeg skal kunne opprettholde et godt nivå. Så jeg har ikke satt meg noen resultatmål i år. Det er det vi kaller en «av-sesong» i og med at det ikke er noen mesterskap, men det er klart jeg har lyst til å være med å kjempe i toppen, og for å få til det må jeg ha en hverdag jeg trives i. Det er det aller viktigste for meg.
– Hvilke endringer betyr det for deg?
– Det betyr at jeg må finne noe mer å fylle hverdagen med enn bare skihopping. De siste tre årene har det kun vært det. Det har vært lite sosialt og lite annet generelt sett. Planen for i år er å flytte mer på meg, ikke være så mye på Lillehammer der jeg har leilighet, men være litt mer iblant annet Oslo og Trondheim, det tror jeg at jeg trenger. Å fylle på med mer sosialt.
Legger opp hverdagen etter syklusen
Silje forteller også at hun har tenkt til å begynne å legge opp treningshverdagen sin etter menstruasjonssyklusen.
– Det blir spennende. Jeg har brukt to år på å kartlegge meg selv, og har for eksempel kommet frem til at jeg spesielt i perioder i syklusen har stort behov for sosialt påfyll.
– Litt av grunnen til at jeg kommer til å prioritere dette høyt fremover er fordi jeg etter denne sesongen tok alle resultatene fra i vinter og satte de opp mot hvor jeg var i syklusen. Det var veldig tydelig at det hadde noe å si. Jeg har hatt tre «dupper» i vinter, og alle tre var da jeg var på mitt verste i forhold til syklus.
– Jeg tror at det å bli bevisst på dette kan gjøre det mulig for meg å gjøre det bra selv om jeg er på et «dårlig sted» i syklusen. Jeg skal tilpasse både trening og hverdagen ellers ut fra syklusen. I det inngår kosthold, søvn og restitusjon. Det er et prosjekt jeg har tro på og tror kan hjelpe meg til å bli bedre.
– Er det flere som har begynt med dette?
– Det er flere i utholdenhetsidretter som gjør det, men ingen på laget. Dette blir et prøve- og feileprosjekt, for vi vet lite om det, men jeg tror det vil være hensiktsmessig på sikt. Litt av målet med det er å bli så trygg og godt kjent med meg selv at jeg blir bedre av det, men hvis jeg lærer mye om det på egenhånd er håpet at jeg kan hjelpe andre.
– Det er også mer givende i treningshverdagen å kunne periodisere i litt kortere perioder. At jeg har en uke med fokus på hard kondisjonstrening, en uke med fokus på hard styrketrening, og så er jeg nødt til å ta det rolig i andre perioder, der jeg kan ha hovedfokus på teknikk og restitusjon.
– Tidligere har jeg trent og trent helt til jeg har blitt syk, og jeg har fått signaler på at jeg nok har kjørt litt for hardt over en periode. Det er ikke gunstig på sikt. Håpet mitt er at ved for eksempel å ta det rolig rundt menstruasjon, at jeg unngår sykdomsperioder.
Bondedrøm
– Hva skal du gjøre i sommer?
– Jeg skal sette prosjektet mitt med syklus ganske høyt. Og så er det litt konkurranser på slutten av sommeren. Jeg har aldri prioritert konkurransene på sommeren så veldig høyt, det er mest for å se hvordan jeg ligger an før vinteren. Og så har vi samlinger gjennom sommeren, den første om to uker. Utover det er det å være litt i Oslo og litt på Lillehammer og trene slik som jeg gjør i det daglige. Forhåpentligvis blir det litt turer i fjellet med godt selskap. Det ser jeg fram til.
Silje forteller at hun har vanskelig for å se for seg å drive med noe annet enn idrett, men legger ikke skjul på at hun har en liten bondedrøm i hjertet.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å flytte ut på en liten øy i havgapet og drive et lite småbruk for meg selv. Være selvgående. Hvis jeg ikke skulle tenkt utdanning og økonomi, så hadde jeg nok gjort noe sånt.
– Jeg jobber sånn smått med en bachelor i ernæring, som jeg synes er veldig spennende. Jeg har ikke bestemt meg for om det er noe innen det jeg skal drive med en dag, men jeg synes både kokkeyrket og ernæringsfaget er spennende. Om jeg skal dra det inn i idrettsverden eller holde det til mannen i gata vet jeg ikke enda. Det er samtidig helt perfekt å ta dette mens jeg holder på med hoppkarrieren, for det er veldig relevant, avslutter Silje.
