Hva gjør bøndene med plasten de benytter i næringa? Hvilke systemer har de, og gjør de alle det likedan? Vi har snakket med noen av bøndene i Hemnes kommune om temaet.
I landbrukskommunen Hemnes blir det årlig brukt mange tonn plast til både rundballer, halmballer gjødselsekker, såfrøsekker, ensileringsmidler og liknende. Vi har hørt med et knippe bønder om hvilken løsning de har for oppbevaring av, og levering av slikt til gjenvinning. Vi har også spurt om de vil dele tanker om hva som fungerer og ikke.
Plastpresse og robust landbruk
Leder i Hemnes Bondelag, Robin Sjøgård, driver melkebruk på Sund på Hemnesberget, og deler gjerne av sin kunnskap om temaet:
– Vi i landbruket er uten tvil storforbrukere av plast til blant annet rundballer, containere, sekker emballasje og så videre. I og med at vi bruker så mye plast som vi gjør, er det svært viktig at vi har gode ordninger for å få sortert og levert plasten slik at den kan gå til gjenvinning på ulike måter. Dette både for å spare miljøet, men også for at plasten i seg selv er en ressurs hvis den behandles på riktig måte, konstaterer Sjøgård.
– Kan du fortelle litt om eget system for plast, fra gården din?
– Her på gården bruker vi om lag 1.500 rundballer, som jeg vil tro til sammen har rundt 3-4 tonn plast på seg. I tillegg til dette er det containere, kunstgjødselsekker, vaskemiddelkanner, emballasje, strøsekker og mye annet som er innom gården gjennom året, som er i form av plast, ramser han opp.
– For å ta det første først, så blir plasten fra rundballene presset i en plastpresse som komprimerer plasten til 40-60 rundballer. I tillegg til rundballplasten presses også plast fra kunstgjødselsekker, rundballnett og annen blank plast i baller for seg. Denne plasten blir så samlet opp på gården, for så at den blir hentet en gang i året av kompressorbil.
Saken fortsetter under bildet.
Robust landbruk
Robin opplyser om at denne ordninga er finansiert (med rundt 50.000 kroner) gjennom bruk av «Robust landbruk» sine midler, som er midler som Hemnes kommune årlig setter av.
– Dette er et godt innarbeidet system innad i kommunen som fungerer svært godt. Som alternativ til dette kan man også melde inn rundballeplasten på felleskjøpets sider for så at de henter den gratis på gårdene opp til 2 ganger årlig. Den må da være komprimert.
– Hva med dunkene fra ensileringsmidler?
– Når det gjelder syre-/ensileringscontainere finnes det også her returordninger som gjør det mulig å gjenbruke disse. Uten at jeg har prøvd dette skal det kunne gjøres ved at man legger inn disse over nett for så at de blir hentet gratis. Et alternativ til dette er at det er mulig å få en del ensileringsprodukter på bulk, opplyser han og forklarer:
– Dette gjøres ved at man legger inn bestilling på bulk og da vil det komme en bil som fyller opp de containerne du allerede har. Dette gjør at du kan bruke containeren igjen og igjen.
Sjøgård mener at bøndene fortsatt har en del å gå på, selv om de har blitt veldig flinke til å levere plast.
– Årsaken til dette er nok mange, men for å få oss bønder til å utføre ulike ting, er min erfaring at ting må være enkelt. Når det er enkelt, blir det gjort! Noe som har hjulpet mye på plastsystemet på min gård er plastpressa, men en slik presse som jeg har gått til anskaffelse av, koster fort 40 000 kroner og dette er det ikke alle som tar seg råd til. Nå finnes det noen tilskuddsordninger på slikt utstyr, som man kan benytte seg av: både fra «Robust landbruk» og bærekraftfondet til Gjensidige og Bondelaget, men prisen er likevel høy.
– Kanskje man på sikt kan tenke seg gratis presser og/eller søppelcontainere på gårdene, slik at man enkelt kan få levert all plast og annet avfall som man gjennom året samler opp på gårdene? Avslutter han spørrende.
Heimelaga plastpresse
Børre Sørli og Ingeborg Solheim driver melkebruk med litt over førti melkekyr i Bleikvasslia.
Da Avisa Hemnes svinger innom er det ikke bare plast som var i fokus. Dagen i forveien fikk ei av kyrne melkefeber. Dermed har det vært litt ekstra styr rundt denne, med både flytting inn i sykebinge, besøk av veterinær og oppfølging i etterkant. Paret følger med kua på kamera når de ikke er i fjøset, og etter en plastprat inne i stua er det tid for plastsamledemonstrasjon og en fysisk sjekk på den syke kua.
– Vi har ei heimelaga plastpresse, hvor vi samler all rundballeplast, og nå plast fra halmballer vi har måttet skaffe da vi fikk litt for lite fôr i fjor.
Ingeborg arbeider som avløser på en rekke andre gårder og har gjort det i mange år.
– Det fine med det er jo at man får se mange ulike løsninger på ting – som plastpresse, og ta med seg heim for å finne egen løsning, kommenterer hun.
Det blir om lag 1200 rundballer i året i Sørlia, med 6 lag plast på, oppgir de før de konstaterer at kua nok må snus. Noen forsøk på å få kua til å reise seg, gir ikke resultater.
Prosessen «how to snu a ku» følges med med argusøyne, av den utsendte fra avisa. Med lastestropper og kløkt har plutselig kua fått avlastet trykket på siden hun har ligget på, og over på den andre. Overraskende lett og uten voldsom bruk av kraft eller rundkast på verken bønder eller ku.
– Det er nok «Atle-metoden» dette, smiler de, og sikter til den kommunale veterinæren før plastpressa demonstreres med minihjullaster som løfter det hjemmelagde loddet som presser sammen plasten i en avskåret ensileringsdunk på 1000 liter. Gjenbruk. Plastsnorer fra halmballene har også fått en renessanse i denne oppfinnelsen, og brukes til å knytte sammen «plastkubben».
Saken fortsetter under bildet.
Plast i landbruket.
Plastdunker leveres som restavfall
Gjødselsekkene forteller de at puttes i en av sekkene. Vaskemiddelet som de bruker til melkeroboten, med volum på 25l blir det også en del av. Disse leverer de per i dag som restavfall i Villmoneset.
– Det blir en årlig tur dit med en mengde av slikt, deler Børre.
Børre forteller at han gjenbruker ensileringsdunkene, og får fylt på den samme «fra bulk», og sitter dermed ikke igjen med tomme eksemplarer.
Karl Arne Oksfjellelv driver sauegård på Baklandet, med 110 vinterfôra sauer. Han forteller at han presser sammen rundballeplasten i gjødselsekker. Disse hentes av kompressorbil.
– Og plastkanner leverer jeg som restavfall i Villmoneset, oppgir han.
Sauebonde Tom Even Lillemo i Bleikvasslia forteller at han har ei heimelaga plastpresse.
– Der presser jeg rundballeplasten i firkantede klosser. Og det er en Ingeborgpatent, smiler han, og sikter til Ingeborg Solheim, som er avløser hos ham.
– Foreløpig er det bare rundballeplasten jeg gjør det med, men det blir nok gjødsel- og kraftfôrsekker også etter hvert.
Tom Even bruker rundt 350 rundballer i året, med 8 lag plast.
Saken fortsetter under bildet.
Kjøpte presse på tilbudskampanje
Merete Lund Sandmo og Kjell Magne Sandmo driver kombinert saue- og melkedrift i Leirskardalen, og skal fremover levere plasten til Felleskjøpet.
– Vi har tidligere levert til Østbø, men skal prøve ut Felleskjøpet nå. Vi kjøpte plastpresse hos dem under en tilbudskampanje for et par år siden, forteller Merete.
Gården på Sandmoen bruker om lag 1.500 rundballer i året, da med 8 lag plast på førsteslåtten, og 6 lag plast på andreslåtten.
– Enn gjødselsekkene, hva gjør dere med dem?
– De pakker vi inn i en av dem, og leverer på samme kompresjonsbil, for å hindre at de flyr rundt på gården. Det er viktig å ta rede på dette, det er jo ikke særlig pent med verken de sekkene eller rundballplasten rundt omkring, hengende i trær eller slikt, humrer hun.
Plastdunker leverer ekteparet som restavfall i Villmoneset.
