Leder Frode Solbakken og Naturvernforbundet i Rana og Omegn har gitt høringssvar på Planktonic as sin søknad om nytt akvakulturanlegg i Leirvika. I høringssvaret går de mot at bedriften får utvide sin virksomhet der.
Årsaken til dette er arealkonflikter med andre interessegrupper i lokalbefolkningen om bruk av området, og avvik knyttet til dagens drift. Avvikene gjelder plastforsøpling og mangelfullt ettersyn og vedlikehold av anlegg vinterstid ved islagt fjord.
Naturvernforbundet har også registrert ei økning i forsøplingen med små taustumper fra anleggene Planktonic har i Leirvika.
– Når det gjelder disse små taustumpene, så tror jeg også det er mye vi ikke får med oss. Det er sterk strøm i fjorden, og mange av disse småbitene transporteres nok videre ut i fjordsystemet og til havs, sier Frode Solbakken, leder i Naturvernforbundet i Rana og Omegn.
– Det samme skjedde jo med alle plastkannene som løsnet og drev i land i Utskarpen. De gikk videre med isen, sier han.
Ønsker transparens
– Dette klagde vi inn til Fiskeridirektoratet, og i Naturvernforbundet har vi holdt dialogen med Fiskeridirektoratet hele veien, og oppdatert dem på hva som har skjedd med disse anleggene, forteller Solbakken.
– Planktonic fikk et pålegg om å forsterke anleggene, slik at de skulle tåle og stå imot isgangen. Dette er de vel ikke helt i mål med, og ifølge de opplysningene jeg sitter med, var det svært mange plastdunker som manglet før påske, og Planktonic jobbet gjennom påsken med å supplere anleggene med fløyt, sier han.
– Det jeg synes er en utfordring er at dette kun er interne rapporteringer. Jeg skulle ønske at man hadde dette mer transparent enn det er i dag, for slik som det er får vi ikke vite noe. Det gjør det hele litt vanskelig å vurdere, og det skrev vi i den siste henvendelsen til direktoratet i fjor. Jeg mener de bør skaffe seg en oversikt over status før vinteren, og telle opp når det er blitt vår. Så kunne de konkludere på om iverksatte tiltak var tilstrekkelige, fortsetter han.
– Man må nesten bare ha tillitt til Fiskeridirektoratet så lenge man ikke får vite annet, men jeg stusser litt på hvilken oversikt de har for status når isen legger seg, og hva status er når isen går. Man har kanskje til og med flere isganger i løpet av vinterhalvåret, med mildere vintre og kuldeperioder innimellom, sier Naturvernforbundets mann.
Slurv
– Mye av disse taukuttene som nå har dukket opp i fjæra, antar vi kommer på bakgrunn av at de har drevet med å sette på nye fløyt, og kuttet tauverk som brukes til dette, mener Solbakken.
– Dette anser vi for å være slurv. Det er et typisk problem vi så i andre deler av akvakulturnæringa for noen år siden, for eksempel innen lakseoppdrett, sier han.
– De har blitt mye bedre på dette i denne delen av næringa, så det burde være fullt mulig også for de i Planktonic å følge det opp, sier han og fortsetter:
– Det er to ting som er viktig. For det første stiller jeg store spørsmålstegn ved om de klarer å følge med, overvåke og forebygge det at de mister disse plastdunkene. Jeg synes ikke det virker helt slik. For det andre så er det dette med taukutt. Det er rett og slett bare et tegn på dårlige holdninger, de bryr seg ikke. Det mener jeg dessuten er brudd på konsesjonen som er gitt, hevder han.
– Driftstillatelsen er gitt med bakgrunn i at dette er ting som skal ivaretas. Man skal ha tilsyn også på vinterstid når fjorden er islagt. Det skjønner jeg ikke hvordan de skal klare, for de kommer seg ikke bort til anlegget for å gjøre tiltak dersom isen skaper problemer, fortsetter han.
– Naturvernforbundet mener altså at drifta per i dag er brudd på tillatelsen som er gitt, all den tid det resulterer i forsøpling som en konsekvens av deres drift. Om de fortsetter å forsøple og ikke klarer å «få styr på» dette, så tyder det på at lokaliteten er uegnet, og at de bør legge ned i Leirvika. Vi ønsker ikke flere anlegg fra Planktonic før de har kontroll på forsøpling og gode rutiner for ettersyn for de eksisterende anleggene, understreker han.
Feil signal
– Jeg mener også at det gir feil signal ved at de får tildelt en ny lokalitet, så lenge de ikke klarer å holde kontroll på forsøpling og ha tilsyn på en forsvarlig måte, med muligheter for å sette inn tiltak når det er is i Leirvika. Når de ikke oppfyller konsesjonsvilkårene på de eksisterende anleggene, så bør de ikke få tillatelse til å etablere en ny lokalitet i det samme området, gjentar Solbakken.
– Naturvernforbundet mener at Hemnes kommune må følge opp mot Fiskeridirektoratet, og si at inntil Planktonic har fått kontroll på forsøpling fra eksisterende anlegg i Leirvika, så bør de ikke få noen ny lokasjon, sier han.
– Har dere tro på at Hemnes kommune vil gjøre dette?
– Kommunen har på sett og vis spilt seg selv sjakk matt ved å ha en arealplan som ikke er oppdatert siden tidlig på 2000-tallet, og som gjør at etableringa nok går gjennom. Den gamle arealplanen er den gjeldende, sier Solbakken.
– Men dette med forsøpling er jo ei anna problemstilling, og det burde kommunen absolutt ta tak i, for det burde gjelde uansett, og har ikke noe direkte med det om det skal være akvakultur eller ei i Leirvika. Det har noe med at næringslivet skal drifte forsvarlig, og kommunen er tross alt lokal forurensningsmyndighet med ansvar for forsøpling, sier han.
– Det burde strengt tatt alle klare å være enige om, at forsøpling tar vi tak i og får slutt på i 2023. Vi har snart hatt 20 år med søkelys på marin forsøpling, så det er veldig rart om Hemnes kommune bare «blåser i det», fortsetter han.
– Fra smul sjø til evig snø reklamerer vi med. Om man ikke er interessert i å bry seg om den smule sjøen, er det kanskje på tide å endre slagordet sitt, legger han til.
Arealbeslag
– Hva tenker Naturvernforbundet om plasseringen av den nye lokasjonen, foruten det som har med is å gjøre?
– Innvendingene er stort sett de samme som vi hadde sist, men som man ikke når frem med fordi kommunen har den arealplanen de har, sier Solbakken.
– Man tar fiskeplasser som lokalbefolkningen har brukt i uminnelige tider, og gir de bort til et privat selskap som har minimal samfunnsøkonomisk nytte i lokalsamfunnet, sier han videre.
– Jeg synes personlig at det er veldig betenkelig av en kommune å holde på slik. Jeg kan skjønne det dersom man tenker at det gir store inntekter til lokalsamfunnet, men min påstand er at det nærmest er neglisjerbart hva som ligger igjen av inntekter på Hemnesberget som et resultat av Planktonics drift, sier han.
– Det de fleste merker til dette, er at man får et beslag i arealene lokale innbyggere tidligere har brukt. Det blir stadig vanskeligere å fiske etter både torsk og laks slik det er nå, hevder han.
– Med arealbeslag mener jeg naturgoder, som folk på Hemnesberget har tatt for gitt i «all tid», som det å dra ut på fjorden å fiske, det kan man ikke ta for gitt lengre på bakgrunn av hvordan Hemnes kommune forvalter sjøarealene, fortsetter han.
– Kommunens arealplan har ikke vært reflektert over i det hele tatt, og tenker man tilbake på den tiden den ble vedtatt, så var det faktisk folk som satt med interesser i blåskjelloppdrett som var med på å få vedtatt den planen, sier han betenksomt.
Vil ha brede prosesser
– Føler du at det er slik når det kommer til arealplanlegging i Hemnes, at næring går foran natur?
– Det er i alle fall slik at dette med ei bærekraftig forvaltning av arealene på land og sjø ikke har vært en prioritert oppgave, for ellers ville vel dette vært tatt tak i for lenge siden, spekulerer Solbakken.
– Jeg mener at slike arealplanprosesser skal være brede og inkluderende, og alle skal bli hørt. Næringsinteresser, frivillige organisasjoner, bygdelag og fagetater; alle skal bli hørt når man utarbeider en slik plan, men i Hemnes kommune har man ikke sett verdien av å ha planstyring av arealene på sjø og land. I stedet virker det å være litt overlatt til tilfeldigheter, og da får du ikke en bred og inkluderende prosess, sier han.
– Da blir det veldig usikkert for alle som bor, og eventuelt har tenkt å bruke penger her i kommunen, for det er noen rammeverk her som er litt utydelige, fortsetter han.
– Det kan være at enkelte opportunister synes at dette er kjempeflott, men jeg tror at de aller fleste, både i forvaltning, næringsliv og blant frivillige organisasjoner er opptatte av grundige og gode prosesser og forutsigbarhet. Egentlig er man vel enige om at det er best, sier han videre.
– At vi skal klare å stoppe dette nye anlegget tviler jeg veldig på, men det man da må ha fokus på er at de skal driftes med minst mulig uheldige konsekvenser, påpeker han.
– Og så synes jeg at det er kommunepolitikerne som må ta det fulle og hele ansvar for at de ikke pålegger administrasjonen i Hemnes kommune å få fortgang i oppdatering av arealplanen, for å få et bedre og mer forutsigbart styringsverktøy i slike saker, avslutter Solbakken.
– Vi vil skjerpe inn kravene om at taustumpene ikke under noen omstendigheter skal havne på sjøen
