Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Det grønne skiftet banker for fullt på døra. Vi er i endring som samfunn og vi skal sammen møte framtiden med optimisme og tro på endringer som vil kunne gjøre kloden vår levedyktig langt fram i tid. Selv også i Hemnes kommune.
Ja, vi skal ta ansvar. Klimaendringer og naturkriser gjør det nødvendig. Ikke bare Norge og verden skal se på endringer, men også Hemnes kommune skal gjøre sitt i endringsprosessen mot en bedre framtid. Hva vi ønsker skal legges i begrepet «framtid», kan vi selv være med på å bestemme. I veien mot det grønne skiftet må vi selv definere hva vi ønsker at vår framtid skal inneholde og hva vi kan bidra med.
Ønsker vi å fokusere på vekst, infrastruktur, økning, økonomi og velferd? Kan vi gjøre alt dette, men likevel fokusere på mennesker, plante- og dyreliv, enkeltmenneskets opplevelse av velferd, folket, skogen, fjorden, lukten, følelsen, drømmen?
Saken om etablering av hydrogenfabrikk på Mula er her sentral. Bonden Ole Reidar Davidsen og hans familie har vært under et stort press da et australsk firma ønsker å etablerte seg nettopp på hans gård. De anser området ved Mula som ideelt for etablering av fabrikk. De anser samtidig området som hensiktsmessig i forbindelse med utskipping via fjorden.
Ordfører og formannskap har vedtatt mulig krav om ekspropriering av området for å få fortgang i prosessen. Det har i i media tidvis vært vinklet slik at det virker som om dette er noe Hemnes kommunestyre ønsker. Og at det som har kommet fram av informasjon er tuftet på et helhetlig ønske fra politikerne i Hemnes kommune.
Dette medfører ikke riktighet.
Formannskapets medlemmer har enstemming frontet veien videre, og de står ansvarlig for utfallet av saken, fra politisk side. Et samlet formannskap må stille seg ansvarlig for den saksbehandling og fremgangsmåte som nå blir brukt. I avisoppslag og sosiale medier tyder det på at denne tilnærming ikke har vært fornuftig. Ikke minst måten bonden på Mula er behandlet på.
Det er et samlet formannskap i Hemnes som har ansvaret for et uheldig veivalg. Det er nå kommunestyret som står ansvarlig for å velge rett spor.
Politikerne i kommunestyret i Hemnes har aldri vært invovlert i denne saken, grunnet ønske om hemmelighold fra aktørs side. Derfor er det vanskelig å si klart om dette prosjektet ønskes velkommen. Sakens kjerne er at åpenhet og dialog har vært fraværende, og vi som politikere har ikke hatt noen mulighet til å fremme spørsmål eller drøfte saken.
Derfor er det viktig å presisere at vi i Hemnes SV tar tydelig avstand fra formannskapets innstilling om ekspropriering av området, og oppnevnelse av mulig industriområde. Vi stiller oss ikke bak den fremgangsmåte som er benyttet, og stiller oss undrende til valg som er tatt på veien mot det de selv mener er fornuftig fremgangsmåte.
Industri, endring av infrastruktur, satsning på næring, tilrettelegging for nyetableringer er saker som vi ønsker å fremme. Men når ett av veivalgene i denne saken er verdivalg får saken en helt annen karakter.
Vi har en bonde som har stått i en storm uten mulighet til å komme seg ut av den. Han har ikke hatt muligheten til å be om hjelp. Vi politikere har ikke hatt kjennskap til stormen og har ikke hatt mulighet til å påvirke utfallet, før nå.
Ole Reidar har tatt beslutningen om å ikke selge gården sin. Han ønsker å fortsette og drive gården han har bygget opp. Han og hans familie har tatt et verdivalg. De har tatt et valg om hva som betyr mest for dem i møte med framtiden, både som bedrift og som familie.
Nå er det vår tur som politikere å ta et verdivalg. Ønsker vi som ombudsmenn for kommunen å sette industri og etablering fremfor medmenneskets genuine ønske om å få drive sin virksomhet. Formannskapet har fattet et vedtak og frontet sitt ønske for Hemnes kommune. Nå er det opp til kommunestyre å vise hva vi ønsker.
Kenneth Lifjell,
Hemnes SV504