Skribenten er bekymret for verdensøkonomien, kanskje særlig USAs, og dens innvirkning på det globale miljøet og det grønne skiftet.
Dollar. Skribenten er bekymret for verdensøkonomien, kanskje særlig USAs, og dens innvirkning på det globale miljøet og det grønne skiftet. FOTO: PxHere.com

Grønn industri opp mot verdensmiljøet


Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.


Etter å ha vært på folkemøtet og hørt på FFI-direktørene, har jeg en bestemt følelse av at det foregår et «bondefangeri» med moderne midler. FFI delte ut et skrift med grønn farge og sterke ord om «det grønne skiftet».

Nærmere et propagandaskrift kan vi neppe komme. For det FFI’s eiere driver med, er å tjene penger på en ny måte, der de forsøker å verve befolkningsgrupper og stater med at deres produksjon av hydrogen og ammoniakk til forbrenningsmotorer vil redde verden. Mange av spørsmålsstillerne var inne på disse tanker. FFI’s prosjekt er umulig.

Fordi:
Verdensøkonomien er i alvorlig ubalanse med alt for store lån, der USA trues av bankerott. Vårt oljefond kan være truet. Kina er den store utfordreren til den gamle verdensordninga med økonomisk grep på fattige land. Kina går ikke av veien for å føre krig for å oppnå sine mål, som er global kontroll. Det russiske folk med sin sinnsforvirrede president fortsetter utryddelseskrigen i Europa uten å vise noe fornuft. Dette skaper en kjempeforurensning som ingen hydrogenproduksjon kan godtgjøre.

Den globale gjennomsnittstemperaturen skulle ikke komme over 1,5 graders økning i følge Paris-målet. Nå har den gjort det, og vi vil neppe oppleve å se noen reduksjon i hele århundret. Tvert i mot, noen fæle konsekvenser som vil gi matmangel før 2030. På Sortland malte de blått på husene sine for å vise havstigninga. Flere opponerte mot dette. Korgværinger med flere bør tenke på at kjøpesentret i Olderneset ligger mindre enn to meter over flomålet. Floa synes godt helt opp til Villmoneset.

Stadig hyppigere naturkatastrofer vil bli veldig skadelig for landenes økonomi. USA betaler skadene med lån jeg ikke vet hvor kommer fra. Spania og Italia har usikre økonomier, mens de trekker veksler på EU. Siden EØS-området er en del av arbeidsmarkedet, vil Norge risikere masseinnvandring fra desperate sør-europeere som flykter fra tørken og 50 varmegrader. Disse 100 millioner folk behøver ikke søke asyl.

Afrika og Sør-Amerika er allerede katastrofeområder med overbefolkning som haster av sted mot  Europa og  USA. I sin uvitenhet tror de på et bedre liv der. I stedet møtes de av uløselige sosial-problemer og mer uvilje fra innfødt befolkning. Denne migrasjonen bærer undergangen i seg fordi folkemengden ikke kan bli mindre.

En annen konsekvens av åtte milliarders  naturbruk, er utdøende dyrearter og planter. Omfanget av denne katastrofen burde vurderes av direktørene når de planlegger flere fabrikker og såkalte «vindmølleparker». For et navn på voldtekt mot naturen! Disse teknokratene fra BI og NTNU er  besatt av teknologien de har blitt opplært med. Hvis vi måler det økende arealbruket og miljøskadene, vil vi se at det bærer raskt mot undergangen for verden. Egentlig burde menneskene ha stoppet i år 1900, men dette ville ikke kapitalistene og entrepenørene. Norsk Hydro og Sam Eyde er gode eksempler. Nå er all bærekraft sprengt for lengst og trillioner av alskens produkter forsøpler verden. Plasten er en versting. Jeg ser ingen vei tilbake.

Når det gjelder monopolselskapene, så bør ikke Hemnes kommune se på dem som en redningsbøye. Skylden for dårlig kommuneøkonomi over hele landet, ligger hos Stortinget som fastsetter skatte-fordelinga. Med en høyere andel av inntektene, f.eks. momsen i en måned, ville mye av problemene være løst på kort sikt. Ettergivelse av gjeld til skoler og sykehjem ville også hjelpe. Misforholdet mellom kommunens plikter og det høge prisnivået, er statens ansvar. Dette har utviklet seg siden 1970, da oljealderen begynte. Priskontroll har det ikke vært siden 1979.    Kommunesammenslåing vil ikke hjelpe. Det kommunepolitikerne er dårlige på, er bred forståelse og mot til å angripe rikspolitikerne.

Det totale strømbehovet til Fuella og FFI, er på 300 Megawatt hver. Dette blir 600 MW. Når man ser på totaleffekten til de tre store kraftverkene i Hemnes og Rana, 1020 MW, blir forbruket 58%. Hva med alle  de andre brukerne? Hva mener Statkraft med å garantere dem strøm? Må det ikke bygges flere linjer? Kanskje de vil fylle alle fjell med vindturbiner? Hva med kraftprisen vår? Hva med Freyr på Mo  og hydrogenfabrikken i Mosjøen? Det er deprimerende å høre ordfører og rådmann beskrive situasjonen for kommunen. De er ikke alene, for alle kommuner er forgjeldet.  Om ti år er alle insolvent og bygningene vil se ut som Romas ruiner.

Jeg vil nå helst tro at prosjektene løper ut i sanden mens rettskverna sakte maler ut ekspropriasjons-vilkårene. Rådmannens planprosess er også langdryg. Jeg regner med at både FFI og Fuella vil se seg om etter alternativer utenfor Norge.

Jeg tror vi må spørre Statkraft om hvordan de skal ordne kraftunderskuddet som åpenbart vil komme. For de har solgt en vare de ikke har.

Per Kr. Steinmo