Lena Stien mener det viktig å løfte frem alle mulige negative konsekvenser ved en etablering av en hydrogen- og ammoniakkfabrikk på Mula før Hemnes kommune eventuelt går inn i et mer forpliktende samarbeid med FFI.
Må vurderes nøye. Lena Stien mener det viktig å løfte frem alle mulige negative konsekvenser ved en etablering av en hydrogen- og ammoniakkfabrikk på Mula før Hemnes kommune eventuelt går inn i et mer forpliktende samarbeid med FFI. FOTO: Privat

Fakling 60 meter over bakken på Mula?


Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.


Ja, du leste riktig. Undertegnede har fått has på et leserinnlegg fra Anita Holm Cirotzki i Fjordenes Tidende som beskriver litt av hva Fortescue Future Industries (FFI) planlegger i Bremanger kommune, nærmere bestemt i Svelgen. Mer om dette senere i innlegget.

Psykologen Daniel Kahneman mener det er nødvendig å se på alt som kan gå galt før store beslutninger skal tas. Overdreven positiv tenkning og tillit til selvsikre og overbevisende aktører kan føre til dårlige beslutninger som igjen leder til uønskede utfall (tenk på Terra).

Derfor er det viktig å løfte frem alle mulige negative konsekvenser ved en etablering av en hydrogen- og ammoniakkfabrikk på Mula før vi eventuelt går inn i et mer forpliktende samarbeid med FFI.

I Rana Blad 19/5 kan vi lese at både Mo i Rana og Vefsn har sagt nei til en etablering av FFI sitt prosjekt på deres områder. Avslagene var primært begrunnet med det store kraftbehovet og mangel på tilgjengelig areal.

Hemnes kommune kan takke nei med begrunnelser som veier enda tyngre: Kraftbehovet er enormt og frigjøring av areal vil innebære nedbygging av natur, omlokalisering av landbruk og flytting av folk. Siden vi mangler infrastruktur for å levere nok kraft må det bygges strømlinjer, noe som også innebærer store naturinngrep.

I tillegg får vi vite at det er avsatt arealer til andre aktører, også grønne, som vil etablere seg i Vefsn og Mo i Rana. Den begrensede tilgangen til kompetent arbeidskraft vil da bli ytterligere aktualisert om FFI skal sette i gang hos oss.

I fjor kartla Menon Economics behovet for ingeniørkompetanse i batteri-, hydrogen- og havvindnæringen. De konkluderer med at det allerede er knapphet på ingeniører i alle tre næringer og at dette vil være et problem langt frem i tid.

En forutsetning for at næringene skal være konkurransedyktige vil også være avhengig av en fortsatt teknologisk utvikling og økt automatisering og robotisering.

I rapporten kommer det frem at hydrogen- og ammoniakknæringen kommuniserer minst grad av mangel på ingeniører fordi hydrogenproduksjon er relativt lite arbeidsintensivt og skaper få arbeidsplasser.

Importert arbeidskraft blir etter alt å dømme nødvendig i alle næringene. En annen utfordring er at næringene delvis har behov for samme type kompetanse, noe som legger til rette for at de overbyr hverandre for å få kompetansen som trengs.

I Norge er ingeniørmangelen størst i Nordland. Dermed er det store sjanser for at vi får importert arbeidskraft, noe som sjelden bidrar til et bedre sivilsamfunn med økt samfunnsdeltakelse og permanent bosetting.

Under mandagens informasjonsmøte den 15/5 fikk vi også vite at det ikke finnes et referanseprosjekt. Fine ord og kartutsnitt gir oss lite informasjon.

Men noe kan vi få vite gjennom Anita Holm Cirotzki sitt innlegg som handler om FFI sine planer i Bremanger kommune.

Cirotzki kan fortelle at planene som lanseres der vil kreve et areal som tilsvarer 50 fotballbaner.

Det vil også komme en 45 meter høy tank med et ytterligere 15 meter høyt tårn til fakling på toppen. Fakling er etterbrenning av gass og kan se ut som en flamme eller som svart røyk.

FFI har videre informert kommunestyret i Bremanger om at området sannsynligvis blir opplyst hele døgnet året rundt. Jeg tolker det dithen at der er snakk som elektrisk belysning som er nødvendig for driften. Kanskje blir det også lys fra toppen av tårnet?

Med dette har vi altså fått en idé om hvor stort grønt areal som må ofres i Hemnes kommune. Vi vet også at vi vil få lysforurensning som kan bli synlig i store deler av kommunen. Verst vil det naturligvis bli for de som bor nært anlegget.

Cirotzki påpeker også at en fabrikketablering vil føre med seg mange år med bygging. Det betyr sprenging, støy, støv og økt anleggstrafikk. Der som her er veien både gammel og smal, noe som innebærer kø, venting og økt trafikk både under byggeperioden og når anlegget er ferdig.

Veien må kanskje utbedres. Hva skjer da med de som har boliger nært veien på Baklandet? Må de også flytte på seg? Eller vil de se seg nødt til å flytte? Hva vil skje med verdien av de eksisterende boligene ved et salg?

Om hydrogen og ammoniakk virkelig vil bli mye brukte energibærere i fremtiden vet vi heller ikke. Ingen av stoffene er ufarlige og det kan stilles spørsmål ved om produktene egentlig er så grønne.

Hydrogen er som kjent et meget brannfarlig og eksplosivt stoff.

I en global sammenheng sier nyere forskning at hydrogen ved utslipp i atmosfæren oppfører seg som en indirekte klimagass ved å forstyrre ozonlaget og bremse nedbryting av metan (Steven Hamburg og Ilissa Ocko, 2022).

Til forskjell fra CO2 og metan avtar klimagasseffekten etter få år, men det vil likevel være nok til å gjøre stor skade hvis utslippene er mange og store.

Hamburg og Ocko anbefaler på det sterkeste at det forskes mer på hydrogen som klimagass. Det har vært lite fokus på dette fordi det ikke har vært aktuelt å studere det så grundig. Før nå.

Ammoniakk er som Per Steinmo skriver i Avisa Hemnes 11/5-23 svært giftig og en ulykke krever rask evakuering. Ammoniakk er naturligvis også giftig for dyr. Ved utslipp i vann er det akutt toksisk for fisk, selv i små konsentrasjoner.

Ifølge en rapport fra Norsk Klimastiftelse (2020) kan utslipp av ammoniakk under visse forhold føre til dannelse av lystgass. Lystgass er en klimagass som er 300 ganger mer potent enn CO2.

Videre kan vi stille spørsmål ved hvor grønt er det egentlig er å bruke store mengder regulerbar og fornybar vannkraft til å produsere energibærere der svært mye av kraften forsvinner under prosessen.

Som FFI nevnte under informasjonsmøtet i forrige uke er det forventet at det kan bli mellom 36 og 75 arbeidsplasser i Hemnes. Et noe lavere anslag er forespeilet i Bremanger.

Cirotzki er bekymret over at byggingen og etableringen av en hydrogen- og ammoniakkfabrikk med alt det fører med seg vil redusere både bolyst og tilflytting i Bremanger.

Den samme bekymringen deler jeg for Hemnes kommune.

Fra 2024 innføres det en flytbasert ordning som vil øke strømprisene i Nord-Norge med 27%. Ifølge EØS-avtalen er vi forpliktet til å forbedre sentralnettet. Når det skjer vil vi få likere strømpriser i nord og i sør.

Med dette i bakhodet bør vi derfor være svært selektive med hva slags industri vi skal satse på her i vår kalde landsdel.

Hvis FFI etablerer seg her frykter jeg for en omfattende og uerstattelig rasering av natur, matjord, samt etablerte og godt forvaltede gårdsbruk.

Og hva vil skje med deler av Sørfjorden; konsekvenser for det marine livet og mengden av skipstrafikk? Vil Baklandets perle, røssåauren, tape sin verdi som rekreasjonsområde om sommeren?

Baklandet vil uansett aldri bli det samme som før.

Etter min mening er det aldeles for mange negative ringvirkninger ved en etablering av FFI sitt prosjekt på Mula.

Hemnes kommune har allerede mye grønt med vannkraft, skog, myr og vill natur. I tillegg har vi et godt forvaltet landbruk som gir oss matsikkerhet.

Skal vi tiltrekke oss mennesker som vil bo her, må vi ikke ødelegge noe av det fineste vi har. Vi må finne på noe annet.

Til slutt: Det skal holdes et informasjonsmøte på Svelgen samfunnshus den 24. mai klokken 18. Møtet blir streamet på Firdaposten. I etterkant av møtet vil det sikkert bli flere debatter i offentligheten, så her er det bare å følge med.

Lena Stien