Fortescue Future Industries planer om hydrogenfabrikk på Mula er fortsatt langt unna en investeringsbeslutning, men nå letter de litt på sløret.
FFI har tegnet en avtale med Statkraft for levering av inntil 300 MW, eller 300.000 kW. Dette er effekt, og om den leveres kontinuerlig i en time blir det naturlig nok 300.000 kWh. Det betyr at et slikt anlegg på en time forbruker det 15-20 eneboliger typisk forbruker på ett år.
Til sammenligning har det største kraftverket i Hemnes, Nedre Røssåga kraftverk, en installert effekt på 350 MW.
Det er kø av bedrifter som ønsker å etablere seg i Hemnes og på Helgeland. Årsaken er et foreløpig kraftoverskudd, et overskudd som trolig er historie allerede om kort tid. Kampen om å få levering av kraften avgjør trolig skjebnen til mange prosjekt, men dette er alene ikke nok til at FFI gir full gass i Hemnes.
Country Manager Norway i FFI, eller landsjef, Thor Magnus Rovik ønsker ikke å svare på hvor mye kraft de forventer å bruke på et år, men forklarer hvorfor de ser på Hemnes som en gunstig plassering av en fabrikk for hydrogen og ammoniakk.
Midt i smørøyet
– Litt av årsaken til at vi velger Hemnes er at regionen har mye kraft. Når vi gjør avtale med Statkraft, henter de der det er ledig kraft i regionen. Vi publiserer ikke hvor mye vi har kjøpt av Statkraft, men den legger til rette for et anlegg på 300 MW. Vi begynner der, men ønsker å ekspandere og bygge et mye større anlegg fordi det er et større potensial i området. Det er både et kraft- og industripotensial, vi tror det er mulig å bygge mye positiv industri i regionen.
Rovik er opptatt av å få fram FFIs intensjoner.
– Vi er et selskap som skal bidra, vi skal komme ut i netto-pluss for de rundt oss. Vi er tuftet på at selskapet skal gi tilbake noe istedenfor bare å hente ut noe. Opprinnelsen til FFI er gruvedrift i Australia, der selskapet erkjenner at de slipper ut altfor mye, og vi må dekarbonisere.
Han forteller at dette ble starten på FFI, som skal dekarbonisere kjernevirksomhet til morselskapet så fort som mulig. Å dekarbonisere innebærer å fjerne karbon fra energiproduksjonen.
– Og så skal vi bygge en grønn hydrogenportefølje, vi vet at det er mange selskap som har de samme utfordringene innen både gruvedrift og annet, også her i Europa. Et av landene som har mye grønn kraft, og som er godt posisjonert gjennom den industrien som er her allerede, er nettopp Norge. Vi har en omfattende energiindustri, teknologisk kompetanse og industriklynger – det gir sterke forutsetninger for å bygge positiv industri framover.
Planer om to anlegg i Norge
– Dere jobber også med et anlegg i Bremanger som har kommet lengre i prosessen enn dette. Har dere en tidsplan for en eventuell investeringsbeslutning her i Hemnes?
– Vi ønsker å jobbe så fort som mulig mot en investeringsbeslutning, men vi har enda ikke tatt beslutning om å gå videre i Hemnes, det gjenstår fortsatt noe før vi kan gå inn i neste fase. Prosjektet i Holmaneset i Bremanger har kommet et hakk lenger akkurat nå, men begge prosjektene er viktige, og de går nesten parallelt.
– Det har vært mye støy rundt kommunens håndtering av saken, og mange har vært kritiske til prosjektet. Hva er deres tanker rundt dette?
– Det viser engasjement, og det er viktig. På de plassene vi er, der skal vi bidra til å bygge mer verdier enn vi tar. På alle de prosjektene vi utvikler, jobber vi med local content, lokalt innhold. Vi jobber med lokale interesser og lokale myndigheter for å finne de beste løsningene. Derfor er det viktig for oss at vi snakker med folk når vi ser at vårt navn kommer opp. Vi er ikke helt der enda at vi er klar for å ta en beslutning om veien videre. Men, vi må være tydelig at vi er interessert i å bygge positiv industri i området om dette er interessant for omgivelsene rundt, og er noe regionen trenger. Da skal i alle fall vi sørge for vårt for å bidra.
– Du sier dere vil bidra lokalt, hva tenker dere på her?
– Vi bygger kompetanse, vi bygger infrastruktur, og vi benytter lokal industri så langt det er mulig. Vi sørger for lokale interesser, om det er spesielle behov, justeringer eller hensyn som skal tas. Vi er et stort selskap som har en integritet å ivareta på alle plasser vi er. Litt av grunnen til at vi ikke har vært det mest offensive selskapet i media er at vi ønsker å være forberedt og forpliktet til veien videre. Når vi sier at vi er klare for å gå videre, ja, så skal vi være klare.
Lokale utfordringer
– Et konkret eksempel, i Røsså, der veien til Mula tar av fra fylkesveien. Der er det en jernbaneundergang, og kommunal vei uten fast dekke. Er dette noe dere vil ta kostnadene på for å ruste opp, eller forventer dere at samfunnet skal ordne dette?
– Det vil være en del av vårt prosjektarbeid. Vi må løfte infrastruktur lokalt, vi forventer ikke at noen skal gjøre dette for oss, sier Rovik.
– Det kan se ut til at dere allerede har fått avtaler med 7-8 eiendomsbesittere i området, hvor mye mangler dere før dere har kontroll på denne biten av prosjektet?
– Det er en prosess som går. Alle slike diskusjoner vi har med landeiere er sensitiv informasjon mellom oss og de det angår, så det kan jeg nok ikke si noe mer om, men vi er ikke helt i mål enda. Når vi er klar for neste steg vil det være naturlig å prate mer om de ulike prosjektdetaljene, men vi har ikke kommet så langt enda i den tekniske konseptutviklingen.
– Teknisk, mener du da at teknologien ikke er helt på plass enda?
– Nei, all teknologi er tilgjengelig i markedet, men konseptet skal tilpasses lokal infrastruktur, beliggenhet og alle undersøkelser som gjennomføres. Vi håper selvsagt vi kan gjenbruke løsninger fra det ene prosjektet til det andre, men det må ha en lokal tilpasning.
Rovik forteller at det er store team som skal jobbe med dette, og det er allerede har blitt jobbet med dette lenge. Han håper de kan ta en beslutning om å gå inn i neste fase, der han lover de skal bli mer synlig og klare.
– Det går blant annet jernbane gjennom området, er dette noe dere allerede jobber med?
– Absolutt, alle ting er identifisert, og som vi har startet prosesser på. Vi er nå i en fase der vi gjør alt det grunnleggende, i neste fase har vi en plan for hva som må gjøres med de problemene som er avdekket. Deretter kommer vi til fasen med investeringsbeslutning. Vi ønsker så fort som mulig å ta beslutning om neste fase, men det vil gå litt tid etter det. Jeg har ikke lyst til å kommentere tidspunkt, det må modnes litt mer. Vi ønsker å være troverdige og forpliktende når vi er klare.
Sikkerhetssone og buffer
– Dette er et utfartsområde. Vil det bli en sikkerhetssone rundt anlegget, slik at tilgjengeligheten for allmenheten blir begrenset?
– Det blir ingen begrensninger utover det området vi eventuelt blir å utvikle. Vi har en sikkerhetssone, i tillegg vil vi legge inn en buffer. Vi ønsker å ivareta alle med en sikkerhetssone som sammen med buffer blir stor nok til at ingen behøver å være direkte naboer til anlegget.
– Ammoniakk eller hydrogen, er dette noe dere tenker å selge lokalt i regionen, eller skal det eksporteres ut på verdensmarkedet?
– Vi har en stor avtale med tyske Eon i bunn, en internasjonal avtale der vi skal levere grønne hydrogenprodukter. I tillegg jobber vi veldig aktivt for å sørge for at vi er med på å utvikle det norske markedet. Om vi kan levere alle volumene i Norge er det er noe vi ønsker, det vil være med på å bygge opp et sterkt industriklynge og en sterk industrilokasjon.
Effektiv energi?
– Hydrogenprodukter er langt mindre effektivt enn om vi kan benytte strømmen direkte, kanskje bare 30-40 prosent virkningsgrad. Om dette benyttes til eksport er det vel bare en ny kanal for eksport av energi, men om det benyttes lokalt erstatter det fossile løsninger som gass, diesel eller bensin?
– Utviklingen av hydrogenmarkedet er mye basert på at vi må flytte energi til en annen lokasjon. I Norge tror vi det kan bli en endring fra konvensjonelle drivstoff innen maritim sektor til grønn hydrogen eller grønn ammoniakk. Produktene er spesielt rettet mot maritim mobilitet, industriprosesser og kunstgjødsel der det erstatter for eksempel gass.
– Dette er jo en del av det grønne skiftet, og vi ønsker å være tidlig ute med noe både det politiske miljøet og opinionen forventer. Det er mange store prosjekter også andre steder, så jeg tror det er viktig at vi tar noen referanseposisjoner tidlig i Norge. Vi har en energiklynge som er enormt kompetente og vi kan bygge mye god industri om vi ønsker det i Norge, avslutter FFIs Thor Magnus Rovik.
På mandag vil FFI delta på et folkemøte på Samfunnshuset i Korgen. Selskapet har så langt holdt en svært lav profil, men nå vil det bli mulig for menigmann å stille selskapet spørsmål.
