Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Per Kristian Steinmo har et innlegg i Avis Hemnes 11. mai 2023 med overskriften Truende «grønn» industri.
I innlegget kommer det fram at han har basert innlegget på faktiske undersøkelser av selskapenes nettsider. Han harselerer med at: Politikernes valg viser at de ikke kan internett og knapt kan lese. Innlegget preges på denne måten av en del lirumlarum.
Så la meg se på hvilke fakta Per Kristian Steinmo har lagt til grunn i sitt innlegg gjennom sine grundige? undersøkelser på internett.
Første faktafeil:
Per Kristian Steinmo hevder at Røssågaanleggene produserer 2.150 GWH per år. På Statkrafts hjemmeside kommer det fra at Nedre Røssåga kraftanlegg produserer 2.056 GWH per år, og at Øvre Røssåga kraftanlegg produserer 963 GWH per år, totalt 3.019 GWH per år. Ikke 2.150 GWH som Per Kristian Steinmo hevder.
Første vrangforestilling:
Per Kristian Steinmo skriver: Jeg tror at de færreste forstår at denne industrien vil bruke opp all kraft fra Røssåga og Ranaanleggene, slik at vi får kraftunderskudd her i distriktet og en husholdningspris på kanskje over fem kroner pr. kilowattime.
Per Kristian Steinmo er sikkert kjent med at Nordland, Troms og Finnmark inngår i samme prissone, og at kraft utveksles mellom fylkene gjennom kraftledninger. I Statnetts Mulighetsanalyse Nordland, som inneholder behovet for ny kraftproduksjon, legges det til grunn at det i et normalår er et overskudd av kraft i Nordland på 6-7 TWH. Nettet har kapasitet til å tilknytte forbruk på inntil 2.200 MW i Nordland, Troms og Finnmark, som utgjør omtrent 16-17 TWH.
Statkraft kan bekrefte at de har inngått en langsiktig kraftkjøpsavtale (PPA) med Fortescue om levering av deler av krafta til et anlegg på 300 megawatt. Dette tilsvarer et årsforbruk på i overkant av 2,6 TWH. Statkraft har foreløpig ingen avtale med Fuella.
Kraftforbruket til Fuella oppgis til 2 TWH, og Fortescue til 2,6 TWH. Bedriftenes kraftforbruk er således ikke noe umiddelbar fare for et kraftunderskudd i vårt distrikt, og jeg minner om at kraftoverskuddet i Nordland er 6-7 TWH, med mulighet til å øke forbruket opp mot 16-17 TWH.
Per Kristian Steinmo, kan du konkretisere hvordan du har kommet fram til en husholdningspris på kanskje over fem kroner pr. kilowattime, med et kraftoverskudd på 6-7 TWH? Og har du i ditt regnestykke tatt hensyn til mulig strømstøtte når prisen overstiger 70 øre?
Per Kristian Steinmos andre mulige vrangforestilling:
Per Kristian Steinmo skriver: Så kommer det australske storselskapet Fortescue med sitt behov, til å lage hydrogen av ammoniakken nede på Mula.
Slik jeg oppfatter Per Kristian Steinmo er det snakk om at Fuellas grønne ammoniakk skal brukes til å lage hydrogen på Mula. Fuella har ingen kommentarer til denne vrangforestilliingen.
Hvilke kilder kan du vise til når du hevder at Fortescue skal lage hydrogen av ammoniakk? Slik jeg oppfatter Store norske leksikon er prosessen den motsatte. Grønn ammoniakk lages av grønt hydrogen. Kanskje du kan bidra til å korrigere Store norske leksikon dersom det også er vanlig å produsere grønt hydrogen av grønn ammoniakk?
I følge Hemnes kommunes hjemmesider er det tre aktører som planlegger produksjon av hydrogen og/eller ammoniakk basert på fornybar elektrisk kraft. Det er: Fortescue Future Industries (FFI), Fuella – grønn ammoniakk i Vesterli og muligens Nordkraft/Aker – industripark i Vesterli. De to første baserer produksjonen av hydrogen på bruk av fornybar vannkraft.
Men, hvor bærekraftig er egentlig produksjon av grønt hydrogen basert på fornybar vannkraft?
For å produsere ett kilogram hydrogengass, komprimeres den til 700 bar og kjøles ned. Til denne arbeidsoperasjonen trengs 66 KWH. Energien i ett kilo hydrogen er ca. 33 KWH. Det vil si at det går med 2 KWH vannkraft for å få 1 KWH hydrogenenergi.
Ikke nok med det. For å omdanne hydrogenenergi til elektrisk energi til bruk i biler og båter må det brukes en brenselcelle. I brenselcellen omdannes hydrogenenergien til elektrisk energi med en virkningsgrad på mellom 0,5 og 0,6. Dette betyr at Fuella og Fortescue Future Industries må bruke ca. 4 KWH fornybar vannkraft for å få 1 KWH ut av brenselcellen i en bil eller båt.
Det store spørsmålet er hva vi skal bruke kraftoverskuddet til, og om det er nok kraft for framtida?
Om ovennevnte regnestykke viser seg å være riktig, så blir det store spørsmålet om det er bærekraftig på lang sikt å bruke 4 KWH fornybar vannkraft for å produsere 1 KWH grønt hydrogen? Slik jeg ser det er det sløseri å bruke ren, fornybar vannkraft til produksjon av grønt hydrogen med stort tap av energi. Den fornybare vannkrafta gir størst effekt i sin opprinnelige form, som ren strøm til drift av biler, busser, traktorer, båter, arbeidsmaskiner, fly og ikke minst elektrifisering av Nordlandsbanen.
Et alternativ til å bruke fornybar vannkraft til produksjon av hydrogen og ammoniakk, er å bruke naturgass som råstoff. Dersom CO₂-håndtering inngår i produksjonsprosessen kalles dette blått hydrogen og blå ammoniakk. Denne måten å produsere hydrogen og ammoniakk på er å foretrekke, framfor å sløse bort fornybar vannkraft.
På kort sikt er det fristende at Fuella og Fortescue Future Industries kan skape sårt tiltrengte arbeidsplasser i Hemnes kommune, men produksjonen av grønt hydrogen og grønn ammoniakk, med 75% tap av energien, er på lang sikt ikke bærekraftig. Kanskje er det på tide å ta i bruk begrepet matsvinn, eller rettere sagt energisvinn, når det gjelder produksjon av grønt hydrogen og grønn ammoniakk? I en tid hvor vi forbrukere lokkes til energiøkonomisering via tilskudd fra Enova, er det merkelig at bedrifter tillates å sløse hemningsløst med fornybar vannkraft.
Tildeling av strøm baserte seg tidligere på ordningen første-mann-til-mølla. Nå er denne ordningen historie. Heretter må kraftselskapene sikre at nettkapasiteten utnyttes mest mulig effektivt og til gode for samfunnet. Hva dette innebærer er et åpent spørsmål. Strøm til kryptofabrikker er neppe til gode for samfunnet, og muligens heller ikke en produksjon av grønt hydrogen og grønn ammoniakk basert på fornybar vannkraft med 75% tap av energien.
Dette er kun en side av saken. Det finnes argumenter som trekker i begge retninger, men jeg foretrekker et bærekraftig jordbruk i Hemnes kommune framfor å sløse med den fornybare vannkraften som vi har i kommunen.
Dag Brygfjell