Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Sverre Storbæk skriver kritisk om det grønne skiftet. Det gir meg anledning til å oppklare noe viktig.
Noen av oss er dypt bekymret for miljøforurensing, tapet av naturmangfold og klimaendringene. Vi har forstått at en natur i balanse er grunnmuren vi bygger samfunnet vårt på.
Derfor retter vi kritikk mot de grå kreftene i samfunnet, de som tror at økonomien kan fungere uavhengig av hva vi gjør med naturen. Vi venter på at AP, Høyre, SP og FrP skal forstå at vi må endre på noe.
Vi bør slutte å si ja til alt vi har lyst på. Vi bør si nei til kryptovaluta, og begrense hvor mye energi som brukes til datalagring. Vi bør satse mye mer på energisparing og energieffektivisering, og oppdage at sånt både skaper arbeidsplasser og sparer oss for store utgifter.
Men nei, det å unngå sløsing er visst en livskunst vi har glemt i Norge. Det er mer fristende å hoppe på et såkalt grønt skifte, der alle kluter settes til for å produsere mer energi. Sånn at vi både kan dekke alle behov, og finne nye behov å tilfredsstille.
Vi med dypt grønt engasjement presser ikke på for mest mulig raskest mulig. Det er det de grå partiene som gjør. Mitt svar til deg Sverre er derfor dette: Et grønt skifte uten vilje til å tråkke litt på bremsene er en utopi.
Svein Hammer