Det har tatt godt og vel et halvt år med jobbing, men endelig er det klart for åpning av Fru Karlsens Kafé, like ved det gamle fergeleiet på Hemnesberget.
Det tok lengre tid enn hun hadde planlagt og sett for seg, da hun i september i fjor startet jobben med å etablere et kafé- og pubtilbud i kjelleren på «Henriksen-gården». Et drøyt halvår er gått siden da, og nå kan omsider spente og nysgjerrige gjester trå inn gjennom etablissementets dører.
Både fint og sårt
– Ja, endelig er vi kommet til åpningsdagen, stråler Lene.
– Det er veldig fint, men samtidig har jeg en sårhet med meg denne helga, legger hun til.
Hun forteller litt om det halve året som er gått, og som har bydd på mer enn bare fine stunder og fokus på oppussing av lokalene.
– Det har vært litt spesielle omstendigheter rundt dette. Jeg startet jo opp med arbeidet i september, og gikk allerede da ut med at jeg skulle gå i gang med kafé, forteller hun.
– Jeg er en veldig familiekjær person, og gledet meg veldig til å kunne samles litt her i fellesskap. Men det var også i lokalene her jeg sto, da mamma ringte før hun forlot livet. Det ble vanskelig for meg å gå hit for å jobbe, og det ble en kaotisk periode i livet, sier hun.
– Ble du noen gang i tvil om at du skulle gjennomføre planene dine?
– Nei, ikke egentlig, fordi pappa var veldig klar på at jeg måtte fortsette. Han lot meg ikke «backe ut», og støttet veldig opp om det jeg holdt på med, forteller Lene.
– Det er jo heller ingen tvil om at det er mye byråkrati, og alle «papirmøller» tar tid, smiler hun.
– Disse tingene gjorde at det hele virket litt håpløst ei stund. Det krevde både tid og ressurser å komme seg videre, kanskje særlig det at et menneske nær deg ikke lengre ønsker å være med blant oss, sier hun ettertenksomt.
Et nytt tap
– Derfor ble vi en del forsinket i fremdriften, men har stått på hele veien. Vi har også måtte gjøre om en del, etter at Arbeidstilsynet har kontrollert og sagt sitt. Det medfører jo både bruk av mer tid og fører med seg ekstra kostnader, forteller Lene.
– Da jeg malte taket i den ene delen her la jeg merke til at jeg hørte leieboeren i etasjen over her. Slik kan vi ikke ha det tenkte jeg, og rev likegodt taket, isolerte bedre og satte opp nytt, sier hun.
– Vi har stort sett gjort alt her selv, og med annen jobb i tillegg så det er begrenset hva man rekker, smiler hun.
– Midt oppi det videre arbeidet her ble pappa syk, og det viste seg å være kreft. Han ville så gjerne oppleve kaféen her, og derfor har jeg jobbet ekstra hardt i det siste for å rekke å få den ferdig, slik at jeg skulle klare det, forteller Lene åpenhjertig.
– Jeg snakket med pappa sist lørdag (29. april, journ.anm.), men han gikk bort mandagen etter, og fikk altså ikke være her for å dele gleden med meg, sier hun stille.
– Han var uansett veldig klar på at jeg måtte følge planen og drømmen min uansett, og jeg vil ikke skuffe ham. Han var veldig stolt av meg, og derfor velger jeg å åpne nå i dag, fortsetter hun.
– Og så er det viktig for meg å fortelle alle de spente kundene som har ventet tålmodig på dette, at det finnes grunner til at ting har tatt tid. Det er ikke sånn at vi ikke har gjort så godt vi har kunnet, sier hun, og tørker en tåre. På det som også er en gledens dag.
Tone Bente Båtstrand Husnes var første gjest hos «Fru Karlsen», og nøt en sen frokost fra en rikholdig buffet.
– Tenk å få frokostbuffet her! Det er fantastisk, sier hun, og kaster blikket ut mot omgivelsene utenfor.
– Dette tror jeg er den beste frokosten jeg har fått på Hemnesberget noen gang, smiler hun.
Glad i Hemnes
– Men nå er åpningsdagen her, og hvordan kjennes det?
– Det er godt å få gi noe tilbake til Hemnesberget. Jeg er blitt veldig glad i Hemnes-folket, og vi har jo manglet et slikt tilbud på stedet lenge nå, sier Lene.
– Her blir det mye mat, med varme og kalde retter og både søtt og salt. Pub med alle rettigheter blir det også, og på meg virker hemnesværingene som sosiale folk som liker å gå ut, så jeg håper jo at de benytter tilbudet, sier hun.
– Selvsagt er man litt redd for at de ikke skal like det vi serverer, men slik skal det vel være. Men jeg «har jo trua», smiler hun.
– Jeg eier bygget her, så kostnadsbiten er ikke egentlig det skumle. Det er kritikken, sier Lene og ler hjertelig.
– Samtidig er det jo den konstruktive kritikken man vil ha, for uten den blir man i alle fall ikke bedre. Folk må ikke være redde for å si sin ærlige mening, sier hun.
– Både om det som er bra og det som kan bli bedre, legger hun til.
Menyen er rik og variert, så her burde de aller fleste finne noe som passer deres smak.
– Jeg prøver meg litt frem nå i starten, med en rikholdig meny. Så får vi se hva folk liker og vil ha, og eventuelt justere etter hvert, sier hun.
– På søndagsbuffeten denne helga blir det oksesmåstek, salt kjøtt, taco, kjøttkaker, chili con carne, fiskegryte og stekt laks. Jeg prøver å treffe alle, så får vi se, sier hun og ler.
Uteservering
Området for uteservering er ikke helt ferdig, men det er allerede på god vei.
– Her skal beises og males en del, og så skal vi ha på plass lysdioder, forteller hun.
– Det kommer også mer møbler her, men jeg vil ikke ha det så trangt at folk må sitte oppå hverandre heller, smiler hun.
– Og det kommer en terrasse til, lengre ned mot den gamle fergekaia. Så det blir god plass til å nyte kafélivet utendørs her i sommer. Og utsikten herfra synes jeg er ubetalelig, avslutter den nybakte kafévertinnen.
