Hos Natre Hemnes er det nå klart hvem som skal ta over styringen av fabrikken. I sjefsstolen er det Kevin Lien, som også har deler av røttene sine i Hemnes, som inntar plassen.
Lien tar over «fabrikkroret» etter Hans-Petter Skjæran, som av helsemessige årsaker i fjor måtte gi seg i sjefsrollen hos Natre Hemnes.
Lien kommer fra en stilling som HR-leder hos Celsa, og er godt motivert for nye utfordringer.
Han forteller at han er både glad og ydmyk over å ha fått tilliten fra dem som har ansatt ham, sin unge alder til tross.
– Du er jo relativt ung i ei slik stilling?
– Ja, jeg anser meg i alle fall som ung, ler han.
– Jeg tror ikke at det skal bli noen ulempe, men det får tida vise, smiler han.
Forsvarsbakgrunn
– Både de ansatte og andre er nok helt sikkert nysgjerrige. Hvem er Kevin Lien?
Kevin ler inderlig.
– Jeg er altså 36 år, og er født og oppvokst på Selfors i Mo i Rana. Videregående skole tok jeg i Mosjøen, der jeg gikk på landbruksskolen, forteller han.
– Da jeg hadde vært der i tre år tok jeg noen strøjobber i påvente av førstegangstjenesten, fortsetter han.
– Jeg dro inn i Forsvaret i januar 2006, og der ble jeg, smiler han.
– Så Forsvaret ble din arbeidsgiver?
– Ja, jeg ble der i 14 år, frem til januar 2020, sier Lien.
– Du kan si at det først og fremst er der jeg har min yrkesmessige bakgrunn. Jobbet meg opp etter førstegangstjenesten, gikk befalsskole og jobbet meg opp i gradene, sier han.
– Hva jobbet du konkret med der?
– Jeg har vært troppssjef for teknisk sensorgruppe, og så har jeg vært nestkommanderende ved tre forskjellige grensestasjoner mot Russland; Elvenes, Svanvik og Korpfjell, forteller Lien.
– I tillegg har jeg vært NK kompani i garnisonskompaniet, og også kompanisersjant i samme kompani, fortsetter han.
– Jeg kom tilbake fra Kirkenes til Mo i Rana i 2017, og etter at jeg returnerte til hjemstedet var jeg i to og et halvt år som ass G3-7 ved HV14, ved utdannings- og øvingsseksjonen i Heimevernet, legger han til.
– Jeg ble på Drevjamoen frem til januar 2020. Da fikk jeg jobb i Celsa, der jeg per i dag jobber som HR-leder produksjon i stålverket, sier han.
– Hans-Petter, som jeg tar over etter her, var faktisk med på å ansette meg i Celsa den gangen, og siden han derfor visste av meg, har han delvis vært med på å få meg hit til Natre, avslører Lien.
– Jeg føler at både bakgrunnen fra Forsvaret, og ikke minst de tre og et halvt årene i Celsa, har gitt meg nok «i ryggsekken» til å komme hit og prøve meg på nye utfordringer. Det har vært utrolig nyttig å lære seg litt om industrien hos Celsa. Der har jeg fått en fin inngangsvinkel, påpeker han.
Aktiv og turglad
– Enn på privaten, hva liker du å holde på med?
– Jeg pleier å si at jeg er med på alt, men at jeg ikke er god på noen ting, ler Lien.
– Jeg har fuglehund, går på jakt, kjører snøskuter og spiller litt volleyball, fortsetter han.
– Jeg tar gjerne en topptur på randonné-ski eller splitboard. Jeg er glad i å være ute, og har de to foregående årene vært på isfiske i Børgefjell på akkurat denne tida, men i år ble det pause av ulike årsaker. Jeg satser på å få det til neste år, sier han.
– Jeg padler også en god del i kajakk, og har tatt aktivitetslederkurs og er godkjent kajakkinstruktør. I fjor padlet jeg fra Herøy til Lovund, en fin tur på fire dager og cirka 90 kilometer. Det var et av fjorårets høydepunkt, smiler han.
– Når det kommer til musikk hører jeg på det meste, men spiller ikke noe instrument selv, avslører den påtroppende fabrikksjefen.
– Jeg har skjønt det slik at du har en viss knytning til Hemnes fra før?
– Ja da, jeg har familie i kommunen, smiler Lien.
– Jeg var nok her litt oftere tidligere, før ferga til Leirvika ble lagt ned. Da hendte det seg at vi besøkte ei hytte som pappas samboer har knytning til. Det har blitt noen turer dit, forteller han.
Starter med utenlandstur
– Jobben som fabrikksjef innebærer vel også mye det å jobbe med mennesker, ikke bare å lære seg de ulike prosessene i produksjonen. Hva tenker du om det?
– Jeg skal i alle fall ikke være best på de ulike prosessene, men jeg ønsker å få en god forståelse for produksjonen her på Hemnesberget, sier Lien.
– Jeg synes det er artig å ta turen ut i produksjonslokalene og hilse på folk, spørre om hvordan de har det, hvordan de trives, hva deres jobb består i og slikt. Både Jøran Stokke og Hans-Petter (Skjæran, journ.anm.) har dessuten vist meg en del prosesser, og vi går stadig dypere inn i detaljer for hver gang jeg er her på fabrikken, legger han til.
– Når er det du formelt er på plass ved fabrikken?
– Jeg starter hos Natre 12. juni, og da bærer det faktisk rett av gårde til Danmark. Der skal jeg være med på ei strategisamling hos eierne i Dovista, ler Lien.
– Det betyr at jeg ikke er på fabrikken her på Hemnesberget før den 19. juni, avslører han.
– Det blir spennende å være med til Danmark, og få høre litt om strategien og planene fremover. Jeg skal også ha en dag på Gjøvik, for å treffe resten av Natres ledergruppe som sitter der, sier han.
– Ser du frem til å starte?
– Jeg gleder meg veldig til å komme hit og bli kjent med folkene her, og lære meg mer om vindusproduksjon. Det er jo en veldig spennende bedrift, som vant fjorårets Mangfoldpris. Det å ha en slik flerkulturell arbeidsstokk er noe helt spesielt, og det blir artig, sier han.
– Hvordan har mottagelsen vært så langt da?
– Jeg synes det virker som det er greie folk her. Jeg kan se at de er litt spente, og kikker litt ekstra når man er på omvisning, smiler Lien.
– Og så forsøker jeg, så godt det lar seg gjøre, å ta meg tid til å hilse på folk. Og det blir jo også mange nye navn å lære seg, ler han.
– Hva blir de største utfordringene?
– Jeg velger vel egentlig å se på ting som muligheter i stedet for utfordringer. Jeg får muligheten til å bli kjent med nye folk, og kanskje også lære litt av andre språk. Mange av de som er her tar norskkurs, så vi forsøker å snakke mest mulig norsk i fabrikken, selv om det kanskje hadde vært lettere på engelsk, påpeker Lien.
– Det blir også fint å lære mer om vindusproduksjon. Jeg trodde ikke det var så mange hender og folk involvert i hvert eneste vindu i prosessen, og hadde antatt at det var ei mer industriell og automatisert produksjonslinje. Jeg ble veldig overrasket og nysgjerrig på å bli kjent med produksjonsprosessen her. Det ser jeg veldig frem til, avslutter Lien, snart fabrikksjef hos Natre Hemnes.
