Det Sandnessjøen-baserte selskapet Watbots as leverer høyteknologiske vaskeroboter til oppdrettsnæringen. Nå ønsker de å bruke PW Plastservice på Finneidfjord til deler av produksjonen av disse robotene.
Pål Wang i PW Plastservice forteller at han allerede har klar prøvestøpen.
– Jeg fikk den 3D-printede modellen hit omkring midten av april, og gikk i gang med min prosess for å lage en prøvestøping, sier han.
– Jeg laget en prototyp i første omgang, og den er ikke lagt noen finish på. Nå blir det opp til Watbots å godkjenne dette for videre produksjon, fortsetter han.
– Det som er vesentlig er vekt og styrke, for de skal montere diverse teknologi på karosseriet som jeg støper, legger han til.
– Dersom de går for å produsere dette i glassfiber, da blir det snakk om mengder, smiler Wang.
– Da har jeg arbeid så det holder fremover, ler han.
Stor leveranse
Hans Einar Jakobsen i Watbots as var hos PW Plastservice for å se på det første prøvestøpet, og var fornøyd med det han fikk presentert.
– Vi skal nå fremover bruke PW Plastservice til vår null-serie av skrog til undervannsroboten vår, forteller Jakobsen.
– Tidligere brukte vi engelske leverandører, men vi fokuserer nå på å bruke mest mulig lokale leverandører og samarbeidspartnere til vårt produkt. Det er både raskere og bedre, med kortere og enklere transport, sier han.
– Vi skal straks kjøre det vi kaller en fem-serie. Den består av ti enheter, da det dreier seg om en robot på hver side av nota. En på innsiden, og en utenfor, forteller Jakobsen.
– Det betyr at Pål får en del glassfiberstøping å gjøre i ukene fremover, ler han.
– Vekt er viktig når vi produserer disse undervannsrobotene. De skal håndteres manuelt innimellom, både løftes inn og ut av nota, sendes inn til service og reparasjoner og slikt,
– Når vi får ferdig prototypen, da bryter det løs, smiler Jakobsen.
– Vi har inne forhåndsbestillinger på 600 roboter, som faktisk betyr 1.200 enheter. Og dette er bare begynnelsen, sier han.
– Kanskje vi bare skal pensjonere oss, så har vi det gjort, spøker han, og Wang ler med.
Kunstig intelligens
Disse robotene skal gå i seks måneder under vann, i innlæringsprosessen.
– Hvordan styrer dere disse?
– En slik robot er ganske dum i begynnelsen, men lærer fort av sine feil. Slik vi gjorde da vi var unge, ler Jakobsen.
– Roboten rapporterer hele tiden hva den gjør og hvor i nota den er. Og så er det intelligens i roboten, som får beskjed om hva den skal gjøre når den sendes ut; om den skal inspisere eller vaske, forklarer han.
– Da går den rundt inne i nota og vasker, går tilbake til ladestasjonen for å lade seg opp, laster opp de siste data den har om nota. Den inspiserer med kamera og scannere, og måler en hel del i vannet også, blant annet temperatur, oksygeninnhold, saltgehalt og slikt, sier han videre.
– I tillegg tar den mål av alle maskene i nota og kontrollerer dette mot forrige måling, for å se om det er blitt slitasje eller skader. Dersom den finner et hull så vil den rapportere om dette, og vente på beskjed om den skal gå videre eller «bli på stedet» til noen kommer for å reparere skaden, fortsetter han.
– Så vi snakker om kunstig intelligens her?
– Ja, dette er i høyeste grad KI, fastslår Jakobsen.
– Vi skal nå lære opp de fem første robotene, og dette er det første trinnet. Når man så får flere roboter som lærer seg en type not, så vil disse samarbeide via en nettsky. All informasjon vil da ligge i skyen, og alle robotene jobber til slutt med én felles hjerne, sier han.
– Dette blir jo som å ha en vaktmester i oppdrettsnota, som inspiserer kontinuerlig, legger han til.
– Hvordan foregår ladeprosessen?
– Omtrent som mange av dagens mobiltelefoner lader; du legger den på ei plate. Ei slik plate er festet med magneter nede i nota, og der legger roboten seg for ladding. Samtidig laster den ut alle data den har samlet, alle bilder den har tatt, så kjører den videre, forklarer han.
– Omtrent som robotgressklippere og -støvsugere?
– Ja da, prinsippet er det samme, men disse er litt mer intelligent, smiler Jakobsen.
– Med en slik vaktmester kan man bidra til økt fiskehelse, og ikke minst i stor grad hindre rømning av fisk, avslutter han.
