Med 4 varmegrader i lufta og 37 grader i smilende fjes ble årets 17.mai-feiring markert på tradisjonelt vis i Bleikvasslia. Se bildeserie øverst i saken.
Med snøflekker hist og her, bare fire grader over frysepunktet, men også spirende, grønne gresstuster ble årets 17.mai i Bleikvasslia av den tradisjonsrike arten både i vær og i arrangement. Barnetoget med Hemnes Janitsjar i spissen gikk fra skolen til butikken. Toget hadde i år en liten utbryterbande, som tilsynelatende ikke var fornøyd med tempoet. Og små raske bein suste avgårde mange titalls meter foran «hovedfeltet». En tog-vandrer hevdet følgende:
– Det var så lavt tempo at jeg knapt klarte å holde balansen.
Dette til tross: alle kom velberget frem til butikken, hvor Janitsjaren spilte både nasjonalsangen og flere til. Deretter var det tid for returløpet til skolen, hvor kafeen i gymsalen var åpen med både salg av is, «påsmortmat» og kaker.
Pølsebrød, is og nye klær
Herman Eiterjord Haugsdal og Kornelius Røsvassbukt Rabliås var en av de heldige som hadde fått seg is, og som fornøyd satt inne i kafeen.
– Hva er det beste med 17. mai?
– Litt av alt, spise kake, is og pølser, og så ut å leke etterpå, fastslår Herman, mens Kornelius har et litt annet svar
– å spise pølsebrød!
Kornelius har vond hals og hoste, og kan fortelle at isen ikke smaker godt av den grunn.
– Se, jeg har fått to nye tenner! Kornelius viser frem to spillernye tenner nede i munnen, og med slike skarpe redskaper er det ingen problem å spise mange pølsebrød.
Lillesøster Julianne sitter på mammas fang, og forteller at hun har spist is.
– Tomt! sier hun og peker på en tom asjett på bordet foran seg.
Hermans lillebror, Hjalmar har klatret opp på en stol, og svinger seg stilig med hoftevrikk der han står.
– Jeg har fått nye klær, se! utbryter han med et lurt smil.
God stemning
Ute er det klart for leker for barna. Både de små, og de som var små for 20-40 år siden. Stemningen er god, med humor, glimt i øyet, et snev av konkurranseinstinkt og mye latter. 17. mai er en dag for lek, moro og sosiale stunder.
Iver Reinfjell Herstad og Noah Fredriksen står i køen til ballkastinga.
– Er dere gode til å kaste ball?
– Ja, det er vi sikkert, svarer de enstemmig.
Taktikken er visst å kaste hardt.
– Jeg kommer nok til å kaste hull i veggen, hevder Noah, og spenningen er til å ta og føle på.
