Nye krav gjør det vanskelig for Hilde Stensen (57) og Geir Dahling (63) å fortsette med oppdrettsanlegget på Nymoen. Nå går det kanskje mot slutten for den lille «gårdsbutikken», som Hilde kaller det.
Innerst i Nord-Røsvatn og på enden av veien, sitter Hilde Stensen (57) og Geir Dahling (63) på kjøkkenet i det som for få år siden var Bjarne Johnsen sitt hus. Hilde snakker varmt om «onkel Bjarne», som hun og Geir arvet gården på Nymoen fra, etter han døde i 2017.
– Han var veldig opptatt av at det var både jeg og Geir som arvet, altså ikke bare jeg. Vi fikk vite det like før han døde, så det kom ganske overraskende på oss, forteller Hilde, som har ordnet med nystekte vafler i huset som hun har besøkt jevnlig fra hun var liten.
På Nymoen halve tiden
Hilde og Geir bor i Meråker kommune i Trøndelag til vanlig, men har i alle år tilbrakt mye fritid oppe ved Røsvatnet, da gjerne i hytta på Nymoen, som Hilde har sammen med søsteren sin.
– Barna våre har tilbrakt somrene sine her, fortsetter Hilde, som sammen med Geir nå er her oppe enda mer enn før, men nå i hovedhuset på gården.
– Jeg jobber som kokk hjemme i Meråker, men Geir er pensjonist og har nå mulighet til å være her mer.
– Jeg prøver å være her 14 dager i måneden, sier han.
Sauefjøset med cirka 80 dyr, forpakter nabobonden Roar Rabliås, men oppdrettsanlegget for røyr er det Hilde og Geir som i all hovedsak driver.
Uttrykket «bjarnefesk» lever fortsatt, selv om mannen som startet anlegget på begynnelsen av 90-tallet, døde for snart 6 år siden.
– Det er ikke den store omsetningen vi har, i underkant av 60.000 kroner i året. Skulle vi ha tjent mer hadde vi i så fall måttet videreforedle, men det er ikke noe vi satser på. Tanken er at det skal være som en slags gårdsbutikk hvor folk får kjøpt lokal, fersk og kortreist mat, forteller Hilde.
– Vi satte opp prisen litt da vi tok over, og nå må vi kanskje sette den opp mer fordi fiskefôret er blitt så dyrt, men tanken er ikke at vi skal ha stor fortjeneste på dette. Vi skal selvfølgelig heller ikke gå i tap, fortsetter hun.
Hilde og Geir ser for seg at de en dag, om et ukjent antall år, kommer til å selge gården, i håp om at noen vil fortsette å drive der.
– Da kan det være med å gjøre det mer attraktivt at det er et oppdrettsanlegg der.
Nye regler
Fra 1. januar 2023 kom det nye krav for å hindre rømming av oppdrettsfisk.
«Reglene skal bidra til å forebygge rømming av oppdrettsfisk gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene» står det i en pressemelding på regjeringen.no.
Hilde leser opp paragrafer fra lovdata og går gjennom de nye kravene.
– Det er veldig omfattende, forteller hun, og blir nærmest andpusten av å lese opp alt.
– Vi har prøvd å søke om dispensasjon til å slippe disse kravene, og argumenterte med blant annet lokasjonen og omsetningen. Vi er jo veldig små sammenlignet med andre oppdrett.
– Vi blir sammenlignet med lakseoppdrett, og det er jo på langt nær det samme, legger Geir til.
– Jeg skrev også at det var rømningssikkert – kummene er jo tette og det er umulig for fisken å rømme her. Vi fikk likevel avslag, og det avslaget har jeg nå klagd på, fortsetter Hilde.
Etter litt undersøkelser fant Hilde ut at det ville koste 80.000 kroner å få fiskeanlegget godkjent.
– Det er jo nesten 1,5 års omsetning! Da tenkte vi at det heller fikk bli en styrt avvikling hvis ikke annet er mulig. Det er synd at de samme reglene skal gjelde for de små. Det er klart at ting skal være på stell, men vi har jevnlige tilsyn fra fiskeridirektoratet, mattilsynet skal godkjenne, og veterinær er her fire ganger i året, sier Hilde.
– Man må innom hver dag. Akkurat det hadde ikke gått uten Roar. Når de er her i fjøset stikker han en tur innom hos fisken også, forteller Geir.
Verdens fineste plass?
Akkurat nå venter Hilde og Geir på svar på klagen. Får de avslag forteller Hilde at hun kommer til å undersøke om det finnes flere muligheter, eller om fiskeanlegget må avvikles.
– Jeg pratet med de fra Hongset Røye, og de var helt fortvilet. De kunne ikke drive hvis de fikk pålegg som ble så kostbare.
Denne saken skrev blant annet Brønnøysunds Avis om i januar. Overskriften lød som følger: «Oppdrettere i Velfjord frykter ny forskrift kan velte familiebedriften».
– Vi driver selvfølgelig i en helt annen skala enn dem, men det er så synd når slike ting rammer kortreist, ren mat. Vi bruker ikke en gang medisiner. Det er ikke liv laga for slike små oppdrett. Her er det værhardt og begrenset hvor mye det går an å drive med, sånn sett var onkel Bjarne forut for sin tid når han startet opp på 90-tallet.
Akkurat hvor mye fisk det går på et år forteller paret er umulig å beregne helt nøyaktig, men hovedsesongen er fra påske til høsten.
– Det er artig å få tilbakemelding på at fisken er god. Og så er jo dette verdens fineste plass, sier Hilde og kikker ut kjøkkenvinduet hvor hun har Røsvatnet like ved.
– Vi har prøvd og vi har klaget, men vi blir små. Det ser dessverre mørkt ut, avslutter Hilde Stensen og Geir Dahling.
