Seniordansen i Hemnes har vært i sving i tjue år og er en viktig sosial arena, noe som lyste lang vei av de fjorten danserne som svingte seg en tirsdag kveld da vi stakk innom.
Hver tirsdag fylles Gammelskola på Baklandet med glade dansere fra kommunen. Danserne har en gjennomsnittsalder litt over 18 år, men gnisten og glimtet i øyet liknet den man ser hos russen. Da Avisa Hemnes stakk innom tirsdag 18. april, var det fjorten stykker som var stilt opp parvis i en sirkel midt i rommet, ikledd røde og blå bånd rundt halsen, og danseglede fra topp til tå. Tirsdag er dagen for seniordans.
Dansebegreper av ukjent art
Som perler på snor ramser en av danserne opp noe som for journalisten er ei rekke ukjente begreper.
– «Dobbel hitch», «bytt-om-fot», «halv boks», «arkade» og «dos-a-dos».
Dansespråket er tydelig kjent for de fjorten danseskoførerne, som utfører synkrone bevegelser etter å ha mottatt en slik rekke med morsomme ord. Mer gjenkjennelige begreper for journalisten dukker også opp:
– «fire gåsteg», «klapp», «høyre», «venstre» og «bytt partner».
Det noteres, og det noteres at noe av dette bør søkes opp på Google.
Etter gjennomføring av ei trinnrekke settes musikken på, og ryggene blir rake. Musikken direkteoverfører tilsynelatende litt ekstra energi. Om ikke tempoet er så stort, er smilene i fjesene, og gleden uttrykt i kroppsspråk desto større. Dansen går i ring, samtidig som de ulike turene gjennomføres, partnerbytte skjer regelmessig, og det hele minner brått litt om et hvilketsomhelst annet samfunnslag i alle aldersklasser, kanskje?
Spøk til side, det er ingen tvil om at seniordansen er forebyggende helsearbeid, og en sosial arena for de danseglade. Ekte livsglede fyller lokalene på Baklandet hver tirsdag kveld.
Etter gjennomføring med musikk, er det tid for en ny dans, og en ny instruktør tar over. Hver dans har egne trinn og turer, og ulikt tempo. Her gjelder det å skjerpe konsentrasjonen. I pausene mellom de ulike dansene snakkes det lystig, lokalene luftes og latteren runger.
Saken fortsetter under bildet.
Egil Stien svinger seg med et smil om munnen, og konstaterer at dansinga er noe han setter veldig pris på, og gleder seg til.
– Dette er artig, ja! sier han og blunker med et øye. Kroppsspråket hans avslører at han er dønn ærlig.
Tjueårsjubileum
– Hvor lenge har dere holdt på med seniordansen?
– Det er vel tjue år nå. Jeg har vært med siden starten, sier Elsa Vassdal, og utdyper:
– Vi startet opp på Finni i 2003, og var i 2005 i leiren på Bjerka. Deretter brukte vi gammelbanken i Korgen en periode før vi havnet her.
Danserne betaler en slant hver for å finansiere leie av lokalene, og rullerer på å ha med kaffe og kaffebrød. De fleste har vært med lenge, og stortrives med dette. Seniordansen er et høydepunkt i uka.
Ny dans forberedes, og det trykkes igjen på «play» på cd-spilleren.
– Denne er fin!
– Den har vi vel glemt bort.
– Ja, det er klart vi har glemt den bort, men den er fin! poengterer Inge Lillemo.
Ei av danserinnene har satt seg, og blir kalt inn på danseteppet.
– Jeg tenkte jeg skulle ha meg en femminutt, svarer hun.
– Nånei, dette er ikke noe hvilehjem, nå har du hatt femminutt i ti minutt, kommer det humoristisk fra en av herrene, og latteren brer seg.
Saken fortsetter under videoen.
80-årsdag og 20-årsjubileum
Midtveis er det tid for kaffe, og denne dagen har Gunvor Jakobsen med seg kake, i anledning at hun fyller 80 år. Bjørg Granmo overrekker en gave og takk til jubilanten som både er instruktør og kasserer for seniordansen.
– Du får et brev fra oss, så får du gå på gartneriet og kjøpe noe fint. Så håper vi at du holder deg frisk, sier Bjørg, før hun drar i gang bursdagssangen og kaka åpnes.
– Keffør ha eg fått så litæ skjei, eg som e så stor i kjeften? lyder det ved bordet, og latteren fyller igjen rommet.
Danserne kommer på at de kan kalle dette ei feiring av 20-årsjubileet samtidig som de feirer 80-årsdagen til Gunvor. Kaken får dansebein å gå på, og kaffekoppene etterfylles og tømmes. Praten går lett, og stemningen er god.
– Har du vært med lenge her?
– Nei, bare 2-3 år, smiler Evy Morskogen Brygfjeld.
– Men det er trivelig å danse og møtes, det er sosialt og artig, legger hun til.
– Vi holder oss i form, og vi er en fin gjeng, skyter borddamen hennes, Elsa Lien inn.
Etterlyser flere mannfolk
– Har dere alltid så god stemning her?
– Ja, det har vært slik siden starten, nikkes samstemt rundt hele bordet.
– Hadde det ikke vært så god atmosfære, hadde jeg nok ikke vært her, meddeler Randi Johansen.
– Men vi etterlyser flere mannfolk! kommer det kontant fra damene.
– Vi har hatt fire på det meste, men nå er det bare tre.
Den muntre dansegjengen ønsker forøvrig også flere damer velkommen til å danse sammen med dem. Her er det hjerterom og danserom for flere.
Elsa Vassdal forteller at moren hennes var med til hun var 90 år, og hun har ikke vært den eneste som har vært aktiv danser så lenge. Det har vært litt utskiftinger i hvem som har deltatt, og hvem som har vært instruktør. Nå er de tre som deler på det, selv om ingen av dem egentlig vil.
– Men vi må jo bare det, for å opprettholde tilbudet, sier Elsa.
Saken fortsetter under bildet.
Danserne er ei fin blanding hjemmehørende på Finni, Bjerka, Korgen og én kommer kjørende fra Lillemoen i Bleikvasslia.
– Jeg har vært med i 16-17 år, og er antakelig den som kjører lengst for å være med på dans. Både her og i landet forøvrig, humrer Inge Lillemo, før han tar sin medbrakte sukkerbit i munnen og en slurk kaffe.
Kaffeslabberaset er over og det er igjen på tide med dans. Bordene klappes hurtig sammen, og gulvet er klart for nye runder med «dos a dos» og «arkader». – Og ett og anna partnerbytte.
Dansen er i gang igjen, og mens avisas utsendte takker for seg må det erkjennes at det varmer et journalisthjerte å se lekenheten, samholdet og gleden danserne har i denne tirsdagsstunden.
– Det så ut som du koste deg sammen med oss, konkluderer ei av dem, og undertegnede nikker bekreftende.
