Kommunens beslutning om å legge industri på dyrket landbruksjord har skapt voldsomt engasjement. Vi har snakket med ordfører Paul Asphaug (Sp) og prosjektleder Karl-Johan Lenningsvik.
Det har vært voldsomme reaksjoner på «Mulagate», avisas interne navn på prosessen vi har fulgt fra utsiden gjennom lang tid. Da saken endelig ble mer enn rykter opplevde Avisa Hemnes det største engasjementet på en enkeltsak på de ti år vi har laget avis.
Formannskapets vedtok å starte en planprosess. Denne kan ende med ekspropriasjon av gårdsbruket til Ole Reidar Davidsen. Det er dette som har skapt store bølger – også langt utenfor kommunegrensene. Det spesielle med saken er at den har vært unntatt offentlighet i halvannet år. Når den nå kom ut i offentligheten var det ikke for å invitere innbyggerne til debatt og dialog, men for å informere om beslutningen som altså kan ende i tvangssalg.
Støtte fra fylkeskommunen
Hemnes kommune har fått økonomisk drahjelp fra Nordland fylkeskommune for å styrke næringslivet i Hemnes, og få flere ben å stå på. I Hemnes har antall pendlere økt med 43 prosent de siste 20 år, og passerte i fjor 800. Dette har intensivert kommunens søkelys mot flere og nye arbeidsplasser innenfor kommunegrensene. En av disse har vært Fortescue Future Industries, FFI. De ønsker å etablere produksjon av hydrogen på Mula.
Etter at saken ble offentlig kjent like før påske har det kokt i kommentarfeltene og leserbrevspaltene. Noen av de som har merket dette aller best er ordfører Paul Asphaug og kommunens prosjektleder for næringsutviklingsprosjektet, Karl-Johan Lenningsvik.
Ikke overrasket over motstanden
– Er dere overrasket over de sterke reaksjonene?
– Nei, jeg forventet reaksjoner, men ikke at han (Ole Reidar Davidsen, journ.anm.) har vært søvnløs i to år, jeg har ikke vært kjent med det i mer enn halvannet år. Da må det ha vært kontakt mellom partene før vi ble kjent med saken, og det var det muligens, svarer ordfører Asphaug.
– Den offentlige debatten de siste par ukene har bestått av utelukkende kritiske røster. Det var formannskapet som enstemmig fattet vedtaket, men ingen av disse politikerne har deltatt i debatten, muligens fordi møtene har vært lukket, og de er bundet av taushetsplikt. Er ikke dette et stort demokratisk problem, ikke å delta i debatten?
– Jeg har tidligere sagt at jeg er svært godt fornøyd med kommunestyret og formannskapet. Vi har jobbet med svært vanskelige saker, som angår svært mange menneskers arbeid, og vi har løst dem. Jeg ser ingenting galt med det formannskapet har vedtatt i denne perioden.
Stolt av det politiske håndverket
– Formannskapet er i stand til å se framover, bidra, og sikre kommunens økonomiske tilværelse i framtiden. Formannskapet er et næringsutvalg og jeg er næringssjef, slik har det vært siden 2003. Vi har ansvar for arbeidsplasser, og at kommunen skal overleve inn i framtiden, sier ordføreren, og peker videre på landbrukets historie og utvikling i Hemnes:
– Vi har hatt og har et godt landbruk i Hemnes, med dyktige bønder. Tidligere skaffet landbruket en solid økonomi inn i kommunekassen. Sammen med Statkraft sørget de for tilstrekkelig kapital. Tidene har endret seg. Det er ikke mange Statkraft-ansatte igjen i kommunen, og storsamfunnet ønsker å ta penger bort fra kraftkommunene gjennom økt grunnrenteskatt.
Jeg har stilt spørsmål til en jurist på høyt nivå om vi kan ha utført noe ulovlig, svaret var et klart «nei»
Ordføreren peker videre på at landbruket også har problemer:
– Selv om bøndene tilsynelatende fikk et godt oppgjør i fjor, har de økte omkostningene med bakgrunn fra krigen i Ukraina gjort at de virkemidlene bøndene har er redusert. De har fått kraftige økninger i transportkostnader, traktorer trenger diesel, prisene har økt generelt og bøndene får ikke det utbyttet de fikk før.
Mat eller industri?
– Men vi trenger vel mat uansett?
– Vi trenger mat, og vi er glade for at folk er villige til å satse på bondeyrket. Det betyr i praksis at de ikke har økonomi til så mange sydenturer som vi har, de kan heller ikke bestandig forlate gården fordi dyr må passes. Jeg var nylig med på USS-møte (Utkantkommunenes sammenslutning, journ.anm.). Alle der var bekymret for økonomien, spesielt innenfor landbruket. Flere ordførere jobbet aktivt for biogassproduksjon, jeg håper noe slikt også er mulig å realisere i Hemnes.
– Det snakkes mye om matsikkerhet, og at vi må bli mer selvforsynt i framtiden når vi ser hva som kan ramme av krig og klimautfordringer. Er det ikke viktig da å holde så mye matjord som mulig i beredskap?
– Vanligvis er vi avhengig av jord for å produsere. I dette tilfellet vil hovedpersonen så vidt jeg har skjønt, ha like mye jord til disposisjon, kanskje mer, mener Asphaug, og fortsetter:
– I vårt aller første møte med FFI var mitt første spørsmål «hva skjer når vi destruerer matjord?». De svarte at de erstatter minimum 1,5 ganger den jord som blir destruert gjennom å avsette tilstrekkelig med økonomiske midler til gjendyrking. De sa også at de enkelte ganger har doblet beløpet. De er et grønt firma som tar slike hensyn. De har på ulike steder bidratt til samfunnsbygging av ulik karakter, noe vi også diskuterte. Om dette blir en realitet, vil det bli en politisk diskusjon på hva vi ønsker mest her i kommunen, mener ordføreren.
Prosess mot en prosess
– Vi registrerer at det er en oppfatning av at det er prosesser som allerede har gått, uten at de engang har startet opp, sier prosjektleder Karl-Johan Lenningsvik, og sikter til planprosessene og det å få belyst fordeler, ulemper og virkninger av et eventuelt prosjekt.
Han forklarer grundig hva de egentlig har vedtatt så langt, og prosessen videre:
– Det er ikke startet opp noen reguleringsplanprosess for dette prosjektet til FFI. Vedtaket i formannskapet går ut på et innspill til revisjonen av kommuneplanens arealdel om å avsette arealet til industri i overordnet plan. Den planen har jo enda ikke vært ute på høring. For at man skal få et vedtak på arealdelen må den på høring og til offentlig ettersyn, og deretter til ny politisk behandling igjen. Det er altså minst to politiske behandlinger til.
Det kan være like greit å lese svaret enda en gang, for det blir enda mer komplisert når Lenningsvik fortsetter:
– Det må også startes opp reguleringsplan med konsekvensutredning, der alle forhold som miljø, landbruk, geoteknikk, naturmangfold og reindrift skal belyses for å ha et tilstrekkelig beslutnings- og kunnskapsgrunnlag til å kunne ta stilling til om dette er ønskelig eller ikke. Det er altså ikke tatt noen beslutning om prosjektgjennomføring nå, det er tatt beslutning på at man ønsker å se hvilken virkning det vil ha.
Avgjort eller ikke?
– Det er vanskelig å se dette, all den tid noen for lengst har vært og knakket på døren din, og sagt at jeg må få kjøpe gården eller huset ditt. Fra utsiden ser det ut til at dette er avgjort, og at prosessen nå bare er å stokke kortene riktig slik at det går opp. Om de skriver under på tilbudet de har fått har de jo allerede mistet eiendommen sin?
– Ikke nødvendigvis, svarer Asphaug.
– Nei, kanskje ikke om FFI velger å ikke gjennomføre planene. Men om ekspropriering gjennomføres, og så hopper FFI av, da vil Hemnes kommune i verste fall sitte igjen med eiendommene, og må betale flere titalls millioner?
– Normalt sett fattes det vedtak om ekspropriasjon tidligst når reguleringsplanen vedtas. For et så omfattende prosjekt vil dette ta opptil halvannet år. Da må man i så fall søke om å få gå til ekspropriering til Statsforvalteren, også dette vil ta tid. Det vil gå flere år før Hemnes kommune eventuelt vil være eier av området. Det vil derfor være muligheter for partene å finne en minnelig løsning i lang tid, og god tid for kommunen til eventuelt å ombestemme seg. Vedtaket er ikke et vedtak om ekspropriasjon, sier Lenningsvik.
– Nei, bare en trussel om det?
– Hvilket ord du bruker er ikke så nøye. Ettersom vi var kjent med at en annen operatør ønsket å etablere seg i området der ute. Om han etablerte seg var hele prosjektet tapt for oss, skyter Asphaug inn.
Ønsker kommunal styring
– Sikter du til at Fuella ønsker å etablere utskipning i området?
– Det er vanskelig å bortforklare det selv om vi ikke bruker navn. Når de har undertegnet kontrakt, vil ikke vi lenger ha en mulighet. Et varsel om mulig ekspropriering stopper en slik sak slik jeg har forstått, sier Asphaug, og titter bort på Lenningsvik, som fortsetter:
– Det vil i alle fall være en klar risiko for en annen part å gå videre, om det går mot ekspropriering.
Fuella har planer om en ammoniakkfabrikk like ved Nedre Røssåga Kraftverk i Vesterli, like utenfor Korgen sentrum. Ammoniakk er en videreforedling av hydrogen, men større tetthet, noe som forenkler transport.
– Kan kommunen ekspropriere på vegne av en enkeltaktør?
– Om de samfunnsøkonomiske konsekvensene er så store ved en etablering, er det ikke noe som tilsier at man ikke kan gjøre det til fordel for en part, men målet er å ta styring på prosessen istedenfor at en aktør tar styringen, sier Lenningsvik, og får støtte:
– Jeg har stilt spørsmål til en jurist på høyt nivå om vi kan ha utført noe ulovlig, svaret var et klart «nei», sier ordføreren.
– Fuella og FFI er to prosjekt som i stor grad skal produsere samme produkt. Begge ønsker å etablere seg i Hemnes, og vil i så fall begge skape arbeidsplasser i Hemnes. Har dere sett på muligheter for at de kan samarbeide om i alle fall noe?
– Vi har ingenting mot at de begge etablerer seg, det skulle bare mangle. Vi har gitt klare oppfordringer til partene, og det å ha styring på prosessen er litt med hensyn til det, forklarer de.
Et sted å bo
– Om ett eller flere av disse prosjekter blir gjennomført krever det masse nye mennesker. Det må ny boligmasse til for å skaffe hus til de som skal bo her. Det er jo menneskene, og ikke bedriftene, som betaler skatt til kommunen. Er det ikke like spennende å legge til rette for Hemnes som bostedskommune der de skal pendle, eller er det en trussel i framtiden, at pendlerne heller flytter ut av Hemnes?
Asphaug mener det kommer til å bli litt skatt på verker og bruk på de som etablerer seg, og sikter til eiendomsskatten som næringslivsaktører betaler. Han fortsetter:
– Tilrettelegging for bosetting er interessant. Hyggelig å se at litt av de grepene vi har tatt virker. Nå har vi mistet nesten 600 innbyggere over noen tiår. Da skulle man tro det ikke er særlig behov for nye bygg. Bare på Finneidfjord har det forsvunnet ca. 50 arbeidsplasser siden slutten på 90-tallet. Antall pendlere ut av kommunen øker. Vi har nok lykkes som pendlerkommune, og vi har et større potensial, mener ordføreren.
Vi unnskylder en del av de som kommer med kritikk. Det er fort gjort å mene mye om ting man ikke har kunnskap om og henge ut andre i avisene – glipper kan forekomme
Asphaug forteller at han får henvendelser fra beboere i nabokommuner som finner Hemnes attraktiv.
– Vi har klare tomter, blant annet et stort ubrukt felt på Juvika. Vi er glade for de private utbyggerne har begynt å se på Hemnes, det er aktører som nå ser på byggeprosjekter på alle fem tettsteder. Kommunen kan ikke opparbeide tomter til 7-800.000 kroner og så selge videre, den bisnissen kan vi ikke drive lenger.
Hvorfor så hemmelig?
– Hemmelighold unntatt offentligheten, hvor langt skal man strekke seg, og når er det «nok»?
Her henviser ordføreren til selve lovverket de må forholde seg til, og de rettigheter det tildeler. Lenningsvik forklarer nærmere:
– Om det dukker opp et selskap som har en forretningsidé og finansiering i orden, men ikke plassering, så er det normalt å holde det unntatt offentlighet fram til at plasseringen er bestemt.
Asphaug fortsetter:
– Det er mange som har skrevet under på en taushetserklæring, blant annet gårdeieren. Etablereren ønsker ikke å gå ut med noe informasjon grunnet det stedet de er på i prosessen. Vi kan da akseptere det eller ikke akseptere. Resultatet vil bli deretter, og jeg kan bare gjenta at min primære interesse er å skaffe nye bosettere i kommunen og drift som kan ta Hemnes inn i framtiden. Dette er et omforent ønske fra samtlige i kommunestyret i dag.
Oppfordrer til folkemøte
– Enkelte selskap har selv valgt å gå offentlig før plassering er bestemt. De fleste har allikevel mange ting de ønsker å holde hemmelig inntil en slik beslutning er tatt. Det har ligget en klar oppfordring til å gå ut offentlig hele veien, og formannskapet har i dag kommet med ei bestilling, forteller Lenningsvik.
Ordføreren forklarer at dette dreier seg om en forespørsel om å be FFI om å avholde et folkemøte for å orientere.
– Vi ønsket fra starten at de skulle gå ut med informasjon. De ville ikke, og begrunnelsen for dette var grei. Folk kjenner ikke til prosessene, og jeg vil at de skal bli langt bedre orientert. I dag er det ganske mye som kan orienteres om, selv om de ikke kan snakke om alt. Vi må ikke glemme at det er utallige milepæler på veien som kan stoppe prosjektet. Det er derfor ikke slik at om alle skriver under, så er det klart. Dette er et signal som FFI har fått.
– Vi unnskylder en del av de som kommer med kritikk. Det er fort gjort å mene mye om ting man ikke har kunnskap om og henge ut andre i avisene – glipper kan forekomme, sier Asphaug.
– Det kan jo være folk som er prinsipielt mot enhver kvadratmeter med jord som bygges ned, rent naturvern, motstand mot offentlig overstyring av privat råderett – det kan være mange ulike årsaker til motstanden som har dukket opp. Har du ikke forståelse for engasjementet og den aggresjonen som har møtt dere?
– Ja, jeg sa nettopp dette i formannskapet i dag. Det er mange årsaker, men de som er objektive vil kanskje ordlegge seg annerledes. Når vi gjør en jobb som jeg har fått bekreftet holder seg innenfor lovverket føler jeg meg på trygg grunn, forklarer ordføreren.
I stormen
– Er det tøft å være politiker og stå i en skittstorm, slik det har vært de siste ukene?
– Jeg kan ikke uttale meg på vegne av andre enn meg selv. Om den behandlingen jeg har fått i det offentlige rom har belastet meg – svaret er nei. Fordi jeg har kunnet se meg selv i speilet. Så har jeg sjekket litt ut om folks mening om dette bidrar til at det blir enklere å rekruttere lokalpolitikere. Svaret har vært at verre enn dette kan det ikke bli, med den hetsen som rettes mot meg. De fleste vil kvie seg når de ser dette, mener ordfører Asphaug, og forklarer nærmere:
– Jeg gjør ikke annet enn å bidra i prosessen og setter i verk de vedtak som er politisk fattet, denne saken ble vedtatt i et enstemmig formannskap. Det skulle tatt seg ut om jeg ikke hadde satt vedtaket i verk. Jeg opptrer ikke uten at et fattet vedtak ligger bak, jeg driver ikke privat praksis.
– Tror du det vil normalisere seg når det blir gjennomført et folkemøte, vil debatten bli mer balansert?
– Det er riktig at det er mange ulike årsaker og motiv, men det er også mye manglende kunnskap. Jeg jobber med mange ulike prosjekt som enda ikke er kjente. Når jeg leser at jeg har grafset til meg en annen manns eiendom så synes jeg det går vel langt i uttalelsene. Vi har ikke det, på langt nær – vi grafser ikke til oss andres eiendommer, avslutter ordfører Paul Asphaug.
