Dynking, rising, narring og tønnesparking. Ritene og tradisjonene knyttet til påsken har nedfelt seg i noen besynderlige aktiviteter.
– Essensen i påsken er at det er både sorgens og gledens høytid, med korsfestelsen og oppstandelsen av Jesus. Det er den viktigste høytiden i kristen tradisjon, fastslår Geir Thomas Risåsen. Han er konservator på Norsk Folkemuseum, med jul- og påsketradisjoner som spesialområde.
Risåsen poengterer at påskehøytiden sammenfaller med en årstid som har vært feiret siden tidens morgen.
– Med overgangsritualer har menneskene markert at vinteren er over, sier han.
Blandingen av kristne og førkristne ritualer, mange av dem med eldgamle røtter, arter seg ulikt fra land til land.
– Det eksisterer mange sære lokale skikker. Ofte skyldes det nok tilfeldigheter at de ikke har smittet over på andre områder. De mest lokale av disse påskeskikkene kan framstå som temmelig spesielle for utenforstående, sier Risåsen.
Dynking i Polen
Śmigus-dyngus er et fenomen som i utgangspunktet er knyttet til Polen, men som også finnes i andre sentraleuropeiske land, særlig østover. Det er en romersk-katolsk tradisjon der gutter heller vann på, eller dynker, jenter på annen påskedag.
– I tillegg er det vanlig at jentene rises med bjørkeris etterpå. Her er det reminisenser av førkristen tradisjon, sier Risåsen.
Han forteller at dynkingen og risingen utgjør et fruktbarhetsritual.
– Å rise kvinner og ungjenter med bjørkeris har vi også hatt tradisjon for i Norge, men da på andre juledag. Det var heller ikke uvanlig at man «banket» åkrene om våren, for at jorda skulle bli fruktbar. Dette er med andre ord gammelt felles arvegods.
Om vannet som jentene dynkes med, sies det at det skal framkalle vårregn som gir gode avlinger.
Det er litt uklart hvordan smigus-dyngus oppsto. Skikken er beskrevet i tekster fra 1400-tallet, men kan ha røtter tilbake til 1000-tallet.
Fyrverkeri i Firenze
Første påskedag i Firenze markeres med knall og smell. Scoppio del Carro har en mange hundre år gammel historie. Utgangspunktet er en feiring av en florentiner, fra en prominent familie, som var viktig i en konflikt i Jerusalem på 1000-tallet. Som et bevis på sin tapperhet ble han hedret med tre steinbiter fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Disse steinene tok han med hjem og plasserte i Santi Apostoli-kirken i Firenze.
Steinene ble sett på som symboler som kunne starte en «hellig flamme», og ble tatt fram i påsken.
Mot slutten av 1400-tallet fikk tradisjonen den formen den har i dag: På morgenen første påskedag, som i år faller på 9. april, blir en nær ti meter høy vogn ført fra Porta al Prato til Piazza del Duomo. På veien fyres fyrverkeri opp fra vognen. Fyrverkeriet pågår i rundt 20 minutter.
Myten skal ha det til at en vellykket fyrverkerioppvisning vil gi området gode avlinger og folket et godt liv.
Bål i Nord-Tyskland
Osterfeuer, eller påskebål, har lange tradisjoner i Nord-Tyskland.
– Dette er en tradisjon fra førkristen tid, og et overgangsritual fra vinter til vår. Bålet skulle beskytte mot onde og skremmende makter, sier Risåsen,
Han påpeker at vi finner en lignende tradisjon i blant annet Sverige, med bålet på valborgsnatten 30. april.
– Også her hjemme møter vi troen på bålets beskyttende effekt. Her tennes det på den magiske sankthansaften, da sola snur, sier Risåsen.
Den kristne vrien på Osterfeuer ble at presten vigslet bålet og tente et lys med flammene. Dette lyset ble ført inn i kirken. Bålet markerer starten på påskevaken, en gudstjeneste om kvelden påskeaften. Bålet er også et symbol på Kristi gjenfødelse.
Etter hvert fikk vårbålene rundt i Europa også en praktisk funksjon, siden tiden sammenfaller med vårtrimmingen av busker og trær. Dermed var det en fiks måte å både bygge et tradisjonsrikt bål og bli kvitt rusk og rask på.
Ifølge Hamburgs turistinformasjon er Osterfauer blitt en sosial sammenkomst der folk tar med seg øl, gløgg og grillmat. Seansen foregår vanligvis på påskeaften, med noen lokale avvik.
Tønnesparking i Hallaton
Siden 1700-tallet har det foregått en bisarr konkurranse på andre påskedag i grevskapet Leicestershire i England. Deltakerne er de to landsbyene Hallaton og Medbourne. Konseptet er «tønnesparking», som går ut på at tønner skal flyttes over en slette på 1,6 kilometer, en strekning som inneholder to bekker. Det er tre tønner som skal flyttes, én av gangen, og vinneren er den som først klarer to.
Lagene består av innbyggerne fra de to landsbyene. Reglene er få, men det er ikke lov til å stikke ut øynene på motstanderen, ta kvelertak eller ha med våpen.
Det finnes ulike forklaringer på hvordan tradisjonen oppsto. Trolig har det med ofring av en hare i forbindelse med påske å gjøre. Før selve kampen er det en parade gjennom Hallaton, der presten har med en harepai som blir delt ut til publikum rett før kampen starter.
Danske gækkebrev
Gækkebrev er et særdansk fenomen. «Gække» kan oversettes med å narre, og i påsken har danskene siden 1700-tallet, minst, sendt hverandre gækkebrev.
Dette er et brev som er dekorert og klippet slik at arket danner et mønster når det brettes ut. Avsenderen er anonym, men gækkebrevet inkluderer et vers og et hint om hvem som står bak. En mottaker som klarer å gjette hvem det er, forventer å få en gave, gjerne et påskeegg. Klarer man ikke å gjette riktig, må man gi fra seg et påskeegg.
– Det er egentlig rart at dette ikke spredde seg til Norge. Med vår kulturelle forankring, og flere hundre år under dansk styre, ville det vært naturlig at gækkebrevet også kom hit, noe det altså ikke har gjort.
Dekorerte brønner i Tyskland
Osterbrunnen er en forholdsvis moderne tysk tradisjon der offentlige brønner og fontener blir pyntet med påskeegg. Skikken oppsto på begynnelsen av 1900-tallet i Oberfranken i Nord-Tyskland og har spredd seg til enkelte andre tyske regioner.
Dekorasjonene kommer gjerne på plass på langfredag og tas ned to uker etter påske. Dette skal være en måte å ære vannet på, og i tillegg være et uttrykk for gjenfødelsen som påsken symboliserer.
I tidligere tider hadde flere områder i Tyskland ulike tradisjoner knyttet til å rense og dekorere brønner, trolig helt tilbake til hedensk tid.
Svenske hekser
I Sverige har heksene en sentral plass i påsken. Gamle myter forteller om en påskeheks som flyr på en kost til Blåkulla på skjærtorsdag og kommer tilbake på påskesøndag.
Ideen stammer sannsynligvis fra hekseprosessene på 1600-tallet, mens påfunnet med påskehekser oppsto tidlig på 1800-tallet. Det startet med at voksne og ungdom kledde seg ut. Over tid utviklet skikken seg til en barnelek som minner om knask eller knep på Halloween: Barn utkledd i heksekostyme eller lignende antrekk går rundt i nærområdet og ønsker folk god påske og gir bort påskekort eller påskepyntede kvister. Til gjengjeld får barna snop. Dette foregår vanligvis på påskeaften.
Tradisjonen finnes også i den svenskspråklige delen av Finland.
– Dette er et eksempel på felleskulturelt arvegods som smittet over på flere områder, kommenterer Risåsen.
Røde egg i Hellas og Ukraina
– I den ortodokse verden, i Hellas og Ukraina, bryter man fasten ved å gi hverandre hardkokte egg første påskedag, sier Risåsen.
Eggene er farget røde. Dette skal symbolisere Kristi blod.
Risåsen forteller at tradisjonen med dekorerte egg er langt eldre enn påsken. Egget har gjennom tiden spilt mange roller på denne årstiden – det er både et fruktbarhetssymbol fra førkristen tid, et symbol for nytt liv innenfor jødedommen og et symbol for oppstandelsen for de kristne.
Faktisk ble hele verden klekket fra et egg i gamle opphavsmyter. Bedre grunn til en påskemarkering finner man vel knapt?
