Like før påske ble det klart at Hemnes kommune har sagt ja til å starte opp en prosess for å klargjøre et område for industrietablering.
Det har lenge vært kjent at en rekke aktører står i kø for å få tilgang på overskuddskraften i Norge. På «E6-aksen» Vefsn-Hemnes-Rana er kraftnettet allerede godt utbygd, og med Korgen som et knutepunkt for kraft, av flere kalt Norges største stikkontakt. Det har ført til at en lang rekke bedrifter har stilt seg i kraftkø, får de tilgang til kraften kan de være med på det nye eventyret, det grønne skiftet.
Ikke alle er udelt positive til slike etableringer, når overskuddskraften er oppbrukt kommer naturlig nok kraftprisene til å stige. Det som er helt sikkert er at om man sier nei til ett av prosjektene står ti andre klare til å ta plassen, overskudd på kraft vil være historie uten nye energikilder rimelig kjapt.
Det var politikerne i formannskapet i Hemnes som enstemmig vedtok at et større område på Mula skal avsettes til industriareal, saken har slik vi forstår det bare vært til orientering i kommunestyret. I dag finner vi blant annet en landbrukseiendom innenfor området. Det har allerede gått halvannet år siden et multinasjonalt konsern begynte å kakke på dørene både hos de som bor i området og hos kommunen. Dørkakkingen har ikke medført enighet om salg av eiendommene, men nå åpner formannskapets vedtak for ekspropriering, altså tvangssalg.
Det er forståelig at både administrasjon og politikere i Hemnes har et ønske om at kraften som produseres i Hemnes skal benyttes så lokalt som mulig. Det vil gi positive ringvirkninger av økonomisk art, og ikke minst – gi lokale arbeidsplasser. Alternativet er at krafta følger høyspentmastene ut av kommunen for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst andre steder.
Slik er det grønne skiftet, et uttrykk som både misviser og misbrukes. Handlingene som må utføres er nemlig ikke særlig grønnfarget, heller tvert imot. Avkarboniseringen av industrien og dagliglivet krever naturinngrep som legger beslag på mer uberørt natur, landbruksareal og friluftsområder. Årsaken er ikke at vi skal ha vekst, årsaken er at vi må erstatte bruk av olje og kull med fornybar kraft.
Det finnes selvsagt et alternativ, det er å redusere vår levestandard, gjerne kombinert med at vi blir færre mennesker. Ingen vinner valg på å ha mer nød og elendighet på programmet, i alle fall ikke riktig enda.
