Hemnes kommune arrangerte tirsdag ei messe på samfunnshuset i Korgen, med de eldre i kommunen som målgruppe. Dette var et ledd i arbeidet med kvalitetsreformen Leve hele livet, og målet var å få dialog med aldersgruppen for å høre hva de trenger for å leve det gode liv som pensjonister.
Tirsdag var det klappet og klart til å samle den eldre garde for å få til en dialog om det gode liv i Hemnes. Arrangør var Hemnes kommune, med folk fra både teknisk avdeling, kultur og fritid, samt helse og omsorg. Med seg hadde de et knippe av frivillige organisasjoner: frivilligsentralen, Hemnes pensjonistforening og Mental helse Hemnes, Norsk folkehjelp Korgen, i tillegg til Hasvo, eldrerådet og Sparebank1 Helgeland. Dørene åpnet klokken 11, og klokken 12 var det offisiell åpning. Kari Brendås Lillebjerka har vært primus motor for arrangementet, og ønsket velkommen.
– Jeg vet jammen ikke hva jeg skal si. Jeg hadde tenkt at om det kommer tjue stykker, skal jeg være fornøyd, sa hun til det fullsatte samfunnshuset.
– Men jammen har dere ikke kledd på dere «støvlene» og kommet, smilte hun fornøyd og ønsket velkommen.
Lillebjerka fortalte at dette var dagen til å fortelle hva de som eldre trenger for å leve et godt og aktivt liv, eller spørre ulike etater om det de måtte lure på.
– Og er dere forbaska på banken, eller Hemnes kommune, så si det nå, sa Kari med glimt i øyet, og la til: – Og vær så snill å si det om dere er fornøyde også.
Saken fortsetter under bildet.
Taler, sang og humor
Ordfører Paul Asphaug hadde meldt avbud som den offisielle åpningstaler, og Per Øyvind Eriksen, som er leder i eldrerådet tok over den rollen før Petter Rønning Jr og Lars-Sivert Larssen overtok mikrofonene med både skjemt og alvor. Når kan man kalle noen gammel? Eller eldre? Dette var noe av det de problematiserte, innimellom fortelling av gode historier med tema som alderdom, sviktende hukommelse og potens, og liketil humoristiske kommentarer om ting som tettstedene våre. De bød også på lokalproduserte sanger med gitarspill til, før det skulle «mingles».
– Og vet du ikke hva mingling er, så er det å surre ørkesløst rundt og prate skit med folk, oppklarte Larssen.
Publikum tok imot det de to herrene serverte, med gapskratt og applaus.
– Dette er en ganske fin sang, helt til vi begynner å synge, sa de før de trådte til med vakker musikk og skapte god stemning.
Saken fortsetter under videoen.
Berit Blengsli fra Friskgården bedriftshelsetjeneste var siste taler før det skulle surres ørkesløst rundt.
– Jeg har kalt dette en betraktning om det å være eldre i arbeidslivet, åpnet hun, før hun tok opp tråden til de før henne som hadde løftet frem begrepene gammel og eldre.
– Jeg synes middelaldrende høres veldig gammelt ut, det er jo veldig lenge siden middelalderen, poengterte hun, og latteren fylte salen.
Spente på arrangementet
Tore og Torhild Furuhatt og Tove Præstæng var tre av dem som hadde møtt opp.
– Hvorfor har dere kommet hit i dag? Og har dere vært rundt og pratet med noen?
– Nei, vi har ikke rukket det enda, vi er nesten nettopp kommet. Jeg er med i det panelet som skal opp på scenen her litt senere, svarer Tore.
– Så har vi en svigersønn som er med her også, sier kona og nikker smilende mot der Petter Rønning Jr. nettopp har stått.
– Det er ikke så mange fra Hemnesberget her, nevner Tove, og legger til:
– Kommuneadministrasjonen er for lite synlig på Hemnesberget, vi vet ikke hvem de er. De er aldri å se der ute, så det hadde vi ønsket mer av.
Andrew Amundsen går rund og deler ut evalueringsskjema som skal fylles ut etter endt dag, og trekløveret jeg snakket med bestemmer seg for å ta en runde rundt i lokalet for å være rustet til å svare på evalueringen.
Saken fortsetter under bildet.
Gerda Brendmo og Liv Øksnes sitter ved et annet bord, og deler gjerne noen tanker med avisa. De har pratet med noen av de på de ulike standsene.
– Jeg var ikke sikker på hva dette var, så jeg var spent på dette, men hadde derfor ikke forberedt noen spørsmål, sier Liv.
– Det var ikke noe jeg lurte på, så jeg har bare fått sagt at jeg er fornøyd, deler Gerda.
– Vil du dele hva det var du sa deg fornøyd med ?
– Ja, jeg får vite hva som skjer, og setter pris på at det ikke bare deles på Facebook, som jeg ikke har. Det er mange tilbud i kommunen, og jeg deltar på både eldretrim, i Onsdagskoret og på quiz, blant annet, nikker hun og smiler.
– Så vet jeg at jeg kan ringe om jeg skulle trenge hjelp i heim og hus, legger hun til.
Gerda har jobbet på butikken før hun ble pensjonist, og er glad i å være sosial selv om hun også trives i eget selskap.
– Jeg liker å ha folk rundt meg, det er jeg jo vant med etter å ha arbeidet på butikken. De gamle må ikke glemme å være på utkikk selv når de blir pensjonister. Det kommer ingen og bare banker på døra.
Liv nikker skjønt enig, og ytrer at hun syntes det var trivelig med en slik dag der man kan finne ut praktiske ting og også møtes og prates.
Saken fortsetter under bildet.
Overgangen til pensjonistlivet
Det klirrer i kaffekopper og bestikk. Den Ukrainske kafeén går så det suser. Kaffe og kaker, og den ukrainske suppen Borsch, med svinekjøtt i, går som varmt hvetebrød.
Randi og Åge Mastervik har tatt turen fra Bleikvasslia, og er fornøyde med ei sosial stund.
– Var det noe dere hadde planlagt å spørre om her i dag?
– Nei, vi hadde ikke noen spesielle spørsmål, men det er fint å treffe så mye folk. Her møter man jo mange som man ikke treffer ellers, sier Randi og smiler. Ektemannen nikker.
Rønnaug Oksfjellelv og Bjørg Strand har også funnet frem til samfunnshuset denne dagen.
– Hvorfor er dere her i dag?
– Jeg blir snart pensjonist, og må jo forberede meg litt, ler Rønnaug.
– Jeg vet jo ikke helt hvordan tingene er, så da orienterer jeg meg litt. Det blir jo en stor overgang fra å være i jobb, til å bare være hjemme. Men jeg håper jo jeg får fortsette og bidra litt, og arbeide litt likevel.
– Ja, jeg kjente på ei tristhet med å slutte å arbeide, meddeler Bjørg.
– Plutselig er det ikke bruk for deg lenger. Om man ikke springer fort nok lenger, så kan det jo være bruk for deg uansett, mener jeg. Den omstillinga er nok større enn folk tror, fortsetter hun og sier at hun gjerne hadde ønsket å være litt i jobb fortsatt.
– Hadde det vært mulig med en besøksring, eller noe, som bidro på sykehjemmet og pratet med beboerne og hjalp dem med små ting, så tror jeg de gamle der hadde blitt friskere.
Rønnaug sier seg enig, og mener også at pensjonistenes restarbeidsevne burde bli utnyttet bedre, for å bevare livskvaliteten.
– Det er jo ikke alle som bor på sykehjemmet som har pårørende, eller familie som besøker dem, så hadde det vært et system slik at man kunne bidra litt, hadde det nok gjort stor forskjell for både dem om de som fikk bidra. Det er mange som sitter mye alene, sier hun.
– Ja, det er veldig synd. Jeg kjenner på ei tristhet for gammelt folk som har det sånn, avslutter Bjørg.
