Da Avisa Hemnes presenterte Mula-saken før påske, var min reaksjon kritisk. Derfor skrev jeg leserbrevet «Grønn industri for enhver pris?». I ukene etter har debatten vokst i styrke. Det er bra, for da får vi en sjanse til å diskutere hvor vi vil med utviklingen av Hemnes.
Det første innlegget mitt handlet om kommunen som helhet, om bruken av vannkraften, om nedbygging av natur og matjord. Men også om fraværet av åpen, demokratisk debatt om hva vi skal si «ja» eller «nei» til.
Det siste er ikke bra. Tankene til de som sier nei til å ofre natur eller en veldrevet gård på storindustriens alter, har blitt usynliggjort.
Ingrid Boldermos kraftfulle leserbrev fikk fart på debatten. Hun løftet fram verdier og livskvalitet, og satte dermed søkelyset på hva som går tapt, dersom vi lar pengene styre våre veivalg.
Så fulgte intervjuet med Ole Reidar Davidsen på Mula. Det som kom fram der fikk det til å koke i meg. En familie som ønsker å beholde gården sin, er blitt møtt med trussel om ekspropriasjon.
Som innbygger i Hemnes kjenner jeg på at dette er et maktovergrep, iverksatt gjennom prosesser og vedtak bak lukkede dører.
Som politiker er det viktig å holde seg saklig, men denne saken gjør meg sint. En grønn omstilling er nødvendig, men: vi skal ikke ofre verken naturen eller matjorden, og vi bør ikke gjøre «det grønne skiftet» til et uhemmet vekstlokomotiv. Da viser vi bare at vi intet har lært.
Burde ikke vannkraften brukes til noe bedre enn datasentre og hydrogenproduksjon? Hydrogen kan være nyttig til lagring av energi fra ustabile kraftkilder som sol og vind, men den stabile og regulerbare energien vi får fra vann har bedre bruksområder. Dessuten vil tiden med overskuddskraft ta slutt; tvinges vi da til å bygge ut vindkraft for å gi industrien nok strøm?
Det Hemnes kommune burde gjort for lenge siden, var å invitere til åpen debatt, slik at vi i fellesskap kunne avklare hva slags sti vi bør følge videre.
Sånn tenkes det åpenbart ikke. Dét ble tydelig da vi leste ordfører Asphaugs ytringer i Rana Blad den 19. april. Matjorden må ofres, for dette står om framtiden til Hemnes, slår ordføreren fast – og hemmeligholdet må vi bare godta, for dét har det globale selskapet krevd.
Det er nesten så en blir målløs.
Ordføreren forteller videre at han har ansvaret for næringsutvikling i kommunen. Ja vel. Da er det kanskje på tide at jeg forteller dette:
For over ett år siden skrev jeg etter avtale et grundig notat, levert i to versjoner. Det ene til Hemnes kommune, det andre til Norske Parker (den nasjonale organisasjonen som Okstindan natur- og kulturpark er del av).
I notatet klargjør jeg hvordan vi kan jobbe fram en aktiv, grønn næringsutvikling som ikke dikteres av storindustrien, men isteden formes gjennom lokal forankring og involvering.
Framfor å legge ned våre beste gårder, kunne både landbruket og andre næringer i Hemnes blitt invitert med i et felles utviklingsprosjekt. Det er nemlig sånn at Norge ønsker å lede an i utviklingen av en mer sirkulær økonomi, og Kommunenes Sentralforbund har utarbeidet en slagplan for hvordan norske kommuner kan bidra.
Hemnes kunne gått i front her. Husk at vi alt har både NCP og andre som driver med gjenbruk, reparasjon og redesign. Vi har et supert startpunkt, som kan utvikles videre. Vi kan gi Hemnes en unik profil, og dermed et konkurransefortrinn, langs en vei alle kommer til å gå i årene framover.
Norske Parker tok imot initiativet med åpne armer. Et utviklingsprosjekt ble avklart og igangsatt, og vil forankres i ulike regionalparker i Norge så snart vi finner finansiering.
Hemnes kommune derimot. Jeg vet ikke om folk er klar over at Hemnes er midt i en prosess med omstilling og næringsutvikling, støttet av Nordland fylkeskommune med noen millioner? Et utviklingsprosjekt med egen styringsgruppe, som på senvinteren 2022 fikk presentert mitt forslag til grønn næringsutvikling basert på lokale ressurser.
Det er over ett år siden. Jeg har vært forundret over tausheten, men forstår nå hva det handler om. En kan ikke bruke energi på småskala næringsutvikling nedenfra, når en heller kan svi det av på globale industriaktører – selv om det medfører at en lokal bonde presses fra gård og grunn.
Jeg forsøker å bruke saklig innestemme i debatter, men det som har kommet fram de siste dagene har provosert meg. Derfor velger jeg å være såpass tydelig som her. Ser fram til åpen debatt om hvor vi vil med utviklingen av lokalsamfunnet vårt.
Svein Hammer,
førstekandidat for felleslista Grønt Hemnes og leder i Hemnes MDG