Den 30. mars publiserte Avisa Hemnes oppdateringer om det grønne skiftets frammarsj i kommunen vår. Vi forstår at politikere og administrasjon har vært informert i lang tid, mens vi andre har visst lite.
Saken illustrerer et dilemma for oss som tar natur-, klima- og miljøalvoret på alvor. En grønn omstilling er nødvendig, og vi aksepterer at grønn industriutvikling inngår i helhetspakken. Men nettopp fordi vi tar alvoret på alvor, forventer vi at de som sitter med makten puster dypt. Burde ikke folket i Hemnes inviteres med på å utvikle strenge regler for hva vi skal si ja til?
Nedbygging av både matjord og natur er store og voksende problemer i verden. I stadig flere kommuner vokser det fram en erkjennelse av at vi må tråkke på bremsene.
Dersom enda mer av natur- og kulturlandskapet skal brukes til nye ting, er det minste vi kan forvente full åpenhet og brede diskusjoner som involverer oss alle, slik at vi i fellesskap kan drøfte hva vi er villige til å godta.
Sånn tenkes det åpenbart ikke i Hemnes. Isteden informeres vi gjennom lokalavisen, som kan fortelle at en global industrigigant har identifisert kommunen vår som et område som kan utnyttes til både grønn energi og havneanlegg.
Samspillet med lokale myndigheter er for lengst etablert, og planene er store. Selskapet lover en grønn vekstøkonomi, med penger og arbeidsplasser. Kommunen møter det entusiastisk, med offensiv vilje til å spore opp nye områder til næring og industri.
En hydrogenfabrikk på Mula ved Sørfjorden er åpenbart fristende. Formannskapet har vedtatt at området skal avsettes til industriareal. Ekspropriasjon av eiendommen antydes som en mulighet.
Fabrikken og havna vil inngå i en lengre rekke med inngrep. Vi hører om ammoniakkanlegg i Korgen og datasenter i Bleikvasslia. Alt for at krafta vår skal bli til en motor i det grønne skiftet.
Ledelsen i Hemnes kommune sier at dette er nødvendig. Både ny kraftproduksjon og nye måter å bruke strømmen trengs, hvis vi skal bevare vekstkraften i samfunnet vårt. Derfor tilbyr Hemnes både offensiv innstilling, konkrete planer og rask framdrift.
Er virkelig dette den eneste veien framover?
Det er ikke nytt at våre største partier er forført av vekstlyst. For noen er det en våt drøm at det grønne skiftet skal åpne muligheter for enda mer vekst. At både naturen og nærmiljøet vårt ofres på mammons alter oppleves som noe en bare må akseptere.
Det finnes en annen fortelling om veien til en grønn framtid. Vi kan si nei til kryptovaluta og overdimensjonerte datasenter. Vi kan si ja til energieffektivisering og oppgradering av eksisterende kraftproduksjon. Vi kan lete etter muligheter til å leve på et vis som krever mindre energibruk. Vi kan aktivt jobbe fram et samfunn og en økonomi som fungerer mye mer sirkulært. Vi kan styrke små, grønne næringsaktører framfor å se oss blinde på store industrietableringer.
Det tenkes mye bra rundt sånt for tiden. Likevel, straks det oppstår muligheter for å omgjøre det grønne skiftet til et nytt vekstlokomotiv, hopper de fleste politikerne entusiastisk i stolen.
Miljøpartiet De Grønnes grunntanke er at økonomien, teknologien og levemåten vår ikke skal overskride naturens tålegrenser. Å tenke på det viset forplikter. Derfor kjenner vi et ekstra stort ansvar for å møte vekstlysten med kritiske motspørsmål.
Hovedgrunnen til tapet av både naturmangfold og matjord er nedbygging av landskapet. En stegvis prosess der vi tar litt her, litt der, og enda litt mer der. At jeg peker på dette betyr ikke at jeg sier nei til alt, men vi må bli mye flinkere til å veie ulike faktorer mot hverandre, og vi må tenke mye dypere gjennom hva bærekraftig utvikling og grønne veivalg handler om.
Svein Hammer,
Leder i Hemnes MDG og førstekandidat for felleslista Grønt Hemnes
