Hemnes kulturskole arrangerte onsdag 29. mars sin andre elevkveld. Et sosialt og gøyalt innslag for kulturskoleelevene på tvers av tettsteder og alder.
29. mars arrangerte Hemnes kulturskole elevkveld for alle sine elever i kommunen. I høst skrev Avisa Hemnes om den første elevkvelden kulturskolen arrangerte, på Korgen sentralskole. Nå skulle suksessen gjentas, lokalisert på Hemnesberget denne gangen. Elevkveldene er et ledd i synlighetsarbeidet til kulturskolen, samt et virkemiddel for identitetsbygging, fortalte rektor Elisabeth Ødegård den gangen.
– En elevkveld med mange ulike aktiviteter gir muligheter for å skape relasjoner, på tvers av alder på en måte som ellers er vanskelig da undervisningen i kulturskolen er så spredt, delte hun.
Med slike elevkvelder er det duket for å både lære seg noe nytt, og danne nye relasjoner i trygge rammer, med kjente voksne, og vi fikk titte innom for å se hva de hadde til plan denne kvelden også.
Kulturskolen arrangerte suksessfylt elevkveld: – Ke jær egentlig ho bestemor i lag me den ulven?
Talekor
Da avisa kom innom på elevkveld denne gangen var elevene godt i gang, delt i grupper med ulike aktiviteter. Inne i aulaen var «blåserne» samlet, sammen med lærer Max Mikalsen og Elisabeth Knutsen, og rommet var fylt av presist, og rytmisk uttalte ord og setninger, dirigert av Max.
«Vi har sau» gjentas, med en rekke andre ord, som «Bæ» og andre lyder, som gjør det hele til et kult snakkeorkester.
– Dette var et talekor, og det handler litt om at man skal finne sin plass. Vi skal vise det frem for alle sammen i samlet flokk etterpå, forteller læreren når barna har løpt ut for å få seg mat.
Håkon Lillebjerka og Christian Tustervatn var to av dem som var med på dette.
– Hva synes dere om å være med på elevkveld i kulturskolen?
– Jo, det er artig, svarer Håkon. Christian sier seg enig, og holder rundt kompisen når det skal fotograferes.
Saken fortsetter under videoen.
Pizzafest og sosial stund
Resten av elevene har vært med på andre grupper før felles bespisning, noen har vært på dansegruppe, mens andre har vært med på noe som kalles body percussion, som betyr å lage rytmer med kroppen sin, noe som avisas utsendte trenger å lære seg mer om. Journalisten strener ut rommet hvor pizzaaromaen spiller hovedrollen, og leter opp noen som kan forklare dette for en uvitende skribent. Der ute i foajeen fyker rektor i kulturskolen, Elisabeth Ødegård, i kjent stil rundt og gjør klart til pizzafest. Hun har med seg en aktiv foreldregjeng som hjelper til. Elevene er i ferd med å slå seg til ro rundt bordene, og stemningen er definitivt elevkveld, og det er bare smilende fjes å se.
Wilma Krutådal (12), Josefine Krutådal (9), Pauline Oksfjellelv Storvik (12) og Fiona Oksfjellelv Storvik (snart 10) sitter og koser seg med pizza, og er fire av dem som har vært med på gruppen som har drevet med body percussion.
– Hvordan har dere hatt det så langt i kveld?
– Det har vært veldig artig, utbryter de entusiastisk.
– Kan dere fortelle meg litt hva body percussion er, og hva dere har gjort?
– Vi har lekt med tramping og klappelek, forklarer Josefine, og legger til at det var veldig artig, men litt slitsomt også.
– Ja, for vi må bytte, og holde rytmen, og så går det veldig fort, forklarer Pauline.
– Hvordan lager dere de ulike rytmene da?
– Med knipsing, tramp, klapp og slå på knærne, opplyser de, og går med på å vise frem en rytmisk seanse, til applaus fra journalisten.
– Hvem er det dere har hatt til lærere i kveld?
– Det var Charlotta, Tage og Sigrid, forteller de.
Danseglade jenter
Midt i rommet sitter et lattermildt trekløver som gjerne slår av en prat med journalisten.
Emma Olsen (7) Sofia Valla (8) og Pernille Lifjell (8) har vært med på dansegruppa, og er ivrige dansere til vanlig også. Etter at navn og familieforhold er puslet på plass, av de unge, oppvakte frøknene som mente de hadde sett journalisten før, er de klare for å fortelle litt om elevkvelden.
– Hva har dere øvd på i kveld?
– Vi skal ha danseforestilling i mai, sammen med Rikke, så vi har øvd på det, og kanskje skal vi vise frem noe nå, sier Pernille og setter en pekefinger på haka for å tenke litt.
– Vi har danset til den sangen som Fantorangen synger, forklarer Sofia, og synger litt på sangen, som for øvrig er litt barnslig for de tre jentene. De tre danser litt sittende, for å vise noen av bevegelsene.
– Men den er litt artig og. Jeg liker den, føyer Emma til, før hun bare er nødt til å fortelle en historie fra barnehagen. Sofia hiver seg på og de har en spennende og morsom episode fra en husketur som endte med «backflip», da en kompis gav dem fart, som må fortelles med trillende barnelatter.
– Hvor er Rikke egentlig? Lurer de på, og de seks øynene farer gjennom rommet og lokaliserer danselæreren, etterfulgt av små pekefingre og et jublende «deeer er hun jo!».
Dans for alle
Mette og fornøyde farer kulturskoleelevene rundt i bygget, en jentegjeng benytter tiden til å turne, slå hjul og stå på hender. Ulike triks øves på, og vises frem i aulaen. Så er det tid for å samle hele gjengen i aulaen, for å lære seg noen danser.
Danselærerne Pia Victoria Henriksen og Rikke Anett Lund forklarer gjengen at de skal få lære seget par tominuttsdanser, – både elever og lærere- før de går i gang med bevegelsene. Steg for steg. Med telling, høyre- og venstrebevegelser, hofter, armer og bein, klapping og jubel. Først uten musikk, så med musikk. Det blir latter og glede, ei herlig stund for liten og stor.
