Bjerka skole er ei av tre skoler i Hemnes som foreslås nedlagt i kommunedirektørens forslag til budsjett. Forslaget har igjen satt fart i debatten om fremtidens skolestruktur i Hemnes.
Stian Harsvik er tillitsvalgt ved Bjerka skole, og sammen med verneombud Nina Bern Osmo uttrykker han bekymring for bygdas fremtid.
Overrasket
– Hva tenker dere om totaliteten i skolene i Hemnes per i dag, og i årene fremover, dersom det blir slik at det må kuttes i budsjettene også i skole?
– Først og fremst ble vi overrasket over at forslaget i det hele tatt kom. Rett før jul var vi ikke nevnt i diskusjonen, og nå en måned senere er vi foreslått nedlagt, sier Stian Harsvik, som er lærer og ATV Utdanningsforbundet (ATV; tillitsvalgt på arbeidsplassen, journ. anm.).
– Om vi ser på Bjerka, og naboene våre på Finneidfjord, der skolen også er foreslått helt nedlagt, så er vi to samfunn som har relativt positiv boligutvikling. Vi har jo vekst, og til høsten venter vi 12 førsteklassinger hit til vår skole. Det synes vi ikke er dårlig på et lite sted, sier han.
– Nå skjer det jo mye på Mo i Rana også. Hemnes er en pendlerkommune, og Bjerka og Finneidfjord er kanskje de to mest aktuelle stedene for pendlere å bosette seg. Småbarnsfamilier er kanskje det man ønsker å trekke til seg her i kommunen, og da tenker jeg at skole er en vesentlig ting å ha der, sier han videre.
– Jeg ser ikke for meg at utviklinga vi har her på Bjerka vil fortsette i samme grad som i dag. Jeg skal ikke si noe om hvor mange som eventuelt forlater kommunen, men jeg er selv betenkt, også som far. Jeg har tre unger, ei som skal begynne nå til høsten. Jeg tror at å legge ned skoler vil bremse utviklinga vi har, fortsetter han.
– Vi er dessuten ikke presentert for hvilke tall som er reelle i besparelsen. Det er tall jeg gjerne ville sett offentliggjort; hva er besparelsen på å legge oss ned, og er det verd de konsekvensene det får for bygda? I sosiale medier ser vi i alle fall tall som presenteres der, som tyder på at det er nokså små summer. Hva som er de faktiske forhold, aner vi jo ikke, poengterer han.
– Skal vi diskutere nedleggelser så må vi vite noe mer konkret om både besparelser og annet, for dette er drastiske inngrep for både Bjerka, Finni og Bleikvasslia, sier han.
Ikke første gang
– Først vil jeg si at vi har et veldig godt arbeidsmiljø her, vi har et godt samarbeid med foreldrene, med barnehagen og med Korgen sentralskole, sier Nina Bern Osmo, som er lærer og verneombud ved skolen.
– Det er jo ikke første gang at vi er nedleggingstruet. Vi er mange som har vært her i mange år, og følt på dette gang på gang. Når man får en slik beskjed, og særlig når den kom så plutselig som dette, så gjør det noe med det psykososiale miljøet, sier hun.
– Vi blir utrygge, og vi er slitne av å hele tiden må kjempe. Denne gangen kom nyheten ut på et uheldig tidspunkt. Samme dag som vi hadde innskrivning av de 12 nye førsteklassingene som skal begynne hos oss. Vi var ikke informert på forhånd, og fikk flere spørsmål fra foreldre, som hadde fått med seg saken, fortsetter hun.
– Vi fikk vite om det hele gjennom sosiale medier og via saken i Avisa Hemnes, og var ikke forberedt i det hele tatt, skyter Harsvik inn.
– Det var ikke forespeilet oss at vi skulle med i potten og legges ned, sier Bern Osmo.
– Det er en særdeles uheldig måte å få vite det på, og mildt sagt litt svakt kommunikasjonsmessig, fortsetter Harsvik.
Ønsker ikke «bygdekamp»
– Når de samlede elevtallene i kommunen stadig går nedover, blir statlige overføringer mindre, og kommunen må kutte også i skole, så lenge politikerne ikke velger å «frede» skolesektoren. Statistikkene viser da at det er de to store skolene det kuttes i, da det ikke er mulig å kutte på de tre andre, og samtidig holde seg innenfor normer. Hva tenker dere om at det resulterer i at voksentettheten går stadig ned på de to store skolene?
– Husk på at vi er en fådelt skole. Vi har to trinn, der første og andre klasse er sammen, og tredje og fjerde klasse er sammen, sier Bern Osmo.
– Da blir voksentettheten beregnet litt annerledes, fortsetter hun.
I etterkant av intervjuet ønsket man å få nærmere klarhet i hva som lå i denne påstanden, og Bern Osmo fikk derfor et par oppklaringsspørsmål sendt på e-post.
– På hvilken måte er det at voksentetthet beregnes annerledes? Er ikke én voksen per f.eks. 5 elever, én per 5 uansett om man er fådelt eller «vanlig» skole? Hvordan er i så fall beregningsmodellen i fådelt skole kontra normal?
– Utsagnet mitt om at det beregnes annerledes i fådelt skole, kom ut litt feil. Kravet er 1 lærer per 15 elever i 1. til 4. klasse og 1 lærer per 20 elever fra 5. til 10.klasse. Dette gjelder også fådelte skoler, skriver Bern Osmo.
– Som verneombud er det viktig å få fram at det oppleves belastende for et helt arbeidsmiljø at det uttales at det er de store skolene som drifter de små skolene (ref. kommunestyremøte 15.12.22 – enhetsleders uttalelse, journ. anm.). I en fådelt skole må man planlegge for minst to klassetrinn i slengen. Dette krever en kompetanse som nærmest er spesialisert, og det krever tid. Det er mer krevende å planlegge, gjennomføre og evaluere for flere trinn i slengen, enn rene klasser. Det er også en belastning for personalet at det alltid rettes innsparingstiltak mot de mindre skolene, i stedet for at man kan finne andre løsninger og prioritere skole. Ingen ønsker at «det skal gå utover noen». Som verneombud kan jeg si at personalet opplever seg utsatt og at vi til stadighet må forsvare skolens rett til å eksistere, fortsetter hun.
– Men, satt på spissen, så viser tallene at det er elevene og lærerstabene i Korgen og på Hemnesberget det går ut over når det kuttes i skolen. Hva synes dere om det?
– Det er viktig i denne saken at vi ikke begynner å sette oss opp mot hverandre, for det kan fort bli slik når man skal kjempe for livets rett, sier Harsvik.
– Vi er alle kolleger, har samme arbeidsgiver, bare ulike arbeidssted. Vi må tenke på kommunen som helhet, unngå knivingen mellom de fem tettstedene og ønske hverandre godt, legger han til.
– Problemet er at dersom vi eventuelt blir lagt ned, så vil det ikke automatisk være slik at vi alle går videre til neste skole og fyller opp klasserommene med lærere. Det skal jo kuttes i årsverk, og det som da skjer er at man fyller opp større klasser, med flere elever per lærer, slik jeg ser det, fortsetter han.
Ikke bare økonomi
– Jeg er svært opptatt av at ungene må skysses til Korgen om skolen legges ned, og jeg ser for meg at dersom våre 30 elever skal stå og vente på skolebussen, sammen med alle de som allerede går der i femte til tiende klasse, hvem skal da se etter de små første- og andreklassingene, spør Bern Osmo.
– Jeg mener at man må se mye lengre enn bare å tenke økonomi i helhetsbildet, føyer hun til.
– Vi gjør oss i alle fall mange slike tanker, om hvordan det vil bli for våre elever. Vil de få en trygg skolevei, vil de få et trygt miljø? Det bekymrer oss, sier hun.
– Vi er ikke bekymret for å miste jobben vår, vi er bekymret for hva ei nedlegging her vil ha å si for fremtiden til elevene, og for hva det vil ha å si for miljøet på Bjerka,
– Og da ser jeg mot Hemnes kommune som helhet. Hva skal det bli til dersom disse småstedene bare skal tas bort, avslutter hun.
