Fysiske smerter, uro, angst og tungsinn. Halve måneden er Henriette Torp (42) satt ut av spill. – Idet mensen kommer, forsvinner alle de vonde følelsene. Det er som å trykke på en knapp.
– Jeg var ikke spesielt premenstruell da jeg var yngre, kanskje litt grinete én dag, forteller Henriette Torp.
I slutten av 30-årene begynte dette å endre seg. Hun kjente seg oftere trist, lei, ukonsentrert og surrete.
– Først var det noen dager i måneden som var ille. Etter hvert så jeg svart på livet i halvannen uke, og det ble verre og verre.
Etter eggløsning, til menstruasjonen kommer, opplever hun fysisk vondt i magen og brystet, og uro og angst som ikke slipper taket.
– I det øyeblikket jeg får mensen, blir jeg meg selv igjen. Jeg har kanskje to gode uker i løpet av en måned, før det går gradvis nedover med humør og tålmodighet igjen, og tungsinn og angst tiltar, forteller Torp.
Så et mønster
– Jeg observerte etter hvert at det var et mønster som fulgte syklusen, sier Torp.
Gynekologen hennes vred hodet og forsøkte å hjelpe henne.
– Hun lurte på om jeg hadde kommet i tidlig overgangsalder, men vi fikk ikke utslag på det, forteller Torp.
Fastlegen satte henne på antidepressiva og anbefalte samtaleterapi. På grunn av milelange psykologkøer endte Torp opp med å gå til en privat terapeut. Samtidig oppsøkte hun en psykiater.
Gynekologen mente neste skritt var å slå ut eggstokkene ved hjelp av kjemisk sterilisering, noe Torp var skeptisk til.
Så begynte Torp å lese seg opp på premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).
– Jeg kjente meg igjen i alt jeg leste om PMDD. Samtidig er det ingen av behandlerne mine som har tatt ordet PMDD i sin munn per dags dato. Gynekologen min er enig i at alle plagene jeg har kvalifiserer for PMDD, men hun bruker uttrykket «kraftig PMS», forteller Torp.
En skjult kvinnelidelse
PMDD Norge jobber med formidling, anerkjennelse og aksept av PMDD. Men ettersom diagnosen foreløpig ikke finnes i diagnosekodeverket, er ingen som formelt står med den i Norge. I Verdens helseorganisasjons nye klassifikasjonssystem for diagnoser inngår riktig PMDD – men dette systemet er foreløpig ikke implementert i Norge.
– Hos flere pasienter er PMDD likevel notert som et journalnotat, opplyser Jessica Husøy Kram i PMDD Norge.
IAPMD, den globale organisasjonen for premenstruelle lidelser, har estimert at tre til åtte prosent av alle fruktbare kvinner er berørt av PMDD. Av de som berøres, er en stor andel udiagnostisert eller feildiagnostisert som depressive eller bipolare eller blir sett på som stressede, ifølge PMDD Norge.
– Våre anslag tilsier at mellom 35.000 og 97.000 kvinner lider av PMDD i Norge, og det er grunn til å tro at det er store mørketall, sier Husøy Kram.
Hun forteller at mange opplever en enorm lettelse når de oppdager at det er PMDD de har, og at det finnes et norsk nettverk på Facebook der de kan dele erfaringer med andre kvinner.
PMDD Norge samarbeider med et forskningsteam på Høyskolen Kristiania om en studie av tilstanden. Der ser man på hvordan livsstilsvalg som ernæring og mosjon, samt tilrettelegging på arbeidsplassen, kan redusere symptomene og bedre livskvaliteten for kvinner med PMDD.
Nullpunkt
– Det har vært perioder hvor alt har føltes så meningsløst at jeg har kjent meg på grensen til å ikke orke å leve mer. Alt har vært på et nullpunkt, forteller Henriette Torp.
Kristin Offerdal har hørt mange lignende historier. Hun har doktorgrad og er gynekologspesialist med mange år bak seg som overlege ved St. Olavs hospital. I dag driver hun en gynekologklinikk i Trondheim som blant annet spesialiserer seg på hormonforstyrrelser.
– Henriettes historie ligner på mange kvinners historier. Fortellingene bunner ofte i sorg og fortvilelse over at de ikke kjenner seg selv igjen i en periode av menssyklusen. Det er ofte ikke mulig å forstå hvorfor man er sint, hissig, deprimert, nesten suicidal eller stygg mot sine nærmeste – før mensen kommer og alt det tunge letner og livet normaliseres igjen, sier hun.
Offerdal forteller at tilstanden forverres med årene, og at kvinner med PMS/PMDD har økt tendens til mentale plager i overgangsalderen.
– Vi vet at opptil 80 prosent av alle kvinner mellom pubertet og menopause har hatt en aller annen form for PMS-symptomer. Noen sliter mye mer enn andre og opplever den alvorligste varianten, PMDD, sier Offerdal.
Ulike behandlingsmåter
Offerdal forklarer at de hormonelle sykliske forandringene, knyttet til eggløsning og menstruasjon, virker inn på sentrale hjernetransmittorer. Av disse transmittorene er serotonin den viktigste.
– Man vet enda ikke hvorfor noen har en abnormal reaksjon på normale sykliske svingninger, men vi vet at SSRI-antidepressiva kan hjelpe ved alvorlig PMDD. Disse legemidlene øker tilgjengeligheten av signalstoffet serotonin i hjernen, sier Offerdal.
Før man kommer så langt, er det mange andre ting man bør prøve ut. Offerdals beste råd er å starte med livsstilsendringer.
– Kvinner bør, om mulig, tilrettelegge hverdagen med hensyn til at man er sårbar i en del av syklusen. Fysisk aktivitet, avslapningsteknikker, yoga, refleksologi, akupunktur og endring av kosten anbefales, men det mangler forskning som sikkert beviser effekten av disse tiltakene, sier hun.
Kognitiv terapi kan ofte hjelpe. Alternative behandlinger, som ulike naturprodukter, kan være nyttig hos enkelte.
– Ekstrakt av Vitex agnus-castus, munkepepper på norsk, er det mest lovende av naturproduktene. Man kan eventuelt supplere med ulike vitaminer og mineraler. Johannesurt er vist å kunne hjelpe ved mild depresjon, men anbefales ikke sammen med p-piller eller SSRI-antidepressiva. Nattlysolje kan prøves, råder Offerdal.
Hun forteller at kombinert p-pille, altså typen som inneholder både østrogen og progesteron, som regel prøves som behandling før man eventuelt tyr til antidepressiva.
– P-pillen hemmer eggløsning, og når den brukes kontinuerlig uten pause, er tanken at man får stabile hormonnivåer og lite hormonelle svingninger, forklarer Offerdal.
Hun legger til at ikke alle tåler p-pillen, og at noen har liten eller ingen effekt av den.
– Da må man bruke SSRI-antidepressiva hele eller deler av måneden.
Ofte overlapping
PMDD er komplekst. Hos kvinner som sliter med underliggende psykiske eller medisinske tilstander, forverres problemene i fasen mellom eggløsning og fram til mens.
– Derfor er det ofte overlapping og ikke bare det ene eller andre. Til syvende og sist er det viktigste å få kvinnene så stabile psykisk som mulig, understreker gynekologspesialisten.
Henriette Torp er en av dem som nå prøver en p-pille som skal kunne hjelpe mot PMDD. Etter tre intense år krysser hun fingrene.
– Det er virkelig som å trykke på en av-/på-knapp, og nesten komisk hvor euforisk jeg blir når rullegardinet går opp idet mensen kommer. Da kan jeg kjenne på en følelse av skam over hvordan jeg har oppført meg på det tyngste.
