Et barn født i dagens Norge vil bruke mer enn 11 år av livet sitt på mobilen. Hvordan kan du beskytte deg og dine mot den digitale tidstyven?
Gunhild Dahlberg (47) var forberedt på sterke motreaksjoner da hun i et VG-innlegg nylig luftet sine bekymringer for skjermbruk. Men det tok ikke lang tid før støttemeldingene strømmet inn.
– Responsen på innlegget har stort sett vært overveldende positiv. Jeg har hørt fra foreldre til barn i alle aldre, frustrerte lærere som prøver å undervise, og besteforeldre som vil være sammen med barnebarna uten at de hele tiden distraheres av telefonen. Det er åpenbart at skjermtid er noe som bekymrer veldig mange om dagen, sier Dahlberg, som er kjent som programleder i TV2-serien «Jakten på kjærligheten».
Mobilen i barnevognen
Dahlberg ønsker å kalle folk fra alle arenaer i samfunnet inn på banen. Hun mener det er på høy tid at vi snakker sammen om hvordan skjermene har overtatt livene våre.
– Telefonen er jo nærmest sydd fast til ansiktet vårt, fastslår Dahlberg.
– Folk lufter hunden mens de ser på mobilen, triller barnevogn mens de ser på mobil, eller de har satt telefonen i barnevogna så barnet kan se på mobilen. Barn som gråter eller er urolige, får telefonen stukket i hånden. Jeg ser familier som er på kafé og sitter med hver sin telefon. Er ikke dette litt rart? spør hun.
Det er ingen tvil om at temaet opptar mange. Dahlberg er selv medlem av gruppa «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen» – ironisk nok en Facebook-gruppe – som ble startet i januar i år. I skrivende stund har gruppa nådd 10.800 følgere.
Debatten fikk også luft under vingene da videregående-læreren Fredrik Øiestad (43) delte en undersøkelse av skjermtiden blant hans egne elever. I gjennomsnitt var de registrert med cirka 6,5 timer per dag – altså 45,5 timer i uka – på mobilen. Til sammenligning regnes 37,5 timer som en normal arbeidsuke i Norge.
Under overskriften «En tredjedel av min våkne tid på mobilen» fulgte Dagbladets Geir Ramnefjell opp med en kommentar om sine egne 5,5 daglige skjermtimer. «Ikke visste jeg at all denne skjermtida som kom og gikk var selve livet» er Ramnefjells nye vri på et velkjent sitat.
Begrenser skjermtiden
I Dahlbergs hjem er de digitale kjørereglene tydelige. Sønnene på 7 og 10 år får en halvtime med TV eller Nintendo på hverdager og én time på lørdager og søndager. Nettbrett og telefon er ikke tillatt. Har de spilt eller sett på TV hos venner, får de ikke se når de kommer hjem.
– Vi har prøvd perioder hvor de kan spare opp tiden sin og være på skjerm lengre enkelte dager, men det skeier bare ut i det lange løp. Etter hvert har vi landet på at det er enklest for både dem og oss om vi er tydelige og konsekvente på det, sier hun.
Samtidig som hun forsøker å skåne sønnene for usunne skjermvaner, anerkjenner Dahlberg at hun selv, som de fleste av oss, bruker uønsket mye tid på telefon og datamaskin.
– Jeg har dessverre et avhengighetsforhold til telefonen min. For å gå foran med et godt eksempel forsøker jeg å legge den ute av syne eller skru på flymodus så ofte jeg kan. Men siden du knapt kan gjøre noe som helst lenger uten å gå via en app, trekkes den fram oftere enn jeg skulle ønske. Jeg har nettfri på ferier når vi er borte i tre-fire uker på sommeren. Det er befriende, sier hun.
Urovekkende statistikk
Ny teknologi har alltid blitt møtt med dommedagspredikanter, helt siden Sokrates advarte om hvordan skriftspråket ville få mennesker til å bruke hukommelsen sin mindre.
Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle (52) mener likevel at overgangen til internett og den digitale tidsalderen ikke kan sammenlignes med noe annet punkt i historien.
– Det er veldig rart å tenke på at mine egne barn bruker fire timer eller mer om dagen på noe jeg ikke tenkte på overhodet da jeg vokste opp. På den tiden prøvde foreldrene våre å få oss til å komme hjem for å gjøre lekser og spise middag. I dag må vi overtale barna til å gå ut av huset, sier Hjelle.
52-åringen har mange eksempler på hvor omfattende skjermbruken vår har blitt – og utelukker ikke seg selv fra den urovekkende statistikken.
– En gjennomsnittlig nordmann sjekker mobilen 150 ganger hver dag og scroller i underkant av 9 kilometer hvert år. Om vanene vi har i dag fortsetter i samme spor, vil et menneske født i 2023 ha brukt mer enn 11 år av livet sitt på telefonen før det fyller 80. Som forsker og lege er jeg klar over effektene av denne skjermbruken, men jeg bruker likevel telefonen mer enn jeg selv ønsker, forteller han.
Uimotståelig dopaminrush
I 2022 utga Hjelle «Det digitale dopet – Hvordan bli kvitt skjermavhengigheten». Mer enn innholdet vi inntar gjennom skjermene våre er hjerneforskeren bekymret over alt vi ikke gjør mens vi scroller, spiller, binger serier og sitter stille.
– Vi vet for eksempel at 70 prosent av den norske befolkningen ikke møter myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Dette vil utgjøre en enorm belastning på helsevesenet vårt i årene som kommer, sier han.
Tilgangen på internett gir oss store muligheter til å jobbe, ta til oss kunnskap og holde kontakt med andre mennesker over hele verden. Men for det meste bruker vi skjermtiden vår på ting som bryter oss ned mentalt, hevder Hjelle.
– Mange aspekter av den nye teknologien er fantastisk. Ironien er at de fleste av oss bruker mest tid på de plattformene som ifølge forskningen gjør oss mindre lykkelige, som Facebook, Tik-Tok, Instagram og Snapchat. Disse plattformene er alle utformet ned til minste detalj for å frigjøre dopamin i hjernen og gjøre oss avhengige. Man skal være utrolig sterk for å kunne motstå disse virkemidlene, sier Hjelle.
Hvem tjener teknologien?
Hjelle tror det å sette tydelige begrensninger for når og hvordan man har tilgang på skjerm, vil bli mer og mer vanlig.
– Jeg tror det er kjempelurt å lage noen regler for seg selv. Det kan være at man legger telefonen fysisk vekk i noen timer av dagen, for eksempel ved å opprette en «no-phone»-sone ved middagsbordet eller på soverommet. Særlig sistnevnte tror jeg er et godt sted å starte. Alt tyder på at mobilbruk før vi legger oss er med på ødelegge søvnkvaliteten vår, sier forskeren.
Så har forskeren noe håp for at vi skal klare å snu trenden?
– Det har jeg. Jeg tror vi nærmer oss et metningspunkt, der de negative effektene av skjermbruken vår etter hvert blir så åpenbare at både privatpersoner og myndigheter kommer til å sette klarere grenser. Vi må huske at teknologien skal være til for å tjene oss, ikke motsatt, avslutter han.
