Den årlige kvinnedagen 8. mars får fram både refleksjoner og eplekjekke kommentarer og meninger.

Kvinnene har i stor grad overtatt høyere utdanning, der de utgjør mer enn 60 prosent. På tross av dette er tallene snudd helt rundt når vi teller opp kvinnelige ledere, der er det menn som har inntatt drøyt 60 prosent av lederstolene.

Allikevel, tallene går sakte, men sikkert mot en bedre balanse – om enn altfor langsomt.

Med en stor overvekt av mannlige ledere blir fokus fort rettet mot mannlige løsninger og utfordringer. Dette er helt sikkert en av årsakene til at kvinnehelse ikke har vært høyt oppe på prioriteringslisten for forskning og helsetilbud.

Hva er årsaken til at så få kvinner blir ledere, når de har den beste grunnkompetansen? Det er selvsagt flere ting, men en av dem er selvsagt biologisk, de føder barn. Norge har en av verdens beste vilkår for fødselspermisjon, noe som selvsagt er både viktig og bra, men det gjør også at kvinner kommer på etterskudd i kampen om lederstillingene. Det betyr at menn med høyere utdanning har en kortere vei til toppjobbene, og de best betalte stillingene.

Muligens er dette et viktig element når fødselstallene stuper, både i Norge og resten av verden. Kvinner med ambisjoner føder få eller ingen barn, og i enkelte land føder de ikke fordi samfunnet og partner da forventer de skal ofre seg helt og fullt på hjemmefronten. I Hong Kong har fødselsraten vært rundt 1 siden årtusenskiftet, i Norge har tallet falt jevnt og trutt, og i fjor ble det ny bunnotering med 1,41 barn pr. kvinne – for å opprettholde befolkningstallet uten innvandring må tallet naturlig nok ligger over 2.

Et element som har langt igjen er lønnsvilkårene i de typiske kvinneyrkene. Spesielt når vi nå går mot en eldrebølge vil dette bli mer og mer merkbart. For å skaffe nok ansatte til omsorgsyrkene må de økonomiske vilkårene justeres, og fange opp både utdannelseslengde og attraktivitet.

Vold mot kvinner er et element som det heldigvis stadig settes søkelys på. På tross av dette avdekkes det stadig nye overgrep, men større åpenhet tvinger fram større satsing på å forebygge med holdninger og bygge et tryggere samfunn.

På de aller fleste temaene har det gått framover, og Norge er for mange et foregangsland som inspirerer andre. Det betyr ikke at målstreken er passert, jobben for likestilling handler ikke om å være like, men å ha like rettigheter og muligheter.