Et av sitatene etter Arbeiderpartiets partisekretær gjennom de første 25 årene etter krigen, Haakon Lie, er «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole». Hemnes Ap har i høyeste grad ikke gjort skam på denne påstanden.
I Hemnes tapte Ap valget i 2011, Terra var nok en tung sak i valgkampen etter at saken hadde rullet omtrent sammenhengende fra dagene etter valget i 2007. Siden har ikke partiet vært i nærheten av å komme i posisjon igjen, og kanskje først og fremst takket være seg selv.
Beslutningen i rikspolitikken om å stemme for norsk deltagelse i ACER førte i Hemnes til at mange meldte seg ut av partiet. Nasjonalt fikk ikke dette noen merkbare konsekvenser, i Hemnes fikk vi et nytt lokalt parti, SDH. Selv om partiene tilsynelatende deler samme ideologiske plattform virker det i dag svært fjernt å tenke at disse partiene skal samarbeide om makt. Tvert om, ser de ofte ut som ytterkantene i lokalpolitikken. SDH har vist seg levedyktig, og vil kjempe om stemmene, stemmer som tidligere trolig ville tilfalt Ap.
I Nordland stupte partiet ved forrige valg etter at partiet blant annet støttet å flytte flybasen fra Andøya. Lokalt førte en opprivende persondebatt om førsteplassen på lista til en ny splittelse, og denne gangen var det tettstedstriden som ble pustet liv i. På tross av dette gjorde Ap et overraskende godt valg i Hemnes, og mange forventet nok at de skulle bruke denne perioden til å stelle sårene og komme tilbake i frisk og ny innpakning. Revitalisert.
Slik ble de ikke.
Nå har igjen havnet med beina i myra, i saken om skolestruktur har flere av partiets representanter markert seg med en tydelig stemme og argumentert sterkt for sitt syn for en endring, et syn de mener er i tråd med dagens program. Et flertall på årsmøtet vedtok imidlertid at strukturen skulle være uendret. Spørsmålet nå er om dette var et forsøk på å anvende partipisken, en instruksjon av de folkevalgte, eller ikke.
De folkevalgte så det ikke som en instruksjon. Nå går kampen i partiet igjen for åpne dører, og det ser absolutt ikke ut som noen søndagsskole. Faktisk er debatten internt i partiet vesentlig tøffere enn den er mot representanter fra andre politiske partier.
Selv om noen sikkert finner skittentøyvasken underholdende, er det både trist og dårlig reklame for lokalpolitikken. Kanskje kan det være noe å lære av i framtidige uenigheter både i politikken, næringslivet og privat – fullfør debattene og bli enige om presise mål, ikke så runde at det går rundt for alle.