Påsken er høytid for utfart i vinterfjellet. Norsk Folkehjelp Korgen har beredskapstroppen klar på Korgfjellet, og deriblant en flokk unge som stiller opp år etter år. Hva er det som får de unge til å velge frivillig arbeid i ferien?
DaOlvar Derås (18), Isak Trongmo (18), Noah Karlberg (18), Sindre Bjørnbak (20) og Nils Magnus Håland (20) er en del av årets påskeberedskap for Norsk Folkehjelp Korgen på Korgfjellet. De skal tilbringe deler av påsken på folkehjelphytta. Hva får de unge til å velge å bruke påskeferien sin på frivillig arbeid, og det år etter år? Frivilligungdommen er kanskje ikke som andre unge? Vi fikk en prat med dem like før påskeferien, for å finne ut av dette.
Sosialt og artig
Sanitetsleder i Norsk Folkehjelp Korgen, Markus Johansen Øren, forteller at de er i beredskap hele påsken, og skal prøve å være stasjonerte på folkehjelphytta fra 31.mars til 10.april.
– Skulle det bli lite mannskap, så er vi i hjemmeberedskap, og vakttelefonen blir besvart til enhver tid, opplyser han. Vakttelefonnummer: 99126185.
Vaktledere er Markus Johansen Øren og Jan Arild Hjerpbakk i hver sin del av påsken, og med seg har de syv til i mannskapet, og fem sanitetsungdommer som skal dele på å være i beredskap stasjonert på folkehjelphytta på Korgfjellet.
Folkehjelperne har blitt samlet på depotet i Vesterli for en prat, og avisa møtte latter og god stemning fra første sekund.
– Hva er det som gjør at dere velger frivillig arbeid på folkehjelphytta i påskeferien deres? Og det attpåtil år etter år?
– Det er artig. Jeg synes det er trivelig å være mange i lag på fjellet, kommer det spontant fra Olvar.
– Det er sosialt, fortsetter Nils Magnus.
– Ja, så er det en litt annen måte å feire påske på, og få møte litt andre folk enn det man kanskje gjør ellers, sier Noah, og forteller at det blir hans første påske der, men han har tidligere tilbragt vinterferien i beredskap.
Gjengen enes om at det er fint å være sammen, og finne på andre ting enn det man kanskje gjør sammen med familien resten av året.
– Ja, så er det fint å slippe å bli tvunget ut på ski, kommer det spontant fra Isak.
Sindre og Nils Magnus har vært med siden konfirmasjonsalderen, og før det ble et etablert system med sanitetsungdom. De synes fortsatt det er like stas.
– Dere er jo i deres beste alder, og mange vil kanskje da bruke påsken til festligheter og prioritere venner foran frivillig arbeid?
– Det er en lang påske, vi rekker begge deler, ler gjengen.
– Vi har fått mange muligheter vi ikke hadde fått uten å være engasjerte i Folkehjelpa, så å stille opp i påsken er det minste vi kan gjøre, mener Nils Magnus.
Guttene ramser opp ting de har fått oppleve og være med på: tur til Island, Rena, Oslo, kurs av ulike slag og tilskudd til å ta skuterlappen, blant annet.
Øvelser, uteaktivitet og oppdrag
– Hva gjør dere når dere er på folkehjelphytta?
– Vi har øvelser, kjører skispor for idrettslaget og kjører oppdrag for folk på hyttene på Korgfjellet blant annet. Det kan være å kjøre noen som ikke er så kjappe til beins sjøl, bagasjen deres eller kjøre ved, for eksempel. Det er bare å ringe, så stiller vi opp. Så går det en sjelden gang en alarm, slik at vi må ut på redningsoppdrag, forklarer Nils Magnus, og legger til:
– Det er spennende. En type spenning som man ikke får på andre hytter. Det er litt seriøs stemning samtidig som man er sammen med kompiser.
– Hvilke øvelser er det dere har?
– Det kan være alt mulig, skredkurs for eksempel. Og så er det stadig vekk noen som drar ut en tur og «skader seg litt på ski» på kvelden eller natta for eksempel, deler Isak.
– Ja, og da er alle klare til å bli med, det blir ingen sure miner, da det er derfor vi er der, fortsetter Nils Magnus.
De forklarer at slike «hemmelige» øvelser gjerne planlegges av noen få, mens de andre ikke vet noe før «ulykka» har skjedd, og da må alle trå til, uansett tid på døgnet.
– Så kan det være noen som trenger litt hjelp etter after ski på Fjellstua, ler de.
– Har dere fått slike oppdrag?
– Nja, det har vært noen som har gått litt feil vei på fjellet, eller som har begynt festen litt før de tok på seg skiene, humrer de.
– Vi får i alle fall møte veldig mange forskjellige folk når vi er på fjellet, både når vi kjører løyper, og folk som kommer innom hytta og drikker kaffe og slår av en prat, oppgir guttene.
– Så det er mulighet for å komme innom og ta en kopp kaffe?
– Ja, det er åpen hytte, så det er bare å stikke innom, bekrefter Nils Magnus.
Gjengen kjenner hverandre godt, og samholdet er noe av det som trekker dem til fjells år etter år, for å være i beredskap mens andre ferierer.
– Vi finner på noe hele tiden, aker, går på ski og står på snowboard, det går mye i uteaktiviteter, forteller Sindre og Nils Magnus.
Godt miljø og samhold
– Hva om det blir dårlig vær da?
– Det er baggis, svarer Sindre med et smil.
– Det blir bare artigere å få øvd på ting om det er dårlig vær, fortsetter han, før Nils Magnus kompletterer:
– Det man får øvd mye på i dårlig vær, blir man god på, og det er jo gjerne i dårlig vær vi kan få oppdrag.
– Kan dere si noe om miljøet i laget?
– Djevelbra, konstaterer Olvar presist.
Og kompisene må le, mens de samtykker og sier at de har god stemning seg imellom.
– Hvordan er det for nye medlemmer å komme inn i gruppa?
– Vi ønsker at det skal være lett, og vil ta vare på dem som kommer inn. Vi ønsker jo nye folk, i alle aldre, både unge og voksne, melder Sindre.
– Uansett hvor man kommer fra, eller hvem man er, har man jo en felles bakgrunn med at man vil bidra frivillig innen folkehjelp, så det pleier å gå fint, poengterer Nils Magnus.
Guttene kan fortelle at når de har vært på reise, og møtt andre lag, har de fått inntrykk av at de har en god kultur innad i gruppa, og at de har en bra dugnadsånd, noe de er veldig fornøyde med. De får positive tilbakemeldinger fra folk i kommunen også, og det varmer.
Folkehjelpa stiller også opp som vakter og beredskap på ulike arrangementer i kommunen, og var nylig på plass i alpinbakken i Bleikvasslia under et arrangement som Bleikvassli Vinterfestival hadde. De skal også være på plass under samme festivals kommende Hillclimb.
– Vi stiller som vakter der det kan være sannsynlig at det trengs sanitetshjelp. Så er det mange av dem som er medlemmer i folkehjelpa som og er medlemmer i andre lag og foreninger, så det er naturlig at vi blir spurt om å stille opp.
Markus Johansen Øren kan fortelle at det bruker å være lett å skaffe mannskap til påskeberedskapen, til tross for at påsken er ei høytid som forbindes med familietid for de fleste.
– At så mange vil støtte opp om folkehjelpa er artig, men det er alltid en kabal å få det til å gå opp med mannskap og sanitetsungdommen, da vi alltid må tenke beredskap, svarer han, som selv har 6-7 års fartstid i organisasjonen.
Lærrerikt å være med
De som skal være i beredskap skal være godkjente for søk og redning, noe som krever et 32-timers kurs, samt ha godkjent 30-timers førstehjelpskurs. Sanitetsungdommen har vært gjennom et 6-timers grunnkurs.
Rekrutteringen går i rykk og napp, forteller gjengen. Noen år har det vært få nye, men pandemien har også gjort sitt. Synlighet, blant annet ved å besøke skolene er noe de ser fungerer. Sindre og Nils Magnus hev seg med etter et slikt skolebesøk. Og påskeberedskapen, med den synligheten det gir på fjellet, er noe Markus opplever som positivt når det kommer til å skaffe nye medlemmer. Han forteller at de skal prøve å få til redningstjenestens dag som er åpen for alle som vil være med, i år også.
– Hva er det som gjør at du velger å bruke påsken på denne måten hvert år, da?
– Det er mye det sosiale, å få være sammen med trivelige folk, friluftslivet og at vi alltid finner på noe. Er vi heldige med været er jo det et pluss óg, sier Markus.
Per i dag har Norsk Folkehjelp Korgen 14 godkjente søk- og redningsmannskap, 22 autoriserte førstehjelpere, 2 godkjente lagledere, én godkjent operativ leder og én godkjent førstehjelpsinstruktør. Førstehjelpskurset må re-godkjennes hvert andre år. Temakvelder er noe som de har brukt til kompetanseheving innad i gruppa, og medlemmene kan selv spille inn ønsker om tema som de føler seg utrygge på, og dermed ønsker tas opp.
– Det kan være tema som hypotermi, skred, samband eller noe, beretter Isak.
– Så bidrar de som kan noe om temaet, og slik gjør vi hverandre gode, fullfører Nils Magnus.
– Ja, vi har lært veldig mye som vi nok ellers ikke ville lært, om vi ikke var med her, enes de.
– Så lærer vi også å håndtere situasjoner. Det trenger jo ikke å være en hjertestans, men om noen skjærer seg i en finger, så får man øvd seg på hvordan man håndterer det, og blir mer trygg på det, fortsetter Noah, og gjengen nikker enig til tanken at de får god øving i stressmestring ved å være aktive i folkehjelpa.
Sanitetsungdommen
– Hva er forskjellen på det som dere gjør, og sanitetsungdommen?
– Sanitetsungdommen skal ikke være med på skarpe redningsoppdrag, eller ting som kan gi traumatiske opplevelser. Slikt skal man ikke være med på før man fyller 18 år, men det er alltid frivillig, man blir aldri tvunget til å delta. Ungdommen er med på øvelser, og da engasjerer vi dem gjerne til å ta litt styring for å få erfaringer, forteller guttene.
Dina Strøm Jakobsen er en av sanitetsungdommen, men hadde ikke mulighet til å møte oss denne kvelden, men har sendt oss noen tanker om hvorfor hun velger en påske i frivillighetens navn:
– Jeg har lyst til å være i beredskap i folkehjelpa i påsken fordi at jeg vil at folk skal kjenne seg trygge om de er på tur i fjellet, og at de skal vite at det bare er å ringe om de trenger hjelp med noe. Så har vi det veldig trivelig når vi er på hytta, og så er det et veldig godt miljø i folkehjelpa, meddeler Dina.
Da gjenstår spørsmålet: er frivilligungdommen som andre unge?
– Så absolutt: med humor, og søken etter samhold og gode stunder. Kanskje med et ekstra stort ønske om å trå hjelpende til for andre.
