Helgeland Landbrukstjenester og Hemnes Bondelag arrangerer årlig en Bondelunsj for å samle bøndene til ei sosial stund med faglig påfyll. Årets lunsj ble krydret med info fra Mattilsynet, Helgeland Landbrukstjenester og kommuneveterinær Atle Thorkildsen.
Helgeland Landbrukstjenester og Hemnes Bondelag arrangerte torsdag 23. mars sin årlige «Bondelunsj». Denne gangen var bondeforsamlingen samlet på Huset i Korgen. Noen-og-tjue bønder og avløsere møtte opp til varm lunsj med faglig påfyll som forrett, og sosialt samvær som dessert.
Leder i Hemnes Bondelag, Robin Sjøgård, ønsket velkommen før han introduserte det første faglige innslaget med veterinær og seniorinspektør Jostein Grøneng fra Mattilsynet.
Ufarliggjøring av dialog
– Vi synes det er viktig å få frem at Mattilsynet er en av våre samarbeidspartnere, de blir jo gjerne ikke sett på som det, og vi setter pris på at Jostein har kommet hit i dag, sa Sjøgård, som ønsket at lunsjen skulle være med på å ufarliggjøre dialogen mellom Mattilsynet og bøndene.
Grøneng åpnet med å nevne det som er bøndenes og mattilsynets felles mål: At maten vår skal være trygg, og at dyra skal ha det bra, før han nevnte Mattilsynets ulike roller som også dreier seg om drikkevann, miljøvennlig produksjon og å ivareta hensyn til aktørene, i tillegg til dyrevelferd.
– Mattilsynet arbeider med risikobasert tilsyn, men det betyr dermed ikke at om vi kommer på besøk, så anser vi dere som en risiko. Noen ganger stikker vi innom fordi det er lenge siden sist, og det kan anses som en risiko i seg selv, meddelte Grøneng, og la til:
– Men vi praktiserer sjelden uanmeldte besøk, da det kan bety bortkastet tid på kjøring for så å ikke treffe noen hjemme, samtidig som det appellerer til bedre dialog med bøndene om vi kommer etter å ha gjort en avtale, fortsatte han.
Saken fortsetter under bildet.
Engasjert forsamling
Mattilsynets representant fortalte om deres oppgaver, fra prøvetakning for å avdekke dyresjukdom og fremmedstoffer i melk og kjøtt, kampanjer som kjøres i hele landet, arbeid ut fra bekymringsmeldinger, kronisk dårlig dyrehold og samarbeid med andre etater.
– Kronisk dårlig dyrehold er noen få besetninger som følges tett over tid, og målet er ei varig bedring, eller avvikling, innen forsvarlig tid. Vårt mål er ikke å utradere næringa, men dyra skal ha det bra, forklarte seniorinspektøren.
Bøndene i salen bidro engasjert med spørsmål og tanker, spesielt rundt temaet «dyretragedier» og «personlige tragedier» som omtales fra tid til annen.
– Hva skal man gjøre for å forebygge slikt? Er det kompetanseheving som trengs? Slike tragedier er jo ikke god reklame for næringa, kom det fra en i salen.
Grøneng hevdet å ikke ha helt svaret på dette, men at man som kollegaer må tørre å si ifra når ting ikke er godt nok på nabogården. Kommuneveterinær Atle Thorkildsen kunne fortelle at det frem til begynnelsen av 2000-tallet var kompetansekrav i landbruket, men at dette ble fjernet på grunn av uenigheter om hvor kompetansen skulle komme fra: fra skolebenken eller fra en generasjon til neste?
– Dere bønder er jo bedriftsledere, og det er skremmende hvor mye dere bønder skal kunne, innen mange fagfelt, dere skal til og med kunne mer enn oss veterinærer, sa Thorkildsen med glimt i øyet, og la til at han gjerne så at et minstekrav om kompetanse kom på plass. Også med tanke på summen av belastningene som følger alle krav til det en bonde skal mestre, både innen praktisk arbeid med dyr, maskiner og økonomi og alt av planverk og kvalitetssikringssystemer.
Vanskelig å skaffe avløsere
Varm lunsj ble servert, og praten rundt bordet gikk lett. Både temaer innen landbruk og andre hverdagssituasjoner ble satt på agendaen mens maten ble inntatt, og latter fylte rommet jevnlig. Ei sosial stund for ei yrkesgruppe som til hverdags jobber i ensom majestet på egen gård, virket etterlengtet og verdsatt.
Etter lunsj fortalte Gjermund Zahl fra Helgeland Landbrukstjenester om deres formål: å skaffe avløsere slik at medlemmene får regelmessig fritid og avløsning ved sykdom. Samt å sørge for landbruksvikarer i beredskap. På Helgeland er det per i dag ansatt 4,5 landbruksvikarer, og det skal være ei stilling i Hemnes alene.
Saken fortsetter under bildet.
– Bønder tar vare på bønder, de er flinke til det. Vi i landbrukstjenesten skal hjelpe til ved akuttsykdom, men vi må vite om det, poengterte Zahl, og siktet til at mange som sliter, ikke ber om hjelp, og at bøndene jobber alene.
– Så har jeg lyst å si at det alltid ligger sykdom bak dyretragedier. Friske bønder gjør ikke slik, de behandler ikke dyr sånn. Men det kan være ulike årsaker, som samlivsbrudd, sykdom, eller økonomiske vansker som ligger bak uhelse.
Zahl snakket om at er utfordrende å få tak i folk som vil være avløsere, og å beholde dem som er det.
– Hvorfor er det så vanskelig? Spurte noen fra salen.
– Det er mye jammer i landbruksnæringen, repliserte Zahl og kikket på tilhørerne før han fortsatte:
– Dere må skrive masse positivt om landbruket, ikke bare det som er vanskelig og negativt! Dere må fortelle mer om det som er bra for å få attraktiviteten opp i yrket.
– Men den lave arbeidsledigheten i landet, og mangel på arbeidskraft i all næring er jo og en årsak, mente Allan Falkmo Hansen, og Zahl nikket enig:
– Dere konkurrerer med mange næringer, og i kampen om arbeidskraft taper dere bønder ofte mot den blå næringa, hvor lønningene er noe helt annet enn i landbruket.
Avløser Christoffer Strøm kom med innspill om at det ofte i utlysningstekster nevnes både lav lønn og ugunstige arbeidstider, noe som skremmer folk fra å søke.
– 10/4 (turnus med 10 dager jobb, og fire dager fri. Journ.anm) funker ikke for familiefolk. Og slik det er i landbruket i dag, kan mange ha kompetanse som det moderne landbruket har bruk for, slik det var for min del, og da er det rom for forhandlinger, delte Strøm.
Veterinærkrise i landet
Kommuneveterinær Thorkildsen var sistemann til å komme med noen ord til de oppmøtte, og snakket om det nylig innførte dyrevelferdsprogrammet for storfe, et program han selv har måtte kurses i, og som stiller noen nye krav både til bøndene og veterinærene.
– Det er et stort ansvar som legges på oss veterinærer, også når det kommer til å ivareta den psykiske helsen til bøndene, meddelte han.
Saken fortsetter under bildet.
Veterinæren opplyste også om en veterinærkrise som har rammet både Nordland fylke, og også andre deler av landet. Forårsaket av flere elementer: rekrutteringsproblemer, endringer i landbruket, ubekvemme arbeidstider og økende krav.
– Krisen kan komme hit også om vi ikke gjør noe. Enn så lenge går det bra her i kommunen, men jeg skal jo ikke holde på i evigheter heller, poengterte Atle, og la til at han hadde oppfatning av at Hemnes kommune var «på ballen», mens nærliggende kommuner trengte å våkne litt mer. Atle avsluttet med å skryte av bøndene.
– Dere er kjempedyktige, og den jobben dere gjør døgnet på tamp, er så viktig. Dette er ei næring vi må ta vare på. Når det legges ned gårder i Hemnes, får det også store ringvirkninger for andre næringer her. Ja, vi må skryte av dere bøndene, humret han, og fikk humoristisk tilsvar i salen:
– Ja, vi har jo ingen å skryte til selv, der vi går alene.
Viktig å treffes
Bondeyrket betyr for mange en ensom arbeidshverdag, og lite sosial omgang. Bondelunsjen kan derfor se ut til å være et viktig treffpunkt for mange. Men bønder kan også være fåmælte når journalister fra den største avisa i Hemnes ber om noen tanker rundt dette.
– Hvilken betydning har slike treff som dette for dere, både faglig og sosialt?
Stillheten inntok møterommet, selv om den fortsatt var fullsatt av den samme flokken som skravlet i vei noen minutter i forveien.
– Ingen som vil dele noe? Forsøkte jeg meg.
– Jeg kan si noe om det, kom det fra Zahl.
– Dette betyr mye for bøndene. De er vanskelige å samle, og er mye alene i arbeidshverdagen. Så er det stas å få komme og prate her, og være med når dette arrangeres.
Det store spørsmålet var dermed litt ufarliggjort, og flere svar dukket opp:
– Når vi hører Atle skal komme og prate, kommer vi, ler Turid Kyllingmo og legger til:
– Han er godt likt av oss bønder, så når vi hører rykter om at han kommer og skal prate, da kommer vi bøndene også. Jeg synes det er kjempetrivelig og sosialt å treffes på bondelunsj. Bøndene trenger det. Vi blir bare færre og færre. Så er det viktig at aktuelle temaer blir tatt opp.
Merete Sandmo sa seg enig.
– Jeg synes det er veldig viktig at bøndene treffes, både for det sosiale og for litt faglig innspill.
– Det er sosialt med bondelunsj, og godt å komme seg ut litt. Bare synd det ikke kommer enda flere, meddelte Hege Hjerpbakk.
Robin Sjøgård sa seg fornøyd med bondelunsjen, og å være i gang igjen med sosiale treffpunkt etter korona.
– Som bonde har man mye alenetid, og det er derfor viktig med slike møtepunkt. Her kan man snakke om både løst og fast, og det ikke er så høytidelig. Det skal være et lavterskeltilbud, og Hemnes er jo en veldig aktiv landbrukskommune med mange bønder, selv om det er nedgang i antallet, delte han til slutt.
