Mellomtrinnet ved Korgen sentralskole har i mange år drevet med bilkjøring, uten sertifikat! Riktig nok med biler mindre enn 30 centimeter…
Årets konkurranse i «Bilkjøring» ble holdt uka før vinterferien, og det var en ivrig gjeng med unge konstruktører, designere, byggere og sjåfører som til slutt møttes til dyst i skolens gymsal.
Små elbiler
Lærer Per-Arne Skreslett forteller at opplegget går ut på at elevene skal bygge seg en bil. Kriteriene elevgruppa jobber ut fra er at de skal lage et energieffektivt og selvgående fremkomstmiddel som tilfredsstiller flere krav.
– Kan du fortelle litt om disse kravene?
– For det første skal bilen gis et navn, og den skal være mellom 15 og 30 cm lang. Den skal maksimalt bruke en 3 volts elektromotor til framdrift og skal ha hjuldrift som drives med reim, forklarer Skreslett.
– Videre skal den ha minst et lyspunkt, og den må også ha en buzzer som lager lyd når bilen kjører. Energikilden er batteri, og byggematerialet kan bestå av styrofoam, papir, kartong, streng eller lignende, legger han til.
– Hvor lenge har dere holdt på med denne aktiviteten?
– Dette har vi holdt på med siden 2013. Da deltok Marit Storfors og jeg selv på et kurs i regi av Ungt Entreprenørskap Nordland, «Smartcamp 2013». En av kursdeltakerne den gang var forresten nåværende ordfører Paul Asphaug, forteller Skreslett.
– Siden har vi holdt på nesten hvert år, med noen få unntak, sier han.
Konkurranse
– Blir dette nesten som Lego League, bare uten Lego-klossene?
– Tja… I alle fall har noen av de som har deltatt i Lego League på ungdomstrinnet, hatt en bakgrunn fra «Bilkjøring» her på mellomtrinnet, sier han.
– Og det er en slags konkurranse?
– Ja, dette er en uhøytidelig konkurranse, smiler Skreslett.
– Vi bruker en jury, og enkelte tidligere år har vi brukt pensjonerte lærere i juryen. Den tar primært hensyn til to vurderingskriterier. For det første at framkomstmiddelet kjører fra angitt start til mål uten menneskelig påvirkning, minst 10 meter, raskest mulig. Dernest skal de også se på design, med vekt på innovasjon og kreativ utforming, forteller han.
– Og hva kan man da vinne?
– Det kåres tre vinnere; raskeste bil jenter, raskeste bil gutter og den mest kreative bilen blant alle. Vinnerne får pizza i premie, avslører han.
Tverrfaglig
– Hva er det konkret elevene gjør i dette prosjektet?
– Klassene bruker cirka 15 timer til å forberede seg til den store finalen. Vi bruker av timene i flere fag; naturfag, matematikk, samfunnsfag, norsk, engelsk, kunst og håndverk, forteller Skreslett.
– Det meste av arbeidet består av praktisk arbeide. Elevene er delt i grupper på 4-5 elever, både jente- og guttegrupper. Prosjektet viser at praktisk tilnærming til fagene motiverer flere elever til å yte maksimalt, sier han.
– Det starter med av elevene får utdelt et hefte der det er beskrevet hva de skal gjennomføre. De tegner skisser av bilen sin, og går i gang med å planlegge. Så lærer de å bruke loddebolt og loddetinn. For de fleste er dette en helt ny erfaring, og at loddebolten er 450 grader Celsius er det flere som lærer seg underveis, humrer læreren.
– Plassering av motor, batteri og de andre delene planlegges nøye. Noen grupper velger først bakhjulsdrift, men finner fort ut at det da er større sjanse for at bilen blir gående i sirkel. Noen velger firehjulsdrift med forskjellig hell, og forhjulsdrift er nok det som fungerer best, fortsetter han.
– Gruppene tester ut bilene etter hvert som de får montert utstyret på plass. Det er små detaljer som avgjør, og lengden på drivreimen kan avgjøre mye. Alle små detaljer teller med, sier han.
– Gruppene skal også skrive logg underveis. Den er også en del av vurderingen før det blir kåret vinnere. Og uansett er alle som deltar vinnere. Det er mange som kobler de siste ledningene på vei fra klasserommet til «motorstadion» (les gymsalen), legger han til.
Ikke dyrt
– Hva synes elevene om å jobbe slik?
– Elevene virker å være positive til å jobbe slik. Vi voksne setter sammen gruppene, slik at de lærer å jobbe sammen med andre enn dem de jobber med ellers, sier Skreslett.
– Enn lærerne?
– Det virker som om lærerne også liker å jobbe slik. Selv de som ikke har vært med tidligere liker det godt, mens vi mer «erfarne» hjelper de andre så godt vi kan, smiler Skreslett.
– Vi går innom hos de klassene for å se om det er noe vi kan hjelpe til med. Selv om det er elever som deltar for andre og tredje gang, så er det ikke nødvendigvis de som vinner. Det kan godt være elever fra 5. klasse som har den raskeste eller mest kreative bilen, sier han.
– Men er dette et kostbart opplegg å få til å gjennomføre?
– Nei, opplegget koster ikke så mye. Våre kjære samlingstyrer på naturfagsalen, Karianne Storvoll, står for innkjøpene, og vi får alltid tommelen opp fra rektor. Uansett så er utbyttet for elvene verdt hver ei krone. Jeg synes dette er et godt eksempel på noe vi gjennomfører uten at det brukes så store ressurser, sier han.
– Så du vil anbefale andre skoler å arbeide på denne måten?
– Ungt Entreprenørskap har nye opplegg hvert år. Det er ikke alle vi deltar på, forteller Skreslett.
– Dette opplegget fra 2013 har vært så populært at vi ikke klarer å legge det bort. Andre skoler har sikkert sine prosjekter som fungerer hos dem, men hvis de har lyst til å prøve ut dette, kan de gjerne komme til oss for å få tips om hvordan vi gjør det, avslutter han.
