Kommuneregnskapet for 2022 endte 6,6 millioner dårligere enn budsjettert. Allikevel jubler politikerne og administrasjonen over resultatet.
Det hele virker kanskje uforståelig, å gå med underskudd er tøft nok, men når det går fem ganger dårligere enn planlagt – da er det vel ille? Neida, fordi man fryktet verre tall, mye verre tall.
Årsaken ligger i at politikerne gjennom året som gikk stadig fant nye og fine ting å bruke penger på, samtidig går ikke alt slik man trodde. Dermed ble det faktisk brukt 51,2 millioner kroner mer enn de vedtok i budsjettet, og når vi plusser på økte renteregninger på 2 millioner skjønner vi at «usle» 8,1 millioner i minus møtes med brede smil, forventningen var nemlig på et underskudd på 31,9 millioner.
Kan det virkelig svinge så voldsomt?
Etterdønninger
Vi går tilbake til en desemberdag i 2021. Årets store politiske happening, budsjettmøtet, sto og banket på skjermen. Ja, for sånn var det nemlig den gang, verken folk eller politikere møttes ansikt til ansikt. De satt koronafast, og måtte forholde seg til en voldsom masse av tall og dokumenter gjennom den digitale møteplassen Teams.
Avisa Hemnes beskrev den gang budsjettet som uavklart, det var nemlig ingen som summerte sammen de ulike forslagene underveis. Politikerne plusset på rådmannens forslag til budsjett, ja for den gang var det ingen kjønnsnøytral kommunedirektør som styrte kommuneskuta. Avisas egen summering tydet på at de rett og slett hadde tatt for sterkt i, og brukt mer penger enn de strengt tatt rådde over. I så fall ville budsjettet ikke vært lovlig. Hvordan dette egentlig så ut ble aldri klarlagt, for før summen var funnet var regnskapet for 2020 klart. Et regnskap som var mye bedre enn budsjettert gjorde at de hadde pengene de hadde brukt – de visste det bare ikke da de vedtok det.
Når regnskapet for 2022 nå er klart er det derfor svært langt unna det opprinnelige forslaget, og slik har det vel strengt tatt gått hvert år. Politikerne gjør prinsipielle vedtak i desember, som de så sliter og knar på gjennom året. Og hvert eneste år brukes det mye mer penger enn det som var opprinnelig budsjettert.
Så hvordan er det mulig å lande på beina da?
Grov inntektsbom
Svaret er selvsagt at både administrasjonen og politikerne bommet grovt på inntektene, de endte heldigvis hele 64,3 millioner høyere enn budsjettert.
Det var økonomisjef Harald Mårnes som benyttet anledningen under tirsdagens formannskapsmøte til å informere politikerne om de store endringene i tallene.
– Vesentlig bedre enn vi trodde
– Dette gjør at situasjonen er vesentlig bedre enn vi trodde, det er merinntekter som er årsaken, forklarte han formannskapsmedlemmene.
Disse tallene betyr at disposisjonsfondet vil se langt bedre ut enn det man antok da budsjettet for inneværende år ble vedtatt.
Fjorårets regnskap er forresten ikke offisielt enda, revisoren må først se gjennom og godkjenne. Mårnes kunne derfor ikke gå i detaljer, men noen tall avslørte han.
– Vi har 14 millioner i økte inntekter fra rammetilskudd fra staten og skatt. Faktisk er det nedgang i skatteinngangen, så økt ramme er høyere. Vi har fått 15,1 millioner i refusjon sykelønn, refusjon av sykelønn er ikke noe vi pleier å budsjettere, og tallet ligger omtrent på det samme nivået som tidligere.
Flyktingeboom ga inntektsboom
Han forklarte videre at de brått ankomne flyktningene som ble bosatt førte til ikke-budsjetterte tilskudd på 13,6 millioner. Dette er penger som i utgangspunktet er frie midler som politikerne kan benytte til andre formål. I Hemnes har politikerne de siste årene valgt å øremerke midlene til integrering, og satt pengene som ikke ble benyttet til integrering på eget fond.
Kommunens lån økte imidlertid kraftig i fjor, ikke spesielt overraskende ettersom blant annet Korgen barnehage var en stor post på investeringsbudsjettet. Gjelden økte med 36,8 millioner, mens det totalt ble investert for hele 86,1 millioner.
Regnskapet går nå til revidering, og vil etter hvert bli lagt fram for politikerne til endelig behandling. Da vil det bli muligheter for de folkevalgte til å få mer detaljer.
