I flere hundre år, minst, har det med stor bestemthet blitt hevdet av ungdommen er kravstor, lat, og bare tenker på….. – ja, hva tenker de på? Volleyball?
Vi er i gymsalen ved Korgen sentralskole. Det som var en velfungerende gymsal fra 60-tallet er nå redusert til et stort rom med litt oppmerking på gulvet. Gymsalen hadde tidligere en scene der de som ikke spilte akkurat nå kunne oppholde seg, diskutere verdensproblemer, flørte, eller bare rett og slett vente på tur, den er borte. Helt borte. På den andre siden av den massive veggen finnes en blackbox. Det er et rom som er sortmalt, og kan brukes til mange spennende kulturting, bare ikke idrett.
Da skolen ble gjenoppbygd etter skolebrannen i 2016 ble tydeligvis ikke fysisk fostring vektlagt, for det mangler mer. Ribbeveggene, bommene og ringene er også helt borte – oppbrent?
Ingebjørn Nygård fra Korgen IL står klar til å ta mot ungdommer som har lyst å spille volleyball. Heller ikke det har vært mulig å spille i gymsalen, inntil ganske så nylig.
– Det manglet stativ for innfesting av nett, jeg har mast om det, og i høst kom det endelig på plass. Dermed er det mulig med ulike ballspill som krever nett, volleyball og badminton, eller fotballtennis om man vil.
Øverst på lista
Bakgrunnen for tilbudet er ikke et påfunn fra et pågående idrettslag, men heller en bønn fra de unge. Da Avisa Hemnes samlet ungdom fra ungdomsrådet før jul spurte vi dem om de hadde noen ønsker om andre tilbud som ville gjort kommunen mer attraktiv for ungdom og unge voksne. Svaret var overraskende samstemt, og ikke minst, enkelt – trodde vi. De ønsket å spille volleyball.
Det var ingen av idrettslagene som tilbydde dette, noe de unge syntes var dumt. De hadde ikke henvendt seg direkte til idrettslagene selv, men snakket en del om dette seg imellom og på ulike arenaer. Noen har kontaktet volleyballklubben i Mosjøen, men fått beskjed om at det er fullt der. Avisa tok på seg masejobben, og her var det noen som ikke var tungbedt.
KIL tok ballen
– Jeg tok ballen som ungdommen spilte over gjennom avisa, nå har vi reservert treningstid helt fram til sommeren med trening en gang i uka. Vi har lånt nett og baller av skolen, men idrettslaget skal kjøpe inn. Vi har ei trimgruppe som dekker kostnadene, forklarer Ingebjørn, og føyer til at de er flere som skal rullere som trenere.
Det er lenge siden det var sportsaktiviteter med volleyball for de unge i Hemnes, veldig lenge siden faktisk.
– Det har ikke vært aktivt tilbud til unge om volleyball siden 80-tallet. Før skolebrannen var det et tilbud for voksne gjennom bedriftsidrettslaget til Hemnes kommune, så det er på tide.
Det er altså 40 år siden, den gang da både journalisten og treneren var yngre enn i dag, og var med på den lokale satsingen.
– Jeg tror de spiller en del ute, det er laget til for sandvolleyball blant annet både på Hemnesberget og Korgen, mener Ingebjørn.
Volleyballen har tidligere hatt gode vilkår på Helgeland, både Mosjøen og Nesna har vært høyt oppe i seriesystemet, Mosjøen sågar helt oppe i norgestoppen. Slike ambisjoner har ikke satsingen nå.
Lavterskeltilbud
– Målet er å få til en kveld i uka der vi spiller og lærer litt om spillet med teknikk, og kanskje kan det bli deltakelse i en turnering eller to. Når de ønsker noe fysisk må vi stille opp, sier treneren idet ungdommen strømmer inn.
For det er nettopp det de gjør. De strømmer på, det stopper ikke før 19 ungdommer fra ungdomstrinnene fyller opp gulvet. Ikke alle har funnet sko, men alle har funnet idrettsgleden.
De deles kjapt opp i par, her skal litt grunnleggende teknikk læres. Det ropes og latteren runger – ballene fyker gjennom lufta, mens Ingebjørn forsøker å lære bort et knep eller to. Det virker, ballene treffer oftere og oftere der de skal – og nå skal nettet opp, de skal spille skikkelig volleyball.
Lærer kjapt
Det blir tre lag, der det som ikke spiller må stå limt inn mot veggen, delvis inne på banen. Langt fra ideelt, men ingen klager. Å spille på full bane krever sitt av spillerne, og når det er den aller, aller første treningen, ja da kan et og annet slag gå en litt annen retning enn planlagt.
Sakte, men sikkert så blir ballvekslingene lengre. De jubler, og får skryt og råd fra treneren, og ikke minst, gir hverandre støtte. Dette er et lagspill, så da skryter vi gjerne av motstanderne også.
Etter halvannen time er det over, 19 endorfinfylte ungdommer forlater salen med smil rundt munnen. Og kanskje en og annen blåflekk og stramme muskler dagen derpå. På torsdag er det ny trening, de dukker vel opp, alle som en?
