– Brann er en stor trussel mot våre kulturminner, noe vi nylig så da restaurant Festningen på Akershus i Oslo brant. Vi gir nå nesten tretten millioner kroner til brannsikring av trehusmiljøer, samt tilskudd til bygninger fra middelalderen i Norge, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Det er Riksantikvaren som forteller om tilskuddsordningen.
– Disse bygningene er en sentral del av vår kulturarv, og det er helt avgjørende å sikre dem bedre mot brann, fortsetter Barth Eide.
I Norge er det over 200 verneverdige trehusmiljøer hvor husene står tett i tett.
– Brannsikring av trehusene våre er en prioritet, sier riksantikvar Hanna Geiran, men vi ser at søknadene overstiger rammen vi har til rådighet.
I Hemnes er bryggemiljøet nede på Lapphella på Hemnesberget ei slik samling av gamle trehus som sårt trenger brannsikring.
Fylkeskommunene fikk søknader om nesten 23 millioner kroner til dette, mens totalsummen for tilskuddet er på 12,75 millioner.
I 2020 fikk Ormelid gård i Luster tilskudd til et brannsikringsprosjekt. Dette skal være til læring for andre fjellgårder hvor brannvesenet ikke kommer til. Tilskuddet ble ikke brukt, og både prosjektet og tilskuddsordningen har endret seg siden den gang. Riksantikvaren mener likevel at dette er såpass spennende og kan ha så stor nytte for andre, at Vestland og Ormelid får tildelt 650.000 til dette brannsikringsprosjektet.
Flere av fylkene ønsker seg en revisjon av listen over trehusområder.
– Vi vet at flere ønsker å kunne gi midler til trehusområder som ikke står på listen, sier Geiran.
– Dette må vi komme tilbake til, men vi noterer oss behovet.
Middelalderbygg
Et våtere og varmere klima gir nye utfordringer for både gamle trehus og ruinmurer, og i Norge har vi litt over 250 tømmerhus fra middelalderen. Utenom Skandinavia finnes det knapt laftede hus fra før 1500, og i Skandinavia er det særlig hos oss at bygg fra før 1500 er bevart.
For middelalderbygningene har fylkene fått søknader om friske midler på over 15 millioner, mens rammen for årets tilskudd er på ca. 9,9 millioner. Sammen med fjorårets tilsagn blir utbetalingen i år ca.13,6 millioner. Det var fylkene Agder, Innlandet, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, Vestland samt Viken som søkte om disse tilskuddene.
– Vi gir tilskudd for å både sette i stand bygg, men også for å øke kunnskapsdeling om middelalderbyggene våre. Siden vi har bevart så mange middelalderbygg, er vi i en unik posisjon i verden for å ivareta kunnskapen om byggeskikk i middelalderen, sier Geiran.
I all hovedsak søker fylkeskommunene om midler til sikring og istandsetting av bygningene. Vestfold og Telemark søker om tilskudd til blant annet materiallager, mens Agder og Innlandet vil også prioritere opplæring av håndverkere i tradisjonshåndverk gjennom istandsettingsprosjektene de søker om.
– Vi mener at dette vil gi merverdi utover de konkrete prosjektene, sier Geiran, og derfor får disse tre fylkeskommunene en litt høyere andel tilskudd enn de øvrige.
Ruiner
Når det gjelder middelalderruiner, søkte fylkeskommunene til sammen om ca. 14 millioner, mens tilskuddsrammen er på 10,25 millioner.
– Vi ønsker oss flere søknader til konservering av middelalderruiner, sier Geiran. – For 2023 har vi fått elleve søknader fra fylkene Innlandet, Trøndelag, Vestfold- og Telemark, Vestland samt Møre- og Romsdal.
De fleste av søknadene gjelder konservering av ruinene, men det er også søknader om kompetanseutvikling og forskning samt formidling.
