Mobilnettet blir trolig redningen når hele Norge skal få skikkelig bredbånd. I Hemnes betyr det mest sannsynlig et spleiselag der kommunen også bidrar med midler.
Både den forrige og dagens regjering har hatt samme målsetting, alle husstander og virksomheter skal ha tilgang til fast bredbånd med en nedlastningshastighet på minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2025.
I Hemnes er det fortsatt langt fram, 609 husstander står ifølge Nkom uten tilfredsstillende dekning. 71 prosent av husstandene i Hemnes har et tilbud om skikkelig bredbånd, på landsbasis har nær 94 prosent en slik dekning, mens tallene for Nordland er på 86 prosent. Langt verre står det til i hytte-Hemnes. Statistikken til Nkom forteller at bare 2,3 prosent av de nær 1.000 hyttene i kommunen kan få bredbånd med minst 100 Mbit/s. Dette tallet synes noe lavt etter at det ble bygd fibertilknytning ved Tustervatnet.
Planer i Hemnes
Telenor har jobbet med planer for Hemnes i lang tid. Da avisa var i kontakt med dem i oktober var planene nesten klare for å presenteres for Hemnes kommune. Tidligere har kommunen og Telenor samarbeidet, der kommunen har gått inn med penger slik at utbyggingen har blitt mer kommersielt mulig å gjennomføre.
Informasjonssjef Magnus Line i Telenor fortalte da følgende:
– Vi har jobbet med et forslag til løsning og dette er klart til å gjennomgås med kommunen. Løsningen innebærer 8-10 nye mobilmaster som vil bedre dekningen betraktelig og ikke minst gi et topp moderne 5G-nett. Kommunen må ha dette ut på anbud, og en gjennomgang bør sees i sammenheng med anbudet. Det er derfor en god del arbeid som gjenstår.
Tiden har gått, men det har ikke dukket opp noen sak til behandling for politikerne. Når vi kontakter informasjonssjefen med flere spørsmål om framdriften i saken forteller han at de ikke har kommet helt i mål enda.
– Jeg har stor forståelse for at det er ønskelig å utbedre dekningen i Hemnes. Vi vil gjerne ta et møte med kommunen og har tatt kontakt med rådmann og ordfører nylig. Samtidig kom myndighetene i fjor med en presisering knyttet til mobilutbygging i samarbeid mellom kommuner og mobiloperatør. Dette innebærer at kommunen må lyse ut prosjektet på anbud. Vi håper å få satt oss ned med kommunen innen kort tid slik at de blir kjent med endringene knyttet til samarbeidsprosjekter.
– Hva er det som må ut på anbud, er det for bygging av en basestasjon, eller er det for å anta en operatør, altså Telenor, Telia eller andre, og hva vil en ny basestasjon typisk koste?
– Hele prosjektet må ut på anbud på samme måte som med bredbåndsprosjekter. Det nye regelverket følger EU/EØS-avtalen. Etablering av ny mast, hytte og basestasjon over 4G og 5G kommer på rundt 2 millioner kroner. I tillegg kommer kraftfremføring, grunneieravtale og årlige driftskostnader.
– Hva er normal splitt på kostnadene?
– Det varierer veldig hvordan kostnadene fordeles. Det er opp til kommunen å skissere detaljer i anbudet. Generelt har Telenor lang fartstid med å bidra i offentlige mobilprosjekter og er positive til ordningen, men vi må alltid ta forbehold om hvordan anbudet er utformet, avslutter informasjonssjef i Telenor, Magnus Line.
Hemnes har vært bredbåndvennlig
Kommunedirektør i Hemnes kommune, Amund Eriksen bekrefter at de nå har fått en henvendelse om saken.
– Vi og Telenor har nok gått og ventet på hverandre, men nå fikk vi en epost 31. januar. Vi har ikke rukket å avtale et møte enda, men det skal vi gjøre. Med 8-10 basestasjoner til 2 millioner pr stk er dette en relativt stor sak.
– Vi det ikke være naturlig å bygge ut dette gradvis, og ikke alle basestasjonene samtidig?
– Jo, det kan være en mulighet. Jeg tror det er få kommuner som har satset like stort på å bygge ut bredbånd pr innbygger, men det har vært fiber. Da har vi fått støtte fra fylkeskommunen, vi må undersøke om det er mulig å få støtte også når dette skjer med utbygging av mobilnettet.
Det siste prosjektet Hemnes kommune tok initiativ til utbygging var ved Tustervatnet. Prosjektet hadde en total kostnadsramme på 10,5 millioner kroner, der Hemnes kommune gikk inn med 5,6 millioner. Saken vakte politisk debatt, der blant annet muligheten for å løse behovet med mobilnettet på trukket fram.
Det er Villmarksnett, et kommunalt selskap som drifter lokale fibernett i Hemnes og Hattfjelldal, som står for utbyggingen.
– Hvor mange fastboende tegnet avtale etter utbyggingen ved Tustervatnet, og hvor mange hytteeiere har tegnet avtale i samme område?
Daglig leder i Villmarksnett, Terje Nilsen svarer:
– På Tustervatnet er det 6 fastboende som har abonnement pr. dato samt at det er 23 fritidsboliger oppkoblet. Det er flere som har lagd det klart, men ikke bestilt abonnement enda. Det er også koblet opp to næringsabonnement her i tillegg.
– Hvor mange brukere har Villmarksnett totalt i Hemnes og Hattfjelldal?
– Villmarksnett har til sammen ca. 820 aktive abonnementer fordelt på Hemnes, Hattfjelldal og Grane. Vi leier også ut en del «sort» fiber til næringvirksomheter.
– Har Villmarksnett planer om ytterligere utbygginger?
Villmarksnett har ingen planer om nye utbygginger. Det er den enkelte kommune som søker og bygger ut. Hattfjelldal har søknad inne på Ørjedal og Grane har inne søknad på to områder tror jeg. Disse er det ikke sikkert Villmarksnett blir engasjert i drift av. Hemnes kommune har ingen søknader inne.
– Er Villmarksnett engasjert økonomisk i andre nettprosjekt i Hemnes?
– Nei, men på prosjektet Telemix kjører inn mot Nord-Røssvatnet vil de leie kapasitet hos oss, men vi er ikke inne med økonomisk støtte noen steder.
Nilsen sikter her til et prosjekt som gir brukerne opptil 30 Mbit/s i nedlasting og 10 Mbit/s i opplasting. Dette er en løsning som gir en kapasitet på under en tredjedel av det kravet myndighetene har satt. Det gir heller ikke mobildekning i området, et område som preges av mange hytter og mye friluftsliv.
Mer bredbåndstilskudd til kommunene
Like før jul ble det klart at 362,7 millioner bredbåndskroner skal fordeles til fylkeskommunene. Hensikten er å sikre innbyggere i hele landet tilgang til raskere og mer stabil internettilgang.
— Stortinget vedtok bevilgningen for 2023 rett før jul og det er jobbet godt med å få på plass fordelingen slik at midlene skal kunne være tilgjengelig tidlig på året, sier Camilla Broch Pedersen, seksjonssjef i Nkom.
Slik gis støtten
Tidligere har det blitt gitt statsstøtte til fylkene som har manglet internettilgang med minimum 30Mbit/s nedlastingshastighet. Nytt i år er at det også blir mulig å få statsstøtte til de som har mellom 30 og 100 Mbit/s. Denne endringen betyr at Telemix’ nye tilbud med «smalt» bredbånd i Nord-Røssvatnet ikke lenger vil blokkere for en utbygging av mobilnettet i området.
— Det vil gi langt flere støtteberettigete husstander og virksomheter enn det som var mulig i 2022 og vil føre til at det politiske målet kan nås raskere, sier Pedersen.
Det er departementet som fastsetter fordelingen av midler mellom fylkene. Fordelingsmodellen som er benyttet har i tillegg til fjorårets modell (mangel på dekning og kostnad for å etablerer bredbånd i de ulike fylkene), også tatt hensyn til sentraliseringsindeksen (SI) som er utarbeidet av SSB. Fylkene har blitt vektet i forhold til hvor mange kommuner de har som omfattes av sentraliseringsindeks 5 og 6 i henhold til SSB. Det er gode nyheter for kommunene i Nordland, selv om andelen av landets husstander bare er på 4,5 prosent havner 11,5 prosent av statsstøtten i fylket. Det henger nok også sammen med at tilstanden for bredbånd i fylket er langt lavere enn for landet som helhet.
Nær 42 millioner til Nordland
Totalt havner 41,9 millioner av tilskuddet hos kommunene i Nordland. Dette løser allikevel ikke alle problemene på ett år, behovet bare med utbyggingen av mobilnettet i Hemnes vil koste langt over 20 millioner om alle kostnader tas med. Telenor forventes å dekke en god del av kostnadene, de har krav å innfri som en del av deres konsesjon.
Støtteordninga for bredband er ifølge en pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet et spleiselag mellom kommuner, staten og utbyggerne, som for eksempel Telenor. Det blir stilt krav om at kommuner/fylkeskommuner skal med minst 30 prosent av det statlige bidraget. I tillegg bidrar utbyggerne med midler. Utbyggerens del blir fastsatt gjennom offentlig utlysing av prosjektene.
Det er private utbyggere som står for hoveddelen av investeringene i mobil- og bredbåndsnettet i Norge. I 2021 blei det investert over 13 milliarder kroner i denne infrastrukturen, av dette over 8 milliarder kroner i fastnett. Det statlige tilskuddet legger til rette for utbygging av brebånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for slik utbygging.
