Skjønnskrift, historie og tran sto på timeplanen da elevene ved Bjerka skole ble innskrevet i Valla skole i 1923.
Det er Ann Kristin Klausen, som jobber ved museet på Nesna, som møter elevene utenfor skolen. Hun forbereder dem litt på hva som skal skje, men de fleste forberedelsene har allerede blitt gjort. For flere uker siden fikk elevene brev med hjem om at de skulle innskrives i Valla skole, hvor det sto beskrevet hva som skulle skje denne dagen, samt forventninger til bekledning og oppførsel. Samtlige elever er derfor kledd litt annerledes enn til vanlig. Så tidsriktig som det lot seg gjøre, er å anta. Jentene har fått utdelt hvite skaut, mens blant guttene er det litt forskjellige hodeplagg.
Ann Kristin teller til tre, og så er alle sammen plutselig 100 år tilbake i tid. Ann Kristin har blitt pedell Østberg, og både barn og voksne får nye navn, som henges rundt halsen.
– Er du litt snill? lurer Eira Bech på.
Elevene har nemlig blitt advart om at deres lærerinne, frøken Holmslett, kommer til å være ganske streng. Pedell Østberg lover at hun er veldig snill. Men det er jo ikke hun som skal undervise gjengen. For hva er egentlig en pedell?
Ifølge store norske leksikon (snl.no) er pedell et gammelt ord for rettstjener. Det er også en eldre betegnelse på vaktmester ved skole.
Streng frøken
Frøken Holmslett, som egentlig heter Runa Meidell og jobber som formidler ved museet på Nesna, kommer ut døra og nærmest oser autoritet. Heldigvis har elevene forberedt seg godt. Jentene tar frøken i hånden, neier og sier god morgen, mens guttene tar av seg lua med venstre hånd, tar frøken i hånden og bukker.
Petter Solheim, eller Kåre som han heter i dag, får tilsnakk når han glemmer å ta av seg lua.
– Ja det er bare å ta av deg lua og prøve på nytt, sier frøken Holmslett.
Inne finner elevene plassene sine i det som i mange år var klasserommet til barna på Valla. Så er det klart for navneopprop, og det gjelder å følge med på det nye navnet man har fått.
Når frøken roper opp Arne, er det to som svarer ja.
– Er det så mange som heter Arne? Det bruker bare å være én Arne, sier hun.
– Og Ingvald, du må ta av deg hatten! sier hun nokså strengt til Odin Lenningsvik, som ser ganske overrasket ut over å få tilsnakk.
– Da tar vi den vanlige morgensangen vår, «Mellom bakkar og berg».
Nok en gang tar elevene utfordringen på strak arm, og synger sangen i klar røst. Til og med frøken Holmslett blir imponert, de har åpenbart øvd.
Pedellen får kjeft
Videre sier timeplanen at det er tid for å lese opp lekser. Alle får utdelt et ark med en bokstav og en setning. Elevene må reise seg opp når de skal lese opp sin setning, noe de ikke er vant med i 2023, og som flere glemmer.
Frøken Holmslett er såpass streng at hun har lite problemer med å holde ro i klassen, selv om det tross alt er fire klassetrinn samlet i ett rom.
Så er det tid for skjønnskrift. Her får elevene skrive med kritt på tavler, istedenfor blyant og papir som de er vant med.
– Frøken, jeg tror du har glemt et ark her, begynner pedell Østberg, som sitter bakerst i klasserommet.
– Nå skal ikke du blande deg så mye inn i undervisninga, for du er vel ikke utdannet lektor så vidt jeg vet? Frøken pedell kan bare holde fred der du sitter, finn fram noe strikketøy isteden, sier frøken Holmslett nokså surt.
Når det er tid for å rydde, er ikke frøken helt fornøyd, og begynner å notere ned navnene til de som ikke har ryddet godt nok.
Tran
Heldigvis er det endelig tid for tran, her må både elever og lærerne fra Bjerka skole stille seg i kø og få sin dose. Det er bare et par av elevene som ikke tar tran, mens resten tar det nokså uproblematisk, og diskuterer gjerne smaken i etterkant.
– Jeg syntes det smakte som sur, gammel sitron, sier Theo Lillebrygfjeld.
Skolestyrer Olga, eller rektor Bente Grønningen Marthinussen, som vi kjenner henne som, ønsket å dele ut en gave fra Bjerka skole, til Vallaskolen. Marit Valla befinner seg på kjøkkenet denne dagen, men kommer frem for å motta et bilde av skolen, tegnet av elevene, samt en vase med et kubbelys i.
Så er det klart for lunsj. Elevene får servert en brun pose med brødskiver i, og får kakao som drikke. Ettersom denne dagen handler om å markere at Vallaskola er 100 år, er det naturligvis sjokoladekake til dessert.
Historietime
Elevene har sittet lenge i ro, uten pause, men nå er det tid for historie. Der er Jens Johan Valla hentet inn. Han har selv gått på Valla skole og har med blant annet et gammelt pennal og noen gamle klassebilder hvor elevene får gjette hvem av elevene på bildet som er han, samt bussjåfør Bjørn Einar Valla.
– Han er kjempesnill, sier en av elevene til en medelev ganske snart.
Jens Johan har nok litt andre «vibber» enn strenge frøken Holmslett.
Så forteller han om skolegangen og oppveksten på Valla. Hvordan de seilte på isflak ned elva når ikke de voksne så på. Han forteller om fagene som fantes da, bibelhistorie, katekismus og gymnastikk med skyting.
– Før Vallaskola ble bygd var det det som kalles for omgangsskole. Da dro man rundt på gårdene og hadde skole der. Og hvorfor tror dere at skolen ble bygd her på Valla, når det er flere folk inne på Bjerka? spør han, og forklarer at demografien var ganske annerledes for 100 år siden, med flere barn på Valla enn på Bjerka.
– Før var det kai på Valla. Der ble det lastet mat som skulle til Korgen, forteller Jens Johan, og legger til at det den gangen var bare tre biler i Korgen og på Hemnes til sammen.
– På denne veggen var biblioteket. Det var et skap med bøker hvor vi hver fredag fikk låne med oss bøker vi kunne lese over helga.
Han nevner også at Gerd Liv Valla har gått på skolen, selv om elevene nok hang seg mest opp i hvordan det gikk da de seilte på isflakene i elva.
