Et rødt olja lyn er nå å se i Korgen: Posten har fått en ny postbil! Vi har fått både «omvisning» i den kule doningen, og fått se den i aksjon på glatta.
Nå har Posten i Korgen blitt utstyrt med en ræserdoning som kan minne litt om Solan Gundersen i Flåklypa sin moped. Ser du et rødt «lyn» fare rundt i Korgen er det imidlertid ikke Solan som sitter bak styret, men selveste postmannen: Nils Reinåmo.
Han kan fortelle at Paxter, som kjøretøyet heter, ankom sist uke. Den røde minibilen er elektrisk, har vinterdekk med nykvessede pigger og åpen løsning: det vil si ingen dører, og dermed mulighet for å gå inn og ut av bilen på begge sider.
– Det er første dagen min i denne, i dag, og det gikk bedre enn forventet, humrer Nils, og forteller at det det føles litt komisk å farte rundt i denne.
– Jeg trodde kanskje det ble en helt ny måte å kjøre post på, men gikk helt greit. Noen nye rutiner må nok inn, det er en vanesak å gå ut på begge sider, for eksempel, forteller den rødkledde.
God fremkommelighet
Han avslører at toppfarten er på førti kilometer i timen.
– Men det er veldig fort når den er så åpen, ler han.
Posten i Korgen har endret litt på noen ruter, og dermed skal Lynet mc Reinåmo levere post i Korgengryta, nederst i Nordfallet og bort via Aspmoen til Bjerkmoen og Nerleirmoen.
– Den har veldig god fremkommelighet, og man kan kjøre mye nærmere postkasser enn med vanlig bil. Jeg kom meg opp Aspmobakken helt uten problemer, smiler han før han tar med den nysgjerrige journalisten på omvisning i det nye kjøretøyet.
Bilen har plass til post– i både svart-hvitt og fine farger– i kurver foran styret, og et overraskende romslig lasterom bak. Blindpassasjerer vil dog møte utfordringer, men katten Miss skal det være plass til.
Nils kan fortelle at kjøretøyet er lite energikrevende, og har fortsatt fullt batteri etter endt rute i dag.
– I Rana kjøres slike hele dager, så den krever veldig lite strøm, nikker han fornøyd, og konstaterer at det eneste som mangler er musikk på ørene, og det kan fikses.
Nils tar en demorunde i Korgsjøen, til ære for avisas utsendte, og den kvikke minibilen klarer seg på utmerket vis på isen. Ingen firhjulssleng eller bom-giring var å spore, så nå ligger alt an til at han med sitt smil- som andre kjente postmenn- alltid kan være tidlig ute, på sin postmannsrute.
