Kommunestyret valgte å frede skolestrukturen ut 2025, men ønsker fortsatt å utrede felles ungdomsskole.
Det ble en lang debatt der både tilstanden i skolene i Hemnes – både innholdsmessig og bygningsmessig, økonomi og masse følelser fikk oppmerksomhet.
Thomas Aspen (R) var først ut i den lange debatten. Han trakk fram at det i altfor mange år har vært nødvendig å kjempe for sin skole på de små tettstedene.
– Å leve i kampmodus over så lang tid tar på og skader folk. Finni og Bjerka er de mest attraktive steder å flytte til innenfor 30 minutters pendleravstand. Spesielt for de med små barn, eller de som vurderer å få barn, er en skole i nærmiljøet et av de viktigste kriteriene, sa han, og trakk fram sin egen etablering som eksempel.
Han mente også at folketallet vil øke som følge at blant annet flyplassetableringen i Rana, og at å legge ned skoler da vil være et selvskudd.
– Billigere med en enn fem
Herbjørn Knutsen (Sp) fulgte opp med mer skyts mot endringer.
Se alle sakene om skolestrukturen her
– Et stykke papir og en penn er det som skal til for å regne ut at det er billigere å drifte en skole framfor fem skoler. Man ser nok for seg noen kortsiktige løsninger og gevinster om man snevrer inn synsfeltet nok. Denne saken dreier seg om vi skal ha levende bygder i Hemnes kommune, mente han.
Knutsen fulgte opp med å beklage at kommunedirektøren gang på gang og stikk i strid med politiske signal som er gitt, trekker fram denne debatten og skaper usikkerhet rundt skolene.
Kommunedirektør Amund Eriksen ville ikke delta i den politiske debatten, men følte behov for å klargjøre sin rolle.
– Det var ikke kommunedirektøren som vedtok å utrede skolestrukturen, det var kommunestyret som vedtok dette i desember. Jeg foreslo to balanseringstiltak i budsjettet, det var min rolle.
Tar ikke ansvar
Mette Varem (Ap) trakk fram en rapport tidligere i møtet fra Komrev Nord, der kommunen fikk kritikk for ting som ikke var på plass.
– Da var vi alle enige om at her må vi sette alle kluter til og gjøre noe med det. Hvert år får vi tilbakemeldinger fra skolen om problemer med mobbing og trivsel og ting vi ikke ønsker i skolen. Ikke sett like stor iver da om å ta grep og gjøre noe med det, på tross av at ungene er det viktigste vi har i kommunen. Jeg er enig med representanten fra Sp om at det er billigere å drive en skole enn fem, uansett om det er feil tallgrunnlag i rapporten. Vi bestiller stadig nye utredninger, men finnes det endringsvilje i bunnen? Om endringer gir bedre vilkår for de unge må vi gjennomføre dem, var hennes råd til kommunestyret.
Varem trakk også fram ungdomsrådets råd i saken etter at de behandlet saken for kort tid siden. Åtte av ti av medlemmene i ungdomsrådet støttet kommunedirektørens opprinnelige forslag med å gå videre med utredningen om tre grunnskoler, uten Finneidfjord skole og Bjerka skole, og med flytting av ungdomstrinnet fra Bleikvasslia til Korgen sentralskole. De to øvrige medlemmene støttet forslaget om tre 1.-10.-skoler i Bleikvasslia, Korgen og Hemnesberget.
Uenighet i Høyre
Høyres representanter var ikke samstemte, og først ut var Chris Erik Haugli, som har markert seg som motstander mot endringer i strukturen, i alle fall for småskolene.
– Vi må kanskje ta endringer i strukturen, men jeg mener det bør være felles ungdomsskole. Mens kommunen som helhet har slitt med befolkningsnedgang har Bjerka og Finni gått mot strømmen og hatt vekst over lang tid. Det er knapt med ledige tomter igjen, og det er flere spennende boligprosjekt på gang. Det er store industrietableringer på gang i Rana, og kanskje i Hemnes om vi er heldige. Samtidig skal vi flytte elever fra Bjerka og Finni, for en timing!
Haugli mente man heller burde avvente, både for å se om det kommer en befolkningsvekst, men også får å få en bedre oversikt over investeringsbehovet i dagens bygningsmasse sammenholdt med en mulighet for felles ungdomsskole.
Partifellen til Haugli, Tone Bente Båtstrand Husnes, så ting litt annerledes. Hun er leder i HOKU (Helse-, Oppvekst- og Kulturutvalget) der de falt ned på kommunedirektørens innstilling.
– Denne saken ble veldig konkret under kommunestyrets økonomisamling der vi både fikk høre om tilstanden i bygningsmassen i kommunen og høre fra skolene. Vi fikk høre hvor mye areal som ikke blir brukt, og areal i forhold til elevene. Under økonomisamlingen jobbet vi alle konkret med skolestruktur og var positive. Jeg dro hjem med en følelse av at vi var positive til å gjøre noen gode grep. Det er når vi kommer til detaljene at det blir vanskelig. Som politikere er vi skoleeiere og arbeidsgiver, vi skal skape godt læringsmiljø.
– Det har vært foretatt kutt i skolen. Det får konsekvenser med trange rammer som begrenser nytt og moderne undervisningsmateriell. Det som er mest skremmende er lærertettheten og tilstanden på skolebyggene, var blant tingene Husnes trakk fram.
Otto Jonny Derås (Ap) var opptatt av både lærertetthet og det fallende elevgrunnlaget som var listet opp på skjermene foran i salen.
– Vi må ta inn over oss det vi ser på skjermen. Når dere vil at strukturen skal være uforandret samtidig som elevgrunnlaget svikter, da nekter dere å ta inn realitetene. Det er de store skolene som lider, ressursene fordeles ulikt. Vi har i 40 år opprettholdt skoler på alle tettsteder uten at det har ført til vekst, det er ikke på grunn av småskolene folk flytter til et sted. Det eneste alternativet til å endre strukturen er å vi bruker mer penger på skolene slit at det blir styrket lærertetthet på de største skolene, mente han.
En rekke representanter entret talerstolen både en og flere ganger, men det var stort sett for å gjenta argumenter som allerede var trukket fram.
Etter et gruppemøte ble det klart for avstemming, der tre ulike alternativer ble fremmet. Formannskapets vedtak om uendret struktur ut 2025, Mette Varem fremmet samme forslag som i formannskapet, tre 1.-10.-skoler, og til slutt forslaget fra kommunedirektøren og HOKU, der det skal utredes videre nedleggelse av Bjerka og Finneidfjord skole samt ungdomstrinnet fra Bleikvasslia.
Først ut til avstemming ble 0-alternativet, og ettersom dette fikk flertall ble det ikke stemt over øvrige forslag. Av de 22 representantene som var igjen i salen stemte 15 for alternativet, men 7 stemte mot.
