Det er et stadig tilbakevendende tema, også her i Hemnes kommune. Hvordan forvaltes egentlig våre realverdier?
En liten rusletur forbi diverse kommunale bygg avslører at det kanskje står så som så til med vedlikeholdet. Hvordan har egentlig kommunale bygg det i Hemnes?
I Hemnes kommune er det i dag vanskelig å finne ut hvem som til daglig har sine oppgaver relatert til drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. For å få svar på spørsmål vedrørende kommunale bygg, ville man tro at kommunens nettside kan være en god plass å begynne.
Slik er det ikke, og på kommunens nettsider for henvendelser vedrørende kommunale bygg, fører den oss bare til en side som ble laget i 2015. De som står oppført der har nå sluttet i kommunen, og man må derfor ta i bruk telefonen og e-post.
Underlagt teknisk
Hvordan har så kommunen i dag organisert seg for å ivareta kommunale bygg?
Kommunale bygg og veier er i dag underlagt enhetsleder teknisk. Hvor mange som jobber innenfor de enkelte fagområder er vanskelig å få tak i. Heller ikke hvor store driftsbudsjett det enkelte bygg har til vedlikehold er kjent for oss før dette går i trykken, så vi får komme tilbake til det.
Som for 30 år siden
Hva har skjedd de siste 20 til 30 årene med forvaltningen av byggene?
Egentlig behøver man ikke å gå så langt tilbake i tid. Det er idag de samme problemstillingene som man hadde fokus på for 30 år siden. Hvordan skal man krympe den kommunale bygningsmassen? Hvordan skal man få til et bedre vedlikehold? Nå må det satses på ENØK – spare energi. Det må gjøres noe med inneklimaet.
Det er gjennom årene gjort utallige utredninger og forslag til både organiseringer og pengebehov via årsbudsjett og langtidsbudsjett. Organiseringer, eller omorganiseringer, har blitt gjort i flere omganger, og skjer fortsatt.
Samarbeidsfora før og nå
Norsk kommunalteknisk forening (NKF) har gjennom flere tiår drevet en bevisst politikk for å få opp satsingen på kommunal drift både av bygninger og veier. Dette er gjort i samarbeidet med flere av landets kommuner, og resulterte blant annet i flere tiltak på 80- og 90-tallet. Energiøkonomisering (ENØK) dukket opp, og staten medvirket og bevilget penger slik at kommunene virkelig kunne satse på dette.
Inneklima og helse ble satt i fokus, og også her fikk mange kommuner gjort flotte tiltak som blant annet å installere ventilasjonsanlegg og andre bygningsmessige forbedringer.
En større kartlegging av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger ble ferdigstilt i 2006. (Utredning for Kommunal- og regionaldepartementet. Utført av Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE), mars 2006)
Hemnes kommune var med i denne utredningen den gangen, uten at dette resulterte i vesentlig større bevilgninger og fokus på vedlikeholdsarbeidet. I dag har Hemnes kommune ikke noe slikt samarbeid når det gjelder de kommunale byggene.
3 stillinger
Hva sier da Hemnes kommune om driften av kommunale bygg i dag?
Enhetsleder teknisk, Tone Larsen, trekker fram en tilstandsrapport som ble fremlagt i kommunestyret før jul. Hun forteller at denne nå skal gi grunnlaget for budsjetteringer og prioriteringer.
På spørsmål om hvordan kommunen nå er organisert for å ivareta byggene forteller hun:
– Vi har i dag cirka tre stillinger som relaterer seg til bygg og tekniske anlegg. I tillegg er det elektriker i en stilling. Organiseringen er da slik at noen av disse også jobber inn mot vei og vann.
– I renholdsavdelingen har vi i dag 15,44 årsverk på renhold og 4,90 årsverk på hjemmehjelp. Omsorgssenterene har ikke egne ansatte renholdere på byggene. I forbindelse med for eksempel vedlikeholdstiltak, så leier ikke avdelingen inn ekstrahjelp. Det utføres av avdelingen, opplyser Larsen.
– Vi har også fått et kommunalt vedtak på at det nå skal jobbes med en helhetlig oppfølgingsplan for «krymping» av areal, avhending av bygg, eventuelt bygging av nytt. På grunn av tilstanden på blant annet skolebyggene på Hemnesberget og i Korgen, må dette arbeidet prioriteres.
– Dette arbeidet er vi nå i gang med. Vi skal sørge for at planen får en bred involvering, og skal gi grunnlag for forslag til nytt budsjett for neste år.
Hva sier politikerne?
Ordfører i Hemnes kommune, Paul Asphaug sier blant annet at det er en stor oppgave å få ivaretatt bygningsmassen på en god nok måte.
– Jeg er imidlertid glad for at vi nå har fått utarbeidet en rapport som forteller oss hvordan det står til med våre bygg. Da får vi et bedre grunnlag for å prioritere og ivareta byggene våre, sier han, og viser til tilstandsrapporten for kommunale bygg 2021-22, som ble fremlagt i kommunestyret 31. mars i fjor.
Per Øyvind Eriksen (Sosialdemokratene Hemnes) er en av politikerne som har synspunkter på hvordan de kommunale byggene forvaltes og drives.
– Det er jo en kjensgjerning at de kommunale byggene ikke har det bra vedlikeholdsmessig. En av de tingene som er etterlyst over flere år, er at hvert nytt bygg får et vedlikeholdsbudsjett fra dag én. Da vil man kanskje kunne forhindre at man får vedlikeholdsetterslep hele tiden, sier han.
– Nå ser det ut til at man bare venter til at alt blir så dårlig at man kaller det investering i budsjettsammenhengen. Dette blir ikke rett, og gir brukerene dårlige forhold å jobbe under. I dag vet ikke jeg som politiker, hva som brukes til rent vedlikehold på byggene, legger han til.
Roger Stensen (Hemnes Høyre) har også synspunkter på temaet.
– Når det gjelder rapporten vi fikk på slutten av fjoråret, så har jeg stilt spørsmål ved de myndighetskravene som har dannet grunnlag for rapporten. For eksempel så er bygningsteknisk forskrift (Tek 17) lagt til grunn for byggenes tilstand, forteller han.
– Når det er snakk om vedlikehold er dette ikke nødvendig. Tek 17 gjelder i hovedsak nybygg, og danner dermed standard for samfunnets krav til byggverk. Som et vedlikeholdsmål kan dette skaffe unødvendige høye utgifter, fortsetter han.
– Jeg vet per idag ikke hvor mye penger som går til de enkelte byggs vedlikehold, men vi ser jo alle at det ikke er nok. Når det gjelder vaktmestere/driftspersonell tror jeg vi har én person i Hemnes kommune som bare har ansvar for byggene, legger han til.
Hvordan er dagens tilstand?
Ser man på dokumentene fra kommunestyremøtet før jul, hvor årsbudsjett og langtidsbudsjett ble behandlet, går det klart frem at de kommunale byggene sliter.
I rapporten som ble fremlagt, har de kommunale byggene i dag et estimert vedlikeholdsetterslep på cirka 330 millioner kroner. Dette gjelder både for oppdateringer av tekniske anlegg, og vedlikehold av bygningsmassen. Med de beløp som nå er vedtatt vil etterslepet av vedlikeholdet bare bli større.
I Hemnes kommune ser det ut til at det er «krympingen» av den kommunale bygningsmassen som skal berge kvadratmeterprisene til å vedlikehold og drift.
I tillegg er det flere tiltak som nå kalles investeringer, som man ved et planlagt og godt vedlikehold kunne ha unngått. Investeringer er som kjent basert på låneopptak, eller bruk av fondsmidler.
Tanker til slutt
Kommunene er de som er nærmest til å vurdere hvor behovet er størst, både med tanke på hva som skal bygges, driftes, vedlikeholdes og rives eller selges. God eiendomsforvaltning betyr god økonomi, velholdte bygninger og fornøyde brukere. Godt vedlikehold lønner seg over tid, og kommunene vil spare penger på å ha et godt vedlikehold.
I Hemnes kommune er det en tydelig satsning på å få oversikt over vedlikeholds etterslepet, så får man håpe at dette resulterer i økte bevilgninger.
Miljø- og eiendomslederen i Drammen kommune, Geir Andersen, sier blant annet:
– Det er ingen tvil om at det er dyrt å være fattig i forhold til drift og vedlikehold. Om man begynner å spare penger her, kommer regningen før eller siden.
Miljø- og eiendomslederen mener det er viktig å huske at vedlikeholdet, og standarden på de kommunale byggene betyr mye for de som er ansatt, eller bruker byggene.
Om det er en trøst at flere kommuner sliter slik som Hemnes kommune gjør, er det kanskje bare en fattig trøst.
Bildeserien i artikkelen viser kun eksempler på hva et vedlikeholdsetterslep betyr rent visuelt. At dette gjør noe med de som har sitt daglige tilhold og forhold til byggene er nok dessverre en kjensgjerning.
