Å få en pakke i posten er stort sett noe vi alle opplever. Som regel som noe fint, for det betyr gjerne at det du har gått og ventet på noen dager, eller uker, endelig er ankommet. Men det kan faktisk også gi en stakkar litt hodebry …
Mandag 30. januar. Arbeidsdagen er unnagjort. Kun en kjapp tur innom Prix for å handle litt middag, så bærer det av gårde til hjemmets lune rede.
Da varene skal betales, spør butikkarbeideren i kassen om jeg skal hente pakken min samtidig.
– Det kan jeg saktens gjøre, men jeg har ikke fått noen hentemelding, svarer jeg.
Samtidig tenker jeg at jeg fikk jo en sendingsbekreftelse på e-post for noen dager siden. Noe småtteri kjøpt på nettet.
– Det hender vel at slike meldinger kan være forsinket, spør jeg.
– Ja, men det var litt rart, for pakken kom hit den 25. januar, for fem dager siden, svarer dama i kassen.
– Men det er da ingen andre med ditt navn her «på Berget», og jeg vet jo hvem du er, ler hun.
Og så kvitterer jeg for pakken, og stusser litt på at den virket å være litt stor, med tanke på det jeg faktisk hadde bestilt. Det er vel en sånn miljøversting, med alt for mye emballasje på små ting, tenker jeg. Både litt oppgitt og litt irritert.
Hva i alle …?
Hjem bærer det, pakken legges til side, for nå er det middag som gjelder. Og der blir forsendelsen liggende. Til jeg igjen kommer på den, litt utpå kvelden, etter at min bedre halvdel hadde lagt seg.
Da først oppdager jeg at avsender er en privatperson, ei Margrethe Bergane, ikke firmaet jeg venter pakke fra. Hva i alle dager er dette, undrer jeg.
Jeg åpner forsendelsen, og i pakken ligger et par skisko. Damemodell … Størrelse 39 … Størrelsen som tidligere nevnte bedre halvdel bruker …
Hæ?!?
Kan det være hun som har bestilt noe? Men hvorfor skulle da jeg stå som mottaker?
Jeg får høre med henne i morgen tidlig, konkluderer jeg før sengehalmen er neste stopp.
Skiløperen
Margrethe Bergane viser seg å være norsk langrennsløper. På svært høyt nivå faktisk! Under NM på ski i fjor tok hun blant annet sølv på 30 km fristil. Bare slått av Therese Johaug!
Ja ja, hun har sikkert skisko å avse. Men de skal altså ikke til meg.
På pakken står også telefonnummeret til avsender. Minus siste siffer.
Med kjapp leting på 1881 finner jeg likevel samme navn som avsender på pakken, og sender henne en SMS:
«Hei! Mottok i går en pakke med et par skisko str 39, som jeg ikke skjønner noe av. Du står som avsender, men jeg har aldri bydd på skisko noe sted …
Og ikke aner jeg hvordan mitt navn og adresse er blitt koblet til denne forsendelsen?
Sender deg også et bilde av pakkelappen.»
Timene går. Jeg ser at meldingen er lest, men det kommer ikke noe svar. Så jeg sender derfor ei «masemelding» litt utpå ettermiddagen, med samme utfall.
Når så NRKs nyhetssending kommer frem til sporten, er første innslag fra junior-VM på ski i Whistler i Canada. Der ble det norsk gull og bronse på kvinnenes 20 km klassisk, fellesstart. Bronsemedaljør: Margrethe Bergane!
Da skjønner jeg at en merkelig SMS, fra en vilt fremmed fyr med et par skisko for mye, ikke er det man bruker tid og energi på. Og at uteblitt svar kanskje dreier seg om både tidsforskjeller, dag og natt og sånt …
Jeg sender likevel ei ny melding, og gratulerer med bronsemedaljen.
Da kommer svaret:
«Hei! Tusen takk! Det er veldig rart, for jeg har ikke sendt noen skisko til noen. Så vet ikke hvorfor jeg står som avsender.»
Det var da som svarte! Hva er dette for noe? Mysteriet mitt ble plutselig dobbelt så stort!
Å danse chat-chat-chat
Neste steg for journalisten, som nå føler seg mer eller mindre som en amatørutgave av Hercule Poirot, blir å kontakte transportør, som i dette tilfellet er Postnord. Og i vår moderne tidsalder kan slikt saktens by på utfordringer. I alle fall om man vil snakken med noen, og komme kjapt til bunns i ting.
På nettsidene finnes ikke telefonnummer eller e-postadresser for slike henvendelser. Kundeservice når man kun på chat, og da først med en chatbot: «Velkommen! Det er stor pågang hos oss og det må regnes med en god del ventetid. Enn så lenge setter vi pris på om
du kan beskrive hva vi kan hjelpe til med. Du vil få tildelt en kundebehandler så fort som mulig. Ved lenger enn 5 minutter inaktivitet i chat når du er tildelt en kundebehandler, vil samtalen avsluttes.»
Ja vel. Da får man bare smøre seg med den velkjente tålmodigheten, da. Og i mellomtiden beskrive problemet mitt til Postnords chat:
«Fikk utlevert pakke på bakgrunn av at betjening i kassen (post i butikk) kjenner meg. Hadde ikke mottatt sms med sendingsvarsel. Ventet på en forsendelse, og antok det var denne som var ankommet. Da jeg åpnet pakken, var det et innhold jeg aldri har kjøpt! (et par skisko)
Fikk etter litt om og men kontakt med vedkommende som står som avsender på pakken, og det viser seg at hun aldri har sendt skisko til noen!
Altså; en pakke sendt til en som ikke har bestilt det, og som avsender aldri har sendt!
Hvordan er dette mulig?!?»
Etter en liten halvtime får jeg Andreas, altså et levende menneske, i andre enden av chaten. Han forteller at han undersøker saken, og lurer på om det er Margrethe Bergane jeg egentlig skulle fått varer fra, altså forsendelsen jeg ventet på.
Det var det altså ikke, og jeg forklarer at de varene har jeg fått nå, i postkassen.
«Er det Margrethe du har vært i kontakt med som ikke hadde sendt deg skistøvlene?» Spør Andreas. Og jeg bekrefter.
«OK. Det ser ut til at det har skjedd en feil på terminalen der din etikett har feilaktig blitt plassert på noen andres pakke. Kan du krysse ut den etiketten på denne og levere tilbake til utleveringssted?»
2020 …
Jaha. Jo, jeg skal da saktens klare å sette et kryss på etiketten. Men jeg føler ikke at jeg er helt ferdig med saken. Hverken sender eller mottaker er jo korrekt, så hvor skal liksom Prix sende denne? Jeg spør Andreas: «Bare nysgjerrig til slutt. Hvordan finner skiskoene jeg har mottatt frem til den som skal ha dem nå da?»
Andreas er på: «Den vil nå bli sendt til et umerket lager, der vi etterlyser skoene når kunden tar kontakt. Da får vi korrekt etikett på pakken, og sender videre. Om vi ikke finner den der, sender vi den tilbake til der varene kom fra.»
Der varene kom fra? Ikke Margrethe vel?!? Hun har jo ikke sendt noe …
Andreas gir seg ikke. «Etiketten du sendte meg har opprinnelse fra 29. september 2020 15:19. Kan det være et kjøp fra finn eller noe i den duren fra veldig lenge siden?»
2020? Jeg ramler nesten ut av kontorstolen. 2020?!?
Det må sjekkes, og etter en kjapp gjennomgang av kjøp gjort gjennom finn.no er det nærmeste jeg kommer en handel gjort med ei Margrethe Brekke, 2. mai 2018. Navnet er jo skummelt likt, men altså to og et halvt år tidligere.
«Veldig merkelig.» sier Andreas. «Dette er i hvert fall en sending som ble opprettet i 2020, og ble aldri brukt. Kan være at det er en feil fra hennes side at hun tastet feil nummer da hun opprettet sendingen, og dermed ble mottakerinformasjonen din.»
Jeg takker Andreas for hjelpa, selv om dette strengt tatt kanskje ikke var all verden hjelp i. Saken ble på langt nær mindre uforståelig, heller tvert om, og skoene er ikke kommet en centimeter nærmere sin egentlige nye eier. Likevel innser jeg at dette nok er så langt jeg kommer. Her nytter det ikke med en blek Poirot-kopi!
Så der lar jeg mysteriet ende for min del, og så får man bare håpe at den som venter på et par skisko, damemodell størrelse 39, får dem til slutt …
P.S.: Det finnes jo en del vimsete og «smårotete» skiløpere her til lands, og hadde skiløperen vært Heidi Weng, hadde historien kanskje vært en annen … D.S.
