Hva mener roboten om skolene i Hemnes?

Vi søkte etter en uhildet person til å svare på noen av de mange spørsmålene mange stiller seg om skolestrukturen i Hemnes. Vi fant en, en robot med kunstig intelligens.

Du har kanskje hørt om disse chatrobotene som truer med å ødelegge skoleprøver fordi de svarer så bra? Lærerne vet ikke sin arme råd, så da var det helt naturlig å be akkurat en slik en svare for seg. Vi ble muligens litt overrasket over svarene.

– Hvor mange skoler bør det være i Hemnes kommune?

– Antall skoler som bør være i Hemnes kommune avhenger av flere faktorer, som befolkningsstørrelse, elevtall, geografisk plassering og tilgjengelighet. En utdanningsplan for kommunen utarbeidet av lokale myndigheter vil normalt ta hensyn til disse faktorene og fastsette antall skoler som er mest hensiktsmessig for å tilby kvalitetsutdanning til elevene i kommunen. Derfor kan det ikke gis et generelt svar på dette spørsmålet uten en grundigere vurdering av lokale forhold og behov.

Det tok litt tid, så her ble det vurdert nøye, både-og-svaret var absolutt innafor? Vi forsøker et enda vanskeligere spørsmål:

– Er grunnskole viktig for et lokalsamfunn?

– Ja, grunnskolen er svært viktig for et lokalsamfunn. Grunnskolen er den første formelle utdanningen som barna i et lokalsamfunn mottar, og den gir dem grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å kunne lykkes i videregående skole og senere i livet. Grunnskolen bidrar også til å utvikle barnas sosiale ferdigheter, og den gir dem mulighet til å bygge nettverk og vennskap som kan vare livet ut.

Og roboten var slett ikke ferdig, den måtte bare trekke pusten:

– Grunnskolen er også viktig for lokalsamfunnet som helhet, da den gir arbeidsplasser til lærere og annet personell og bidrar til å utvikle og opprettholde et sterkt og livskraftig lokalsamfunn. I tillegg kan en sterk og velfungerende grunnskole bidra til å tiltrekke seg nye innbyggere og næringsliv til et område, og dermed bidra til økonomisk vekst og utvikling.

Ja, det svaret må det være vanskelig å være uenig i. Vi er storfornøyd, og drister oss til enda et:

Hvilke faktorer er viktige når en familie velger bosted?

– Det er mange faktorer som kan være viktige når en familie velger bosted. Noen av de vanligste faktorene inkluderer:

• Skolekvalitet: Familier med barn vil ofte se etter et område med gode skoler og utdanningsmuligheter.
• Sikkerhet: Familier vil også vurdere områdets kriminalitetsrate og generelle sikkerhet.
• Arbeidsmuligheter: Tilgang til arbeidsplasser og næringsliv er en viktig faktor for mange familier.
• Kostnader: Prisnivået på boliger og generelle levekostnader vil også spille en rolle for mange familier.
• Klima: Klimaet og været i området kan også være en viktig faktor for noen familier.
• Tilgang til helse- og sosiale tjenester: Tilgjengeligheten av helse- og sosiale tjenester kan også være en viktig faktor, spesielt for familier med spesielle behov.
• Fritidsaktiviteter: Tilgang til fritidsaktiviteter, som parker, idrettsanlegg og kulturtilbud kan også være viktig for mange familier.

Til slutt forteller roboten at disse faktorene kan variere avhengig av familiens individuelle behov og prioriteringer. Jøss! Skole var først, så er spørsmålet hvordan man leser det?

Vi har flere spørsmål, for vi må vel ut på veien en tur:

– Hvor lang busstur er forsvarlig for små skolebarn?

– Det er ingen generell lengdegrense for busstur som er ansett som forsvarlig for små skolebarn. Det avhenger av en rekke faktorer, inkludert barnets alder, modenhetsnivå, komfortnivå på bussen og hyppighet av pauser. Generelt bør små barn ha tilgang til toalett og muligheter for bevegelse, og det er viktig at turen overvåkes av en voksen eller eldre søsken. Foreldre bør samarbeide med skolen og busselskapet for å sørge for at turen er så trygg og komfortabel som mulig.

Toalett i bussen altså, det må vel la seg ordne? Nå skal vi virkelig teste roboten:

– Hvilke faktorer er viktige når man skal vurdere skolestruktur?

– Når man skal vurdere skolestruktur, er det flere faktorer som kan være viktige å vurdere. Noen av diss faktorene inkluderer:

• Antall elever: Det totale antallet elever kan påvirke behovet for flere skoler, større eller mindre skoler og justering av skolegrenser.
• Geografisk område: Størrelsen og topografien til et geografisk område kan påvirke hvor mange skoler som trengs, samt transport- og logistikkravene for elever og ansatte.
• Økonomi: Tilgjengelige midler kan påvirke om skoler må slås sammen eller stenges, samt hvor mye som kan investeres i oppgradering av eksisterende skoler.
• Behov for spesialundervisning: Skolestrukturen bør ta hensyn til behovene til elever som trenger spesialundervisning eller spesiell oppmerksomhet.
• Pedagogiske faktorer: Forskning viser at mindre skoler kan være mer effektive for noen elever, mens større skoler kan tilby et bredere utvalg av programmer og tjenester.
• Kulturelle og sosiale faktorer: Det kan være viktig å vurdere kulturelle og sosiale faktorer, som språk, etnisitet, religion og økonomisk bakgrunn, for å sikre at skolestrukturen ikke diskriminerer eller marginaliserer noen grupper av elever.

Joda, det var i alle fall et svært omfattende svar, har vi sjekket av alle i debatten? Men vi må også innom dette med lærere, ikke alle elever er så glade i lærere, men skole uten blir kjedelig.

– Hvor stor bør lærertettheten være ved en grunnskole?

– Anbefalt lærertetthet i norske grunnskoler varierer avhengig av alderen på elevene, men en vanlig anbefaling er en lærer per 15 elever i barneskolen (1.-7. trinn) og en lærer per 20 elever i ungdomsskolen (8.-10. trinn). Imidlertid kan faktorer som geografisk beliggenhet og størrelse på skolen påvirke lærertettheten.

Og så avslutter vi med den samme gamle gnagingen om økonomi, har roboter forstand på slikt?

– Færre elever i skolene betyr mindre overføringer fra staten. Vil dette automatisk føre til mindre penger til skolene i Hemnes, eller er dette noe lokalpolitikerne kan avgjøre?

– Antall elever i skolene påvirker vanligvis den totale summen av statlige overføringer til en kommune for utdanning. Men lokalpolitikerne har fortsatt en viss grad av autonomi når det gjelder hvordan de fordeler disse midlene og prioriterer utdanningsressurser i kommunen. Så selv om det kan føre til mindre penger til skolene i Hemnes, kan lokalpolitikerne fortsatt ta avgjørelser om hvordan disse midlene skal brukes for å møte utdanningsbehovene til elevene.

Dette var et uhøytidelig forsøk på å ta et svært alvorlig tema og gjøre det litt mindre farlig. Svarene er gitt av en datamaskin, og altså ikke et menneske. Maskinen mangler så vel empati som psykopatiske trekk, det er i alle fall det vi tror, hva tror du?