Skolestrukturdebatten engasjerer, ikke minst dem som jobber i skolene der det foreslås kutt. Vi har snakket med lærerne ved Bleikvassli skole.
Personalet ved Bleikvassli skole sukker litt oppgitt, idet de setter seg på personalrommet sammen med journalisten. De føler at denne saken har fulgt dem som en sort sky i årevis. Eller på tiårs-vis, faktisk. Trusselen om skolenedleggelse. De klarer ikke helt å se den helt store økonomiske innsparingen midlertidig flytting av ungdomsskolen skal gi, og dermed ikke hva som er bakteppet for at dette blir foreslått gang etter gang.
Redde for permanent flytting
På Bleikvassli skole er det i dag 7,6 ansatte (5,4 med lærerutdanning), 29 elever. Det er 13 elever på småtrinnet, 6 på mellomtrinnet og 10 på ungdomstrinnet. Neste år er det som kjent bare to elever på ungdomsskolen, og forslaget som ligger på bordet nå dreier seg om å flytte dem ned til Korgen fra høsten av. Som ei midlertidig løsning.
– Hadde vi hatt en garanti for at det bare ble midlertidig, og ikke ei permanent flytting, hadde det vært en ting, sier personalet.
– Er det det dere er redde for skal skje nå, at det går over fra å handle om ett år, til å bli ei permanent løsning?
– Ja, så absolutt. Det nikkes unisont på lærerrommet.
Lærerne er ikke uenige i tanken om at det for de to elevene kan være en berikelse sosialt å ha flere klassekamerater, og en fordel i faglig utøvelse, praktisk og teoretisk. Samtidig mener de at det kanskje ville vært bedre om dette skjedde i åttende klasse, og ikke bare dette siste året på grunnskolen.
– Vi vet jo ikke om det vil bli positivt å bli flyttet det siste året på ungdomsskolen, og finne sin plass i et etablert miljø, med mange ukjente elever og lærere. Det trenger jo ikke bli 100% fantastisk for ungdom midt i ei tid da det er mye som skjer allerede i unge kropper.
| Her finner du samleside for alle saker om skolestruktur. |
På kryss og tvers
Bleikvassli skole er ei såkalt fådelt skole. Her jobber lærerne på tvers av trinn, og har flere klasser i samme klasserom samtidig. Er du lærer i ungdomsskolen har du tre klasser du underviser samtidig. De ansatte forteller at dette krever trippel planlegging for de respektive lærerne, etter at det kom inn krav om dybdelæring.
Til sammen er de et team som fyller alle faglige krav til undervisning som skal dekke alle kompetansemål i lærerplanen.
– Vi ansatte jobber på kryss og tvers på trinnene, og får godt innblikk i livene til elevene, sier de.
De fleste lærerne underviser i både småskole- mellom og ungdomsskoletrinnet.
– Ved fravær blir en ny lærerkabal lagt for å sikre kvalitet på undervisninga, og det omrokkeres på personalet. Vi kan snu oss fort og ta en vikartime, og elevene er trygge på oss, forteller de.
– Om det er tjue i en klasse, eller bare tre, så har elevene ulike behov som skal møtes, og som krever faglig og medmenneskelig tilpasning fra oss voksne. De har og like stor rett på kvalitet i undervisninga, selv om de tilfeldigvis bor her oppe. Vi synes det er trist at det kan fremstilles som om det er de få på vår skole som «tar fra» de andre elevenes rett på kompetanse. Er det for lite kompetanse i kommunen, er det jo ikke disse elevene som skal ha skylden for det.
Kvalitet i undervisning først og fremst
– Vi har jo et håp om tilflytting i hele kommunen. Også her. Og det jobbes for å lage attraktive bygder. Legger man ned skolene, vil det være å skyte seg selv i foten, tenker jeg, poengteres der.
Lærerne drar også frem tanken om lang skolevei på buss, for elever som eventuelt skal fraktes med buss morgen og ettermiddag, til og fra Korgen.
– De må avgårde litt etter syv, og være med på en runde opp i Bryggfjelldalen før de kommer seg på skolen, og samme ruta heim, så det blir lange dager for dem.
– Kanskje må man tenke nytt, men isteden for å flytte ungdommene til Korgen ha noe av undervisninga der nede i Korgen, og noe digitalt?
Debatten om skolestruktur fremstår som veldig følelsesladd, og de fem bygdene har innbyggere med hjerter som banker for heimbygda si. På Bleikvassli skole er det ansatte fra både Bleikvassli, Korgen, Bjerka, Finni og Hemnesberget. Her banker hjertene for elevene, og kvalitet i undervisning, sier de samstemt, og meddeler at de har høy trivsel på jobb, selv om de må være veldig fleksible og det de kaller «snare i vendinga».
– Ved kvalitet i undervisning, og trygg og forutsigbar skolestruktur vil Hemnes kommune bli en attraktiv kommune å flytte til. Men med så mange år med uforutsigbarhet biter man seg selv bak: ikke bare ved ei eventuell fjerning av skoler, men å ha den stadig hengende trusselen der, som en usikkerhet kan være nok til å holde folk unna, kommenterer en av lærerne til slutt.
