Sist helg var det kadett-, junior og U21-EM i karate i Larnaca på Kypros, der fremtidens karatestjerner i Europa var samlet. Viktor Larsen fra Hemnesberget var en av de som håpte på å kjempe om edelt metall.
Mesterskapet startet noe uheldig for Viktor. Han skadet seg på trening torsdag ettermiddag, der han pådro seg et kutt over øyet.
Det ble derfor en hektisk fredag morgen. En slik situasjon hadde landslaget ikke opplevd tidligere, og de ville være sikre på å ta en riktig beslutning, med tanke på Viktors alder.
Han ble «limt» sammen og godkjent av lege, der det kritiske punktet var at man ikke ønsket å ha slag eller spark på nytt i det skadede området.
Venting
Viktor måtte vente i spenning utover første kampdag. Det er legene på matta som avgjør om utøverne får gå sine kamper, og han måtte derfor forberede seg som best mulig, uten å vite om han faktisk fikk lov til å kjempe.
Når deltakere kommer til matta, blir alle sjekket av dommer. Dersom noe er uklart blant utøverne, blir så lege tilkalt, og avgjørelsen blir tatt der. Den unge hemnesgutten fikk heldigvis lov til å gå kamp.
Han tok ledelsen i kampen, scoret første poeng og fikk også senchu, som er fordel ved uavgjort. Da vinner den som har fordelen som man får ved å score første poenget. Deretter skiftet motstanderen og Viktor på å være i ledelsen, og ikke lenge før slutt var det Viktor som var foran. Etter litt kriging, mistet Viktor sin fordel, og motstanderen utlignet og gikk forbi med ett poeng. Dermed endte det med et surt ettpoengstap for Viktor, som derfor ikke gikk videre fra innledende runde.
Stortalentet hadde altså en tøff og usikker oppladning, der den mentale usikkerheten ble satt på prøve. Hvilken betydning kuttskaden ved øyet hadde, er støtteapparatet usikre på. Lenge var det usikkert om han i det hele tatt fikk gå på matta. Når han fikk muligheten tok han den, og han er en erfaring rikere.
Observere og lære
En av faktorene som nevnes av Rana Karateklubb, er at utøverne deres ikke hadde med seg sin vante coach, og for fremtiden kommer de til å sende med coach.
– Selv om vi ikke får sitte på stolen, så kan vi coache fra sidelinjen, heter det fra klubben.
– Landslagets coacher er gode, det er det ingen tvil om. Men ingen kjenner utøverne bedre enn oss som trener med dem 6 dager i uken. Og det har absolutt betydning, sier de videre.
Viktor brukte resten av helga på å kose seg med å være publikum, og støtte de andre utøverne fra. I tillegg brukte han tiden til å se hvordan de aller beste karateutøverne går sine kamper. Det ligger mye læring også i det å tape.
