Da elevene som har valgfaget friluftsliv i Korgen skulle lære om knivsliping og nyttige knuter, måtte det hentes inn spesialkompetanse fra Hemnesberget.
Haldor Solhaug er i full gang med å instruere elevene i knivsliping. Han viser på tavla, og har med seg diverse utstyr.
– Har noen av dere prøvd å slipe kniv før?
Flere av guttene sier ja.
– Jeg har gjort det under elgjakta, sier Odin Skreslett (13) mens han prøver seg på å slipe en øks.
– Jeg synes det er bedre å bruke bensinmotorsag, legger han spøkefullt til.
Lærer Steffen Flatås kommer bortover til gjengen som sitter blant slipesteiner og utstyr som skal kvesses.
– Å ja, sliper dere saksa også? sier han til de ivrige elevene.
Fint med frivillige
– Dette er jo valgfaget friluftsliv, og så har de en lærer som er så dårlig på knivkvessing, så da måtte jeg ringe noen. Og Haldor her stiller opp helt frivillig, det synes jeg er så fint.
– I alt som har med kvessing å gjøre så sliter jeg. Jeg har blitt litt bedre på motorsaga, men det har tatt mange år, sier Steffen.
– Når man er på fjelltur, bor i telt i et par uker, ikke ser folk og fisken ikke biter på, da blir dagene og kveldene lange. Da har man ikke noe annet å holde på med enn å sitte med hein og kniv mens man venter på at tiden skal gå så man får legge seg, ler Haldor.
Selv har han lært sine kunster på snekkerlinja på Hemnesberget, som fantes den gang da.
– En time i uka måtte vi lære å kvesse alt verktøyet vårt. Du kan ikke bli snekker hvis du ikke kan lage stålet ditt skarpt.
Ifølge Steffen er han også for dårlig på knyting av tauverk, så når Haldor pakker sammen er tre andre karer fra Hemnesberget på plass for å holde et lite kurs.
Stein Dahlberg, Egil Jenssen og Jostein Kvernmo kommer inn på klasserommet med diverse utstyr.
– Det var visst ingen i Korgen som kunne knyte, så da måtte vi stille opp, spøker Stein.
En del kjenner nok disse karene fra Remi Ketil, veteranbåten til Hemnes Båtbyggerhistoriske Forening.
– Vi har jo overtatt et båtskøt på Juvika, og der har vi samlinger med 5. og 8. klasse, hvor vi laget et opplegg med knyting, sikkerhet ombord i båt, grunnprinsipper for å navigere og hvordan man skal oppføre seg på sjøen, sier Stein, som har mange tiårs erfaring med båt, og deler villig av sin kunnskap til de yngre.
To-tre knuter er nok
I dag skal elevene lære de mest nyttige knutene, ifølge Jostein.
– Jeg bruker å si at hvis man kan 2-3 knuter, og lærer dem ordentlig, så har du knuter du kan bruke hele livet.
Pålestikk, flaggstikk, halvstikk, nevnes det.
– Å lære seg en hel masse knuter har ikke noe for seg. Hvis du kan 2-3, så kan du knyte båten, surre hengeren og lage en løkke du kan slepe en bil med. Er man ekstra interessert er det klart at man kan finne alt mulig på YouTube.
– Vi har jo gått på sjøguttskole i vår barndom, og der lærte vi knuter og spleising. Det som er viktig er at man lærer det ikke ved å se på, eller gjøre det et par ganger. Man må gjøre det tusen ganger, sier Stein.
– De fleste kan kjerringknute, men den er ikke spesielt god, for hvis den blir for stram så er den umulig å få opp. Mens hvis du lager en båtmannsknop i stedet, så sitter den, men du får den også opp igjen.
Konkurrerer
Elevene blir delt opp i grupper og Stein, Egil og Jostein tar for seg hver sin gruppe.
Stein og Jostein starter å demonstrere halvstikk, mens Egil har med fiskeutstyr, litt forskjellige kroker, og kan vise knuter som egner seg til det.
Med hver sitt tau går de i gang. Noen får det til på første forsøk, men de fleste bruker litt tid på å mestre det. Og så er det mange måter man kan knyte den samme knuten på, men øving gjør mester, og etter å ha knytt den samme knuten mange ganger, begynner den å sitte i fingrene.
Odin Skreslett setter i gang en konkurranse hvor det er om å gjøre å knyte halvstikk fortest mulig. Han konkurrerer mot både Jostein og klassekamerater.
Flere av elevene er usikre på om de får bruk for andre knuter enn kjerringknute og sløyfe, som de kan fra før.
– Vi får sikkert bruk for de en gang, konkluderer Harald Olsen Boldermo.
