I 2003/2004 ble Røssåga rotenonbehandlet, noe som betød at laksen og ørreten – og med det også sportsfiskerne – ble borte. Nå stenges elva kanskje på nytt, noe som rammer laksefisket ved Korgen camping.
Etter friskmelding av elva i 2009, valgte Røssåga/Leirelva Elveeierlag å stenge elva en sesong, noe som førte til at Korgen camping og kommunen nok en gang mistet de mest betalingsvillige gjestene.
Miljødirektoratets forslag om å stoppe årets laksefiske i Røssåga kommer på bakgrunn av at det har kommet færre laks enn forventet tilbake i elva. For Gry Elly Fordelsen og Korgen camping, som tilbyr kommersielt laksefiske i småskala, vil ei ny stenging av elva få store konsekvenser.
– Det er mange av våre faste gjester som har ringt oss og uttrykt bekymring. De har jo allerede bestilt flybilletter, leiebil og hytter, og for dem er det mye som «står på spill», sier Fordelsen.
– Det er som med ruteendringer i kysttrafikken; slike innspill, som dette fra Miljødirektoratet, kommer alt for sent med tanke på europeernes ferieplanlegging. Det gjør det nokså håpløst for næringslivet som retter seg mot slik turisme, legger hun til.
Forstår ikke konsekvensene
– Hvor avgjørende vil det være for dere ved Korgen camping dersom høringsforslaget blir iverksatt?
– Vi har slitt lenge med uforutsigbarheten, og har på sett og vis tilpasset oss med det vi har bygd opp etter rotenonbehandlinga, sier Fordelsen.
– Vedtaket i 2010 ble fattet i mai, bare en og en halv måned før sesongåpning, og det var veldig ødeleggende for oss. Da mistet vi nesten hundre prosent av sportsfiskerne, for uforutsigbarhet er strengt tatt det verste denne pengesterke gruppen vet om. De fant seg andre elver, og det er fryktelig vanskelig å få dem tilbake. Jeg har vel kanskje fått cirka halvparten tilbake nå, etter drøyt ti år. I tillegg forsvant fire arbeidsplasser, og der har jeg nå bygd opp to på ny, forteller hun.
– Jeg tror ikke hverken Statsforvalteren eller Miljødirektoratet forstår konsekvensene. Det tror jeg ikke engang de her i kommuneadministrasjonen forstår, sier hun videre.
– Jeg har stadig forsøkt å få både ordfører og kommunen til å mene noe om vassdraget her, ha et opplegg og være med på forvaltningen, men jeg synes det er vanskelig å få forståelse for at situasjonen i elva berører kommunen på flere nivå, fortsetter hun.
– Når jeg deltar på diverse større lakse- og elvemøter, der de fleste ordførere fra andre kommuner møter, så prater de med stjerner i øynene om den verdiskapningen og merverdien laksefisket skaper hos dem. Jeg savner det engasjementet her, legger hun til.
Forvaltning er viktigst
– I og med at jeg driver kommersielt, får jeg fort stemplet at jeg «meler min egen kake» om jeg prater varmt om fisket her. Det virker som om de ikke ser at hovedfokuset for både meg og min far hele tiden har vært forvaltning av villaksen. Det er det det handler om, poengterer Fordelsen.
– Så er det likevel ikke å forakte at man får en merverdi gjennom det fisket som skjer, og det gjør man her. Jeg ser en totalt manglende forståelse for at det går an å kombinere god forvaltning med verdiskapning. Jeg mener at disse to gjør hverandre sterkere, sier hun.
– Siden 2010 har vi ikke aktivt gått ut og markedsført elva, nettopp fordi vi ikke vet fra år til år, hverken kvotebestemmelser, om elva er åpen eller ikke og slikt. Vi har en trofast gjeng som kommer til oss, som er veldig proffe og hjelper oss å holde kontroll med elva, er flinke til å ta prøver, flinke med fang og slipp og alt som følger med kontrollert elvefiske, fortsetter hun.
– I bærekraftig forvaltning skal man også ha en verdiskapningseffekt, og den er det jo vi som står for i Røssåga. Men den biten blir ofte glemt. Jeg skulle ønske at vi var flere kommersielle aktører i bransjen her i kommunen, for da hadde vi fått et miljø slik som de har i de andre elvene, som sammen får til ting, sier hun.
– Er det slik at den foreslåtte stenginga av elva skal vare lenge?
– De tar et år om gangen, så telles og vurderes det til høsten. Det hender at de fatter vedtak om lengre stenging, men da er det som regel rotenonbehandling det er snakk om, sier Fordelsen.
Tror ikke på effekt
– I og med at det har gått trått i mange år med gytebestandsmålet, så regner jeg med at de tenker at de skal følge med i noen år fremover, for å se om ei stenging kan få effekt, sier Fordelsen.
– Jeg er selv nokså sikker på at det ikke har det, på grunn av at vi neppe har noe stort overfiske i Røssåga. Det foregår kanskje noe ureglementert fiske, men det er kun rykter om slikt, og det er vanskelig å forholde seg til. Det dreier seg uansett ikke om store mengder. Her finnes for eksempel ikke garnfiske lengre, slik det gjorde på åtti-tallet, forteller hun.
– Det er lovpålagt at alle lakseførende vassdrag skal ha et forvaltningslag, og det fikk vi på plass i 2016, da Røssåga/Leirelva Elveierlag SA ble stiftet. Men det gikk tregt å få grunneierne med. Mange ville heller holde på som før, uten innblanding fra myndighetene, og det var mye motstand, sier hun.
– Litt etter litt har den motstanden lagt seg litt, og for hvert år ser vi at flere og flere grunneiere rapporterer og leverer inn prøver, sier hun.
– Interessen for laksefiske er ikke den samme som den var for 15 år siden, så derfor er det generelt sett ikke noen stor aktivitet i elva. De som forsyner seg med en laks eller to for å ha til vinteren, er blitt kjempeflinke til å levere inn otolittprøver og skjellprøver, slik det er krav om. Dette er vi svært glade for, og vi mener at om vi nå hadde fått fortsette så hadde dette blitt stadig bedre, sier hun ivrig.
– Jeg er bra sikker på at dersom de nå stenger elva, så kommer det urapporterte, eller ureglementerte fisket til å fortsette. Det eneste som forsvinner, er verdiskapningen som skjer gjennom de som legger igjen penger, og som fisker innenfor kontrollerte rammer, fortsetter hun.
– Sportsfiskerne som kommer hit legger igjen mye i lokalmiljøet, for de er de gjestene som blir her i lengre perioder. Altså settes det strek over alt som har med verdiskapning å gjøre, prøvetakingen forsvinner, og så tas det muligens ikke ut vesentlig mindre laks. Og, det verste er kanskje at det lille engasjementet for god forvaltning, som tross alt er på plass, nok vil bli borte, føyer hun til.
Andre problemer
Fordelsen mener at det blir symbolpolitikk å si nei til opptak av noen få laks, når det kanskje er gyteforholdene som har endret seg dramatisk, eller at fjordfisket er mye større enn hva man tror, som skaper problemene.
– Dessuten; spør man Norske Lakseelver er ikke de i tvil om at oppdrettsnæringa, og de problemene den skaper for villaks og annen fisk er et sentralt problem i denne debatten, sier hun.
– Kjøreregimet til Statkraft er også et nasjonalt problem som er tatt opp gang på gang, og vi mener at det er påvist at dette har stor innvirkning på blant annet gytinga og overlevelsen til yngel og smolt, sier hun videre.
Campingeieren forteller at gyteforholdene i Røssåga endret seg dramatisk på 50- og 60-tallet da elva ble regulert, og at det etter hennes mening heller ikke ble bedre etter at de nye kraftstasjonene ble satt i drift. Hun påpeker at den generelle vannstanden har økt med en halv meter.
– Det jeg har meldt fra om og etterlyst er å få en undersøkelse av bunnforholdene på alle stedene der vi vet at det tidligere foregikk gyting. Etter 2016, da den nye kraftstasjonen kom, og de også spylte tunellene, så endret gytingen seg drastisk. Da kom tilbakemeldingene fra sportsfiskere om at det ble så underlig å gå, og når vannstanden var lav så de at det hadde lagt seg et tykt lag med «dyng» på bunnen. Omtrent i samme periode fikk vi ei algeoppblomstring som Statkraft klådde seg i hodet av, forteller hun.
– Etter dette har gytinga i det som utenom Leirelva var det viktigste gyteområdet i hele elva nesten blitt borte, sier hun.
– Jeg synes at gyteforholdene, bunnforholdene, kjøreregimet og fjordfisket er faktorer man må se nærmere på, og som vil ha mye større effekt å finne ut av, enn å si nei til de få, legger hun til.
Hvem passer på?
– De positive følgene av å ha en kontrollert aktivitet i elva, enten den er privat eller kommersiell, er at vi da har et bra oppsyn. Dette blir borte om de stenger, sier Fordelsen.
– SNO sier at de ikke har kapasitet til å passe på elva, og ei stengt elv uten oppsyn er vel ikke akkurat trygg for laksen, føyer hun til.
– De negative konsekvensene av ei stenging er omtrent garantert. Desinfeksjonsrutinene vi har drevet med i alle år, det gidder jeg ikke å drive med i stengt elv. Og den gjelder for mange; folk fra genbanken som kommer for å hente stamfisk, turister i kano, dykkere som kommer fra ei annen elv. Det er mange som benytter seg av denne tjenesten vi per i dag leverer, sier hun videre
– Dette blir borte, oppsynet blir borte, engasjementet blir borte. Og det er stor fare for at det likevel blir en del fisk som tas. Prøvetakingen uteblir, og genbanken er avhengige av årlige innleveringer av både skjellprøver og ortolittprøver for å følge utviklingen i elva, fastslår hun.
– Myndighetene har, som allerede nevnt, pålagt alle anadrome vassdrag å ha et forvaltningsregime. Det er ikke et påfunn fra styret i elveeierlaget, og det er det heldigvis mange som skjønner, sier hun.
– Jeg tenker at det vil være lurt å spille på lag med myndighetene, så er det lettere å beholde den lokale forvaltningen. Når vi nå ser ei utvikling der stadig flere grunneiere forstår dette, så er det trasig at de nå kanskje stenger elva, avslutter Fordelsen.
