Du skal lete lenger for å finne en plass i Hemnes der skolestrukturen ikke diskuteres. Heller ikke formannskapet slapp unna, og der ble fakkelreklame et tema.
Årsaken til at skolestrukturen i det hele tatt står på dagsorden var kommunestyrets vedtak i desember:
«Diskusjon rundt skolestruktur utsettes til ekstraordinært kommunestyremøte 7. februar 2023. Ny struktur iverksettes fra skoleåret 2023/2024.»
Det var kommunedirektør Amund Eriksen som trakk fram faklene når han innledet om saken.
– På Facebook har jeg fått æren for økt fakkelsalg, sa han, med et skråblikk bort til Chris Erik Haugli (H), som i en kommentar i sosiale medier tilskrev kommunedirektøren æren for det økte salget av fakler i Hemnes.
– I sosiale medier får kommunedirektøren «æren» for å ha tatt initiativ til dette, men dette er altså en politisk bestilling, sa Eriksen.
– Skolestrukturen er utredet mange ganger, sist av Norconsult. Da valgte kommunestyret å ta utredningen til etterretning.
Det var i februar 2020 at kommunestyret behandlet rapporten fra Norconsult med følgende vedtak:
«Hemnes kommunestyre tar Norconsult sin utredning om skolestruktur i Hemnes til etterretning. Utredningen tas med som grunnlagsdokument i fremtidige politiske prosesser som omhandler kvalitet i grunnskolen, strukturendringer og kommuneøkonomi.»
Kommunedirektøren fortalte også at kommunestyret i juni ba om en utredning om en felles ungdomsskole i Hemnes.
– Samtidig med dette har vi jobbet med en handlingsplan for kommunale bygg. Å utrede ungdomsskole uten å ta dette med ville være dumt, denne skal være ferdig i oktober.
En rapport over tilstanden i kommunale bygg viser at hele Hemnes sentralskole og barneskoledelen ved Korgen sentralskole er av svært dårlig beskaffenhet.
Kom i tidsklemma
Eriksen pekte også på kalenderen som forklaring på hvorfor det ikke er en fyldigere saksframlegg fra administrasjonen i saken.
– Fra vedtaket 15. desember fram til saken skulle legges fram 7. februar var det både jul og nyttår, det var ikke lang tid. Vi la fram rapporten fra Norconsult, men ser at tallgrunnlaget må oppdateres. I vår innstilling foreslås det en videre utredning. Folk står fritt til å kritisere, men vi har gjort så godt vi kan innenfor tidsrammen vi hadde, og vi vil fortsatt gjøre så godt vi kan om vi skal gå videre med saken.
Deretter tok kommunalsjef for oppvekst og familie, Sølvi Åsheim, politikerne gjennom saken mer detaljert. Hun pekte blant annet på kapasiteten som er i dagens skolebygg, og trakk også fram svakheter i rapporten fra Norconsult.
Ettersom forslagene om å flytte mellomtrinnet fra Finneidfjord til Hemnesberget og ungdomsskolen fra Bleikvasslia til Korgen ikke ble vedtatt i kommunestyret i desember har det oppstått behov for ytterlige kutt. Åsheim viste en oversikt som viser at innsparingsbehovet for hele kommunen ligger mellom 4 og 8 millioner, samtidig som skolen i perioden 2024-26 har behov for 2,7 millioner i økte kostnader. Samtidig mottar kommunen mindre offentlige overføringer når elevtallet går ned. Hun konkluderte med at skolen trolig ikke kan finansiere «sin andel» av et slikt kutt innenfor egne rammer.
Uspesifiserte rammekutt er behov for innsparing som politikerne ikke har greid selv å plassere. Da er det opp til kommunedirektøren å bestemme hvor det skal kuttes, typisk kalt ostehøvelkutt fordi det fordeles matematisk mellom de ulike sektorene.
Amund Eriksen var raskt oppe og gjorde oppmerksom på at dette ikke måtte sees på som press fra administrasjonen, men at oppgaven blir en utfordring for hele administrasjonen med å dekke opp disse kuttene.
Med fakkel men uten partipisk
Først ut av politikerne var Chris Erik Haugli (H).
– Høyre er splittet i denne saken, og jeg stiller med mitt syn ettersom vi ikke har partipisk. Jeg må ta skylden for fakkelkommentaren. Jeg skjønner at dere må ta kjeften for et vedtak med altfor lite tid til å utrede.
Han pekte på paradokset med å legge ned skoler samtidig som det skal skje stor vekst i regionen:
– I 2025 skal det legges ned skoler samtidig som det blir 700 nye arbeidsplasser i Rana. Kanskje vi skal vente til da?
Haugli fikk støtte fra Per Øyvind Eriksen (SDH):
– Tallgrunnlag i rapporten er dårlig, her er transportkostnadene lave. Det blir hevdet at det er overkapasitet i skolene, men når vi har foreslått lokaler til helsesøster, bibliotek og kulturskole i dagens lokaler har vi fått til svar at det ikke er plass. Vi må se skolen som en del av et helhetssamfunn, der vi får inn flere aktiviteter. Vi foreslår å beholde dagens struktur fram til 2025, og så ta en god prosess da.
Mette Varem Ap) ga Eriksen kjapt et svar på plassproblematikken:
– Klasserommene er halvfulle, derfor er det ledig kapasitet. Vi kan ikke ta inn en elev fra kulturskolen som skal øve på et instrument i samme rom som en klasse som har matematikk. Jeg er ikke økonom, men det er enkelt matematikk at det blir mindre utgifter med færre kvadratmeter, der vi fyller opp klasserommene. Vi er i en kommune som er blant de som bruker mest på skolen, men vi opplever allikevel dårlig trivsel, mobbing og svak faglig utvikling. Det må vi ta på alvor, alle må få et godt tilbud.
Varem foreslo deretter en løsning der både Bjerka og Finneidfjord skole legges ned, mens hun ville beholde Bleikvasslia.
– Både fra Bjerka og Finneidfjord er det små avstander, det er elever i Leirskardalen som i dag har lengre skolevei. Samtidig må de få beholde SFO på tettstedene, og Bjerka skole beholdes som et forsamlingshus. Bleikvasslia må holdes utenfor, det er for store avstander.
Utredninger i søkk og kav
Til slutt tok Varem et oppgjør med etterspørselen etter stadig nye utredninger, og ønsker heller handling:
– Vi trenger ikke flere utredninger, vi har dem i søkk og kav. Verden gå fra oss mens vi beholder løsninger fra 60- og 80-tallet. Arbeiderpartiet ønsker tre skoler med 1-10, og ikke en felles ungdomsskole om det ikke er noen som ønsker det.
Enhetsleder Rolf Arne Westgaard forklarte at det er få muligheter til å kutte kostnader i skolen annet enn gjennom oppsigelser ettersom lønn utgjør 85 prosent av skolens kostnader.
Da saken kom til avstemming fikk Per Øyvind Eriksens forslag om å beholde dagens struktur til 2025 støtte fra Paul Asphaug og Rune Trettbakk (Sp), Chris Erik Haugli (H) og Bjørn-Terje Nilssen (Frp), mens Mette Varem og Sten-Oddvar Solhaug (Ap) stemte mot.
Saken skal opp til endelig behandling i kommunestyret 23. februar.
