Til tross for endring av regelverk og storstilt kompetanseløft på arbeid med psykososialt skolemiljø, er det flere elever enn før som opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Nå må myndighetene ta nye grep.
Elevundersøkelsen for 2022 viser at 10 prosent av eleven på 7. trinn opplever å ha blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. På 10. trinn svarer 7, 4 prosent det samme. Dette viser at alt for mange elever ikke har det trygt og godt på skolen. At en god del av mobbingen skjer digitalt og dermed godt skjult for voksne, gjør utfordringen ekstra alvorlig.
Tall fra Statsforvalterne, som viser en kraftig økning i antall klagesaker på skolemiljø, underbygger dette. Mobbeombudene rapporterer også om rekordmange henvendelser, og det meldes om at mange av sakene er alvorlige og komplekse.
Barn og unge som blir utsatt for mobbing forteller om alvorlige krenkelser. Det å bli holdt utenfor er så vondt at mange velger å ikke fortelle det til sine foreldre. Forskning viser også at langtidsvirkningene for de som har blitt mobbet over tid kan være svært alvorlige, både i form av tapt læring og sosial fungering.
Barn tilbringer mye av sin tid på skolen. Derfor er retten til å ha det trygt og godt på skolen viktig. Langvarig skolefravær er for mange elever en konsekvens av å ha blitt utsatt for mobbing. Det finnes foreløpig ikke tall på hvor mange elever dette dreier seg om, men det synes å være et økende antall. For disse elevene kan konsekvensen av et utrygt skolemiljø bli at de ikke får oppfylt sin grunnlovfestede rett til utdanning. Det er uakseptabelt.
De senere år er det forsket mye på anti-mobbearbeid i skolen. Det har resultert i betydelig innsikt i hva som er effektive tiltak for å bekjempe mobbing og bygge trygge miljøer. Det kan synes som om denne kunnskapen i for liten grad når ut til skolene og de som skal omsette dette i praksis. Det kan ikke være valgfritt å benytte kunnskapsbaserte tiltak. Kommunene og skolene må sikre en bedre implementering av de tiltakene som virker. Noe av det som må løftes er å aktivt benytte den kunnskapen og de erfaringene elevene selv har, gjennom å la de få medvirke i arbeidet med å bygge trygge skolemiljø.
Det store antall elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan derfor tyde på at noe svikter i skolenes forebyggende arbeid og håndtering av mobbesaker. Det har gått fem år siden ny lov og klageordning for elevenes skolemiljø kom på plass. Kunnskapsdepartementet må evaluere hvilke erfaringer Statsforvalterne har fra sine tilsyn og klagesaker, slik at alle kommuner og skoler kan ta lærdom av dette i sitt daglige arbeid.
Den digitale hverdagen har blitt en naturlig del av barn og unges liv. Det har også gjort digital mobbing til et stadig større problem. Men vi må vite mer enn hvor mange som blir mobbet digitalt. Vi har derfor spilt inn til regjeringen at dette er et område det må forskes mer på, slik at det kan settes inn kunnskapsbaserte tiltak i skolen.
Det er uakseptabelt at tusenvis av norske skolebarn hver dag skal oppleve å bli mobbet. Mobbing er et samfunnsproblem og kan ikke bare bekjempes på skolen. Mye av det forebyggende arbeidet mot mobbing foregår i familien. En oppfordring til alle foreldre med barn i skolen er derfor å bidra aktivt i skolens arbeid mot mobbing. Tenk inkludering, snakk positivt om andre barn og vær en tydelig voksen.
Inga Bejer Engh,
barneombud
