Markus Jensen-Langseth (37) er en av de drøyt 140 som fikk innvilget sin søknad om boligtilskudd i Hemnes kommune. Sammen med kona Anne-Karin Jensen-Langseth (35) tok han sats og kjøpte barndomsheimen på Hemnesberget.
Det koselige trehuset ligger fint til, med utsikt over fjorden og fjellene som omgir Hemnesberget. I huset, som er bygd for over hundre år siden, er de nå blitt en familie på tre. Datteren Liv-Aurora kom til verden i juli i fjor, og schæferhunden Tyr er «fjerdemann» i husholdningen.
Drømmehuset
Det er om lag to og et halvt år siden paret kom til Hemnesberget. Da forlot de sin felles leilighet i Steinkjer.
Det unge paret var blant de første som fikk innvilget boligtilskudd da politikerne i Hemnes vedtok boligtilskuddet som en prøveordning for 2020, og videreførte den da budsjettet for 2021 ble vedtatt.
– Vi kom hit til Hemnes høsten 2020. Vi traff hverandre under studier på Steinkjer, forteller Markus.
– Ja, det er jo en litt komisk historie. Markus studerte sammen med broren min, og jeg var på besøk der. Jeg syntes at studiet virket så artig at det ville jeg være med på, ler Anne-Karin.
Huset de nå bor i, kjøpte de ikke før året etter at de flyttet til kommunen.
– Da vi tok steget og flyttet oppover, hadde vi allerede søkt om å få boligtilskuddet, og fått grønt lys på at det var innvilget. Vi måtte bare finne oss et hus, smiler Anne-Karin.
– Vi hadde spart opp en egenkapital på om lag 170.000, og så fikk vi tilskudd på 180.000. Det gjorde at vi fikk anledning til å kjøpe det huset vi ville, i stedet for det vi først så ut til å få råd til, fortsetter hun.
– Dette er jo barndomsheimen til Markus, så for oss var det litt vesentlig å få flytte inn i dette huset. Vi drev og «snuste» på et annet hus, men da svigerforeldrene mine oppdaget det, så gav de oss tilbudet om å kjøpe dette, sier hun videre. De var begynt å innstille seg på at vi ikke kom til å flytte til Hemnes, så de ble jo veldig ivrige da vi signaliserte den interessen. Og da gikk det veldig fort, sier hun videre.
– For oss var det dessuten ikke aktuelt å bygge nytt. Vi ville kjøpe et eksisterende hus, som vi selv kunne sette vårt preg på. Nå begynner jo dette huset nærmest å bli verneverdig, men det er i veldig god stand. Og så er jeg glad i oppussing uansett, smiler hun.
– Huset er bygd i 1920, så det er over hundre år gammelt nå, legger Markus til.
Synes det er synd
– For oss, det å flytte; det måtte skje på det tidspunktet det skjedde, og tilfeldigvis klaffet alt sammen for vår del, sier Anne-Karin.
– Da jeg hørte at kommunen skulle avvikle tilskuddsordningen, ble jeg litt overrasket. For vår del gjorde det at vi fikk muligheten til å hoppe på nå, sier hun.
– Vi hadde vel mest sannsynlig kommet flyttende etter hvert uansett, men det kunne fort gått 4-5 år til i ei leilighet i Steinkjer, med sparing av egenkapital. Og hvem vet hva som da hadde skjedd, fortsetter hun.
– Hva tenker dere om at tilskuddsordningen nå er borte?
– Jeg synes det er synd, sier Markus.
– Dette var tiltaket som gjorde at jeg og Anne-Karin kunne flytte hjem «til Berget». Og jeg mener at det er strategisk dumt, nå som batterifabrikkene bygges og en større innflytting til regionen er i vente, fortsetter han.
– Det var i alle fall helt avgjørende for at vi kunne ta opp lånet vi trengte for å få nettopp dette huset. Det hjelper fint lite å spare noen tusen i måneden til egenkapital dersom man ikke har mulighet til å flytte hit i første omgang på grunn av at man må spare 3-4 år ekstra, legger han til.
– Ja, det er synd at det fjernes. For vår del var det faktoren som gjorde flytteprosessen mulig nå, skyter Anne-Karin inn.
– Da hadde det i alle fall ikke blitt slik vi innerst inne ønsket det, og det er virkelig ikke lett å komme inn på boligmarkedet lengre, sier hun.
– Jeg har forstått det slik at det kan være aktuelt for kommunen å komme med andre tiltak som skal gjøre det attraktivt å flytte hit. Blant annet har jeg hørt at gratis barnehage kan være et slikt tiltak, sier hun videre.
– Det er jo positivt med andre tiltak også, men det treffer ikke nødvendigvis alle unge etablerere, legger hun til.
– For oss vil det jo føles litt som om vi har vunnet førstepremien som først får boligtilskudd, og så kanskje får gratis barnehage i tillegg. Jeg er på ingen måte negativ til de andre forslagene, men jeg tenker at det er litt synd at et så godt lokkemiddel blir borte. Det gjorde i alle fall valget mye enklere for oss, fortsetter hun.
Lokke unge folk
– Jeg tror kanskje at Hemnes nå kommer til å «gå glipp av» en del folk, og det er jo dumt i en periode der det forventes stor tilflytting til den nærmeste regionen. Det blir ikke plass til alle på Mo, men man må nok ha noe ekstra å tilby når folk skal bosette seg litt unna jobben, sier Anne-Karin.
– Jeg vil nok tro at det er en del unge familier som har vært eller er i samme livssituasjon som det vi var. Bodd i by en 5-10 års periode, kanskje lei av det og har lyst til å flytte ut på landsbygda. Det var et av de virkelig store argumentene for å flytte hit, det å slippe den støyen som man har i en by, føyer hun til.
– Da jeg hørte om det så følte jeg veldig sterkt på at dette tiltaket er dumt å fjerne. Jeg tror kommunen kommer til å gå glipp av en del unge familier som er i den «klar til å starte med småbarns-fasen», fortsetter hun.
–Ja, og man ser jo hva som har skjedd med boligprisene på Mo, supplerer Markus.
– Der er det enda verre for unge å kunne kjøpe seg hus eller leilighet, legger han til.
– Et av argumentene mot tilskuddsordningen er at den har vært med på å skyve prisene også i Hemnes en god del opp, da meglerne har brukt ordningen aktivt i sine annonser. Hva tror dere om det?
– I verste fall kunne kanskje hus blitt stående tomme, dersom få eller ingen valgte å investere i hus her, sier Markus.
– Jeg forstår argumentet, men samtidig; er det ikke positivt for kommunen å få «pengesterke» folk hit også? De pleier ofte også å ha personlige ressurser, være engasjerte, og ta del i lokalsamfunnet og foreningslivet, og det har vi skjønt at det er en del av i Hemnes, sier Anne-Karin.
– Men kanskje burde man ha satt en begrensning på en øvre alder for å motta et slikt tilskudd, slik at det treffer dem som trenger det. Men det er kanskje vanskelig, undrer hun.
Rekrutterer
– Vi «jobber» dessuten litt med rekruttering av nye innbyggere, og forsøker å få Anne-Karins brødre, som er tvillinger, til å flytte hit. Vi får se nå om vi kan lykkes, selv om det nok hadde vært lettere om de hadde hatt muligheten til å søke tilskudd, slik som vi gjorde, avslører Markus.
– Ja, de har faktisk en del venner her, og det hadde jo passet oss bra om de kom hit, slik at Liv-Aurora hadde fått et par onkler litt nærmere, smiler Anne-Karin.
Det unge paret er glade for at de fikk sjansen til å investere slik i sin egen fremtid. I hagen koser de seg med dyrking av poteter, salater og andre vekster. Det gamle og sjeldne epletreet, som er om lag like gammelt som huset, har Markus klart å få frem flere planter av, kun ved å bruke frø og spirer. Kanskje blir det en bugnende eplehage nederst i Klæbodalen etter hvert som årene går.
– Vi stortrives med livet her, og er takknemlige for at vi fikk det som vi drømte om, avslutter de.
