Avisa Hemnes jobber med å få frem ulike tanker og meninger i skolestrukturdebatten, og vi ser at det skaper sterke følelser hos mange.
Kanskje drukner noe av den saklige debatten i ytringer som i enkelte tilfeller nærmer seg hatefulle. Det medfører at flere heller velger å holde seg unna debatten, og det er vel neppe slik vi ønsker at demokratiet skal fungere?
Det er mange som har valgt å svare i vår spørreundersøkelse, der de har svart på tre spørsmål. Kanskje nettopp fordi de der har fått anledning til å være anonyme.
1) Hva tenker du om forslaget om ny skolestruktur?
2) Hva er du redd for ved eventuelle endringer?
3) Hvorfor tror du det foreslås endringer?
Kvinne, Finneidfjord, 40-årene
1) Forslaget er lite gjennomtenkt, der de ikke ser helheten.
2) Hvordan tenker de å organisere SFO? Hvordan vil dette gå utover bygdene der de vil legge ned skolene? Bjerka og Finneidfjord er de bygdene der husene selges raskt, hva med å legge til rette for nybygging av boliger, for å øke tilflytting. Å legge ned skolene nærmes Rana vil ikke øke tilflytting av barnefamilier. Felles barneskole for Finneidfjord og Bjerka lokalisert der det er best bygningsmasse (Bjerka eller Finneidfjord) og felles ungdomsskole for hele kommunen, hadde vært en langsiktig løsning som hadde vært fornuftig.
3) Det er ingen tvil om at noe må gjøres med skolestrukturen på grunn av økonomi, læring og samhold for barna.
Mann, Bleikvasslia, 30-årene
1) Jeg tenker at forslaget verken er bra eller dårlig i grunn. Men føler at debatten er en del hardere en den trenger i denne saken.
2) Tror neppe det vil ha de store endringene på tettstedene som noen forespeiler. Om folk trives på Finneidfjord, Bjerka eller Bleikvassli, så tror jeg de vil fortsette med det etter endringene. Mennesker er tross alt ganske så tilpasningsdyktige. Om vi heller engasjerer oss i frivilligheten på de forskjellige tettstedene så er nok det et godt substitutt for skolen som «hjerte» i bygda. Det jeg er mest redd for, er i grunn debattkulturen i kommunen. Konsekvensen av denne årelange debatten har jo vist seg at folk vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten. Vet at flere av partiene som i disse dager forsøker å stille lister sliter enormt med å rekruttere kvinner til å stille.
3) Jeg har tro på at samfunnet er i stadig utvikling, og med utvikling kommer det endringer. Man kommer tidvis dit at «penger brukt» må forsvares mot hva som faktisk leveres av tjenester.
Dame, Hemnesberget, 20-årene
Det er på tide med en ny skolestruktur, og jeg mener det er hensiktsmessig med en sammenslåing av Hemnesberget/Finni, og Bjerka/Korgen. Bleikvassli skole tenker jeg kan bestå som 1-7 skole, og at ungdomsskoleelevene i Bleikvassli flyttes til Korgen. Vi har en del “utkanter” i kommunen, og barn som må med buss for å komme seg til skolen. Dette må en naturligvis ta hensyn til, samtidig som en ikke kan ta hensyn til absolutt alle. Det må altså være en gjennomtenkt plassering av skolene. En må også se på tilstanden til nåværende skolebygg, og ikke bare størrelsen. Tilstanden til Hemnes sentralskole sies å være rimelig dårlig, og det må antakeligvis brukes betydelige midler på å sette denne skolen i stand til å ta imot flere elever. “På bygda” snakkes det om at det nok er rimeligere å rive bygget, og sette opp et nytt, i stedet for å renovere. Det nevnes også nybygg i kommunedirektørens innstilling. Det vil være viktig å tenke nøye gjennom plasseringen av eventuelle nye skolebygg. Kanskje er det beste alternativet å etablere en felles skole for Hemnesberget/Finni – på Finni? En stor andel av oss som er bosatt på Hemnesberget pendler jo forbi Finneidfjord på daglig basis.
Ved eventuelle endringer er jeg redd for at splittelsen i kommunen blir større og verre enn tidligere. Men vi er nødt til å tenke på hva som er best for barn og unge i kommunen. Alle barn og unge. Ikke bare de som er så heldige å gå i en klasse med kun 10 elever (eller mindre) og god voksentetthet på de mindre skolene. Naturligvis vil en kjempe for at sitt barn skal ha best mulig læringsmiljø og tettest mulig oppfølging. Det er ikke vanskelig å forstå. Problemet er bare at dette går på bekostning av opplæringstilbudet til barna som går på de større skolene. Der er det færre voksne per elev. Det blir tydelig ved å se på lønnsutgiftene på hver skole (som er tilgjengelig for alle som etterspør de), opp mot antall elever.
Eksempelvis: Ved Bleikvassli skole var det i 2022, 32 elever. Lønnsutgiftene her dette året (både skole og sfo) var 4.951.276 kr. Per elev blir det 154.727 kr. I Korgen var det samme år 197 elever. Samlede lønnsutgifter (skole og sfo) var 19.233.273 kr. Per elev blir det 97.630 kr. Altså en forskjell på 57.097 kr. Per elev. Jeg lar de tallene tale for seg.
Heldigvis virker den oppvoksende generasjonen å være mer opptatt av hvilke tilbud som finnes i kommunen, og kvaliteten på disse, og ikke nødvendigvis hvor i kommunen tilbudene er lokalisert. Striden mellom tettstedene virker altså å sitte sterkere i den eldre generasjonen. Jeg håper vi kan unngå at denne striden videreføres til barn og unge, for det er kommunen absolutt ikke tjent med.
Jeg kan altså forstå hvorfor det kjempes for å beholde de minste skolene, men dette går på bekostning av den samlede kvaliteten på skolen i vår kommune. For en lærer er det naturligvis stor forskjell på å stå i et klasserom med under ti elever, og i et klasserom med over tjue elever. Slitasjen hos de ansatte på de største skolene er nok stor slik skolestrukturen er nå, og tilgangen på utdannede og kvalifiserte lærere er minimal (om den i det hele tatt eksisterer?). Vi har rett og slett ikke råd til å miste ansatte i skolen fordi de sliter seg ut av å være for få på jobb.
Elevene på Finni og på Bjerka begynner etter hvert på henholdsvis Hemnes sentralskole i 8. klasse, og Korgen sentralskole i 5. klasse. Overgangen er en utfordring i seg selv – de skal begynne i en ny klasse, og finne sin plass på en helt ny skole. Det er nye medelever, lærere, assistenter, fagarbeidere, klasserom, rutiner, regler, og ny skolevei. I det hele tatt er det mye som er ukjent. Dette skaper utfordringer, på så mange ulike måter. Klassene blir større, men det er dårligere grunnbemanning enn på de små skolene. Da er det ikke nok voksne til å aktivt følge opp verken faglige eller sosiale utfordringer. Og de kommer ved en slik overgang. Som forelder er jo dette noe en burde tenke over. I kommunedirektørens innstilling står det at «det er frem til nå ført innsparende tiltak i form av nedgang i grunnbemanningen i skolen fremfor endring av skolestruktur». For meg blir det gjennom dette ganske tydelig at det er ønskelig å forsøke spare på andre måter enn ved hjelp av nedbemanning. Ved nedleggelse av Finni/Bjerka, vil det da være naturlig at det ikke bare er elevene som flyttes, men også årsverkene – både lærere og assistenter/fagarbeidere.
Ved å gå på én og samme skole fra første klasse, vil elevene også bli kjent med hverandre allerede fra første klasse, og slipper å bruke tid på det på årstrinn hvor det faglige trykket for alvor begynner. Ansatte er også allerede kjent med barna, og vet hvordan de best kan følge opp de ulike elevene. Slik det er nå på de større skolene, er det for få ressurser til å aktivt følge opp alle elevene. Det sier seg selv at i et klasserom med 25 elever, når ikke to voksne (i beste fall, det skjer vel at det også bare er én voksen til stede) over å hjelpe alle som trenger det på ulike måter. De har ikke tid eller kapasitet til å se alle. Dette er alt for sårbart – både for barn og ansatte. Barna får ikke den oppfølgingen de har krav på, og ansatte blir utbrent.
Jeg tror det foreslås endringer fordi det begynner å bli tydelig at noe må gjøres. I forslaget om å beholde dagens skolestruktur, er kostnaden anslått å bli 0 kr. Men det stemmer jo overhodet ikke. Bygningsmassen er i dårlig forfatning, og vi har ikke råd til å istandsette og vedlikeholde alle skolebyggene i tillegg til alle andre kommunale bygg. Om vi skal fortsette å spare ved hjelp av nedbemanning – da særlig på de største skolene – så velter lasset. Og så er det dyrt å leie inn vikarer (ufaglærte…) for lærere som blir sykemeldt av for stor arbeidsmengde. Det må spares på annet vis, og da er nok redusering av bygningsmasse en del av nøkkelen.
En ting som er helt sikkert, er at noen må ofre noe. Så håper jeg at vi, som samlet kommune, kan se på muligheten til å skape noe bra – felles. I stedet for å knive om hvem som skal ha hva.
| Her finner du samleside for alle saker om skolestruktur. |
Kvinne, Korgen, 20-årene
1) Forslaget er vel som alle år tidligere, upopulært men nødvendig. Det vil alltid være de som er enig eller uenig, men nå har vel ikke skolestrukturen som har vært beholdt i en mannsalder verken ført til tilflytning, vekst eller bolyst. Kanskje er det på tide å gi det et forsøk med mål om å kunne satse større på andre områder. For eksempel nok årsverk til skolene, et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for lærerne unner jeg både barna og lærerne.
2) Det er vel lite jeg er redd for, det som kanskje har satt seg mest hos meg i debatten er at mange mener de må flytte til en annen kommune om dette blir realitet. Men da håper jeg de tar med seg at gresset er sjeldent grønnere på den andre siden. Man finner vel få kommuner som kan sammenlignes med vår i størrelse og befolkning som har en lik skolestruktur som dagens i Hemnes.
3) Hvorfor det foreslås endringer tror jeg er et mer omfattende svar til. Men det handler nok en del om økonomi som kommunedirektøren refererer til, men jeg tror og håper også det handler om å gjøre kommunen til en bedre skolekommune for våre barn. Å få samlet dyktige pedagoger som vil skape et større fagmiljø. Det vil være positivt for klassemiljøet å være en sammensveiset gjeng fra så tidlig som mulig, jo mindre barn er, jo mer tilpasningsdyktig er de og man slipper å bruke unødvendig tid som egentlig skulle gått til læring for å «bli kjent».
Hemnes kommune trenger en omstilling, vi trenger å få bukt med denne evigvarende krigen mellom tettstedene, hva er vel da bedre en å starte med de som regnes som kommunens fremtid?
