Hva er viktigst, antall skoler eller antall lærere? Kan et tettsted uten skole overleve? Spørsmålene er mange, og debattene hete. Det diskuteres skolestruktur igjen i Hemnes.
Til sammen 472 elever går på grunnskolen i Hemnes i inneværende skoleår. Elevtallene har blitt stadig lavere, på de siste ti år har det blitt 100 færre elever. I den samme perioden har befolkningstallene i Hemnes blitt redusert med 165. Vi som bor i Hemnes blir stadig eldre i gjennomsnitt, og framtidsutsiktene tyder på at dette bare vil fortsette, med stadig færre barn.
Samtidig kommer det stadig nye økonomiske utfordringer, politikerne blir utfordret på å bruke pengene på en måte slik at de strekker til. Dette har skjedd jevnt og trutt i Hemnes så vel som i andre kommuner. Hemnes med fem tettsteder er en spesiell kommune, og derfor har det også blitt spesielt mange diskusjoner over mange år om skolestrukturen.
Utsatte debatten
Da Politikerne møttes i desember for å sy sammen budsjettet for 2023 vakte forslaget om å flytte mellomtrinnet fra Finneidfjord til Hemnesberget, samt ungdomstrinnet fra Bleikvasslia til Korgen selvsagt debatt. Det endte opp med et slags kompromiss, de la debatten død i påvente av å ta opp saken igjen i februar. Et slikt kompromiss var det også i 2019, konsulentrapporten til noen hundretusen ble lagt i skuffa mer eller mindre helt uten debatt. Nå blir det en slags omkamp, i alle fall har kommunedirektøren tatt en slags hevn, han har låst opp skuffa og gitt politikerne akkurat samme rapport som sist.
Det kan godt være at det blir akkurat like lite debatt denne gangen som sist, men det forhindrer ikke debatten i sosiale medier. Mange har sterke meninger, og selvsagt er de som står nærmest mest engasjert, de som bor på tettstedene som står i fare å miste noe.
I debatten presenteres det mange ulike meninger og påstander, og også tall. Vi har tatt et dypdykk til tall fra Statistisk sentralbyrå og Grunnskolens informasjonssystem for å skaffe fram en del fakta fra skolehverdagen i Hemnes.
Mest oppsiktsvekkende er at lærertettheten i Hemnes gjennom de siste ti år har falt kraftig, både på landsbasis og i Nordland er det stikk motsatt. I Hemnes har hver lærer i gjennomsnitt nå 11,2 elever, mot 8,2 elever for 10 år siden. Årsaken er at kuttene som er gjennomført har fjernet flere lærere enn nedgangen i elevtallene skulle tilsi.
Enhetsleder for opplæring og kultur i Hemnes, Rolf Arne Westgaard, har ansvar for fem skoler med småtrinn, fire skoler med mellomtrinn og tre skoler med ungdomstrinn.
– Er det god nok lærertetthet ved skolene i Hemnes?
– På kommunenivå er det ikke så aller verst, men det er stor forskjell mellom skolene, forklarer han.
Avisa har tatt ut tallene for de ulike skolene, men tallene kan inneholde data som er sårbare der enkeltelever kan identifiseres, vi har derfor valgt å ikke publisere på skolenivå. I debatten har det blitt hevdet at det er de store skolene som må ta kuttene fordi det må være en minimumsbemanning ved skolene, vi kan bekrefte at lærertettheten blir dårligere jo større skolen er, og at ressursbruken pr elev nødvendigvis må være større på de små skolene.
– Voksentettheten har både for Nordland og hele landet økt i denne perioden, samtidig som den har falt kraftig i Hemnes. Har du noen tanker om årsaken til dette?
– Der er svaret enkelt. Det har vært store kutt i Hemnesskolene over mange år, der rammene har blitt «barbert». Det har vært noen hvileår, får det har vært nye kuttrunder. Det er jo derfor strukturendringer og driftsendringer kommer som et forslag, det er stor forskjell på å drifte 1-10 Bleikvasslia og 1-10 Korgen.
| Her finner du samleside for alle saker om skolestruktur. |
Kutt på kutt
Vi tar et nytt dykk ned i tallene, og sammenligner pengene som ble brukt i skolen i 2015 med 2021. Her har skolesektoren fått 8,9 prosent ekstra, problemet er at prisstigningen i perioden var på drøyt 20 prosent, og lønnsveksten enda høyere. Da må det bli mindre penger å drive skole for, naturlig nok.
– Færre elever i skolene betyr mindre overføringer fra staten. Vil dette automatisk føre til mindre penger til skolene i Hemnes, eller er dette noe lokalpolitikerne kan avgjøre?
– Demografi blir brukt for å fordele ressurser, men politikerne kan bestemme. Fyller de på skolebudsjettet blir det mindre penger igjen til å drifte eldreomsorgen, TEK og alle andre oppgaver. Vi drifter nok «skole» for billig i forhold til at vi har 5 skoler, 5 SFO, 5 skolegårder, men det er jo opp til politikere å bestemme strukturen. Kostnadene pr elev øker når elevtallet går ned. Handlingsrommet vår blir begrenset når vi må kutte i personell, og når det skjer noe uventet har vi mindre muligheter til å ta de nødvendige grepene.
– Gjennomføres det tiltak i skolene i Hemnes som ikke er lovpålagt, og som derfor kan kuttes – i så fall hva, og hva koster dette anslagsvis?
– Jeg kan ikke komme på aktiviteter som vi utfører nå som ikke er knyttet opp mot læreplanen og lovverk. Tidligere i en kort periode var det matordning, denne var ikke lovpålagt, men den ble lagt ned.
– Om skolene får nye kutt, hvor mye er det mulig å kutte i personell og samtidig oppfylle de lovpålagte tjenestene i skolen?
– Vi vil slite med å drive lovpålagt. Vi sliter nå med lav grunnbemanning. Det gjør oss ekstra sårbar ved sykdom og fravær. Når det samtidig er svært vanskelig å skaffe vikarer forsterkes problematikken.
– Opplever du at de kutt som har blitt gjennomført de seneste årene har påvirket klassemiljøene?
– Jeg er usikker på å kunne dokumentere dette, men vi sliter med å gjøre «grep» ved atferdsproblematikk, det å dele opp klasser og ha voksne tettere på enkelt elever. Svaret er nok dessverre ja. Vi har brukt mye tid og ressurser på §9A-saker, skolemiljøet, som er viktig, men det går da utover noe annet. Grunnbemanningen betydelig mindre samtidig som oppgavene er flere og større.
Enda færre ansatte
– Innsparingen de opprinnelige forslagene i budsjettet ble ikke vedtatt, hva må dere gjøre nå for å oppnå samme effekt?
– Det utgjør sånn cirka tre stillinger. Vi har sluppet å si opp folk på høsten, for så å ansette igjen i januar, vi trenger forutsigbarhet. Vi søker etter nye ansatte allerede i april fordi det er kamp om lærerne, men disse debattene er ikke bra for rekrutteringen.
– Det har vært mye kritikk mot konsulentrapporten fra 2019 som ligger bak. Blant annet er et tilskudd på en halv million til hver enkeltskole ikke tatt med?
– Det er riktig, dette er et tilskudd som kom i fjor etter at rapporten ble laget, og er ikke med i tallene. Når det gjelder selve rapporten påpekte vi selv da ble klar at noe av tallgrunnlaget var usikkert, og det var leverandøren enig i, det var ikke det de i hovedsak jobbet med.
– Hvordan er skolene i Hemnes egentlig, rent bygningsmessig?
– I Bleikvasslia har de en veldig bra skole, med bra luft og lys. På Hemnesberget skulle vi bygd en helt ny skole, den er i dårlig stand, og gir et arbeidsmiljø som er uverdig. Det påvirker trivselen og læringsmiljøet hvordan skolen er, og en ny skole med 1-7 eller 1-10 er noe jeg skulle ønske vi kunne planlegge nå.
